mandag 28. september 2009

Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager “gal”.



Les innlegget på Wordpress.com:

Atter sensurert – denne gang av Adresseavisen, i mitt svar til artikkel “Kommunaldirektør Tor Åm kalte klager gal

http://bit.ly/9Meif1





onsdag 23. september 2009

De tause, feige, unnvikende og kalkulerende.






Utbredte og kontrollerte ihjeltielser fra beregnende makttopper, fremmer en stadig mer deprivert samfunnsstruktur der knebling og sensur stadig blir mer fremtredende.

Effektiviserings- og kapitaljag kan således påtvinges oss “ukritisk” og helt uten anstrengelser, av sjelløse kapitalsterke aktører som samvittighetsløst og med målrettet effektivitet går inn for å pulverisere livsnødvendige kvaliteter som ivaretakelse, anstendighet, rettssikkerhet, forsvarlighet, moral og etikk. Menneskeverdet er i det hele tatt i opprivende forvitring.

Les hele kronikken her: 

 De tause, feige, unnvikende og kalkulerende


I forbindelse med kronikken, bør leses dette innlegget på Nye Meninger: 

Vår Nye Ytringsfrihet

http://bit.ly/uTXaEt

fredag 18. september 2009

mandag 14. september 2009

Psykopater i lederstillinger.




Les oppdatert innlegg på Wordpress.com:

Psykopater i lederstillinger

http://bit.ly/2EDKau

fredag 11. september 2009

Mener du at maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor bør belyses?





Tusen takk for alle stemmer, og hvis du mener at maktmisbruk som tar plass i offentlig sektor bør belyses, kan du fortsette og stemme på min blogg her en stund til, som du finner hvis du trykker på overskriften til dette innlegget. Da kommer du inn på min blogg; http://sommer17.wordpress.com

Stemmeknapp står nest øverst til høyre i sidefeltet på bloggen. Når du trykker deg inn kommer du til Valgprat.no, og her spør de etter mailadressen din, men dette er bare for å sikre at samme person ikke stemmer flere ganger. Du forblir anonym. Etter at din e-post er sendt inn, mottar du en mail tilbake fra Valgprat.no som ber deg trykke på en link for å bekrefte. Du mottar bekreftelse på registrert stemme etter at dette er gjort. Mulig at mail om bekreftelse vil dukke opp i “spam”-posten din, men den er valid for det.

Håper at du vil gi bloggen min din stemme, og være med på å bidra til at maktmisbruk i Offentlige Etater blir mer synlig, da de politiske bloggere som oppnår flest antall stemmer i løpet av valgperioden vil presenteres på Valgprat.no

Tusen takk skal du ha, fra Jeanine :D

tirsdag 8. september 2009

Blogguniversets Persona Non Grata.


Les innlegget på Wordpress.com:

Blogguniversets Persona Non Grata

http://bit.ly/EBvwK

mandag 7. september 2009

søndag 6. september 2009

torsdag 3. september 2009

Norsk narkotikapolitikk og fattigdom.




Dette er en artikkel som kommer på trykk i magasinet Virkelig nr. 6 2009.

Yngvar Aagaard med innspill og klipp fra Jeanine Horntvedt.

Jeg vil gjerne dele noen tanker om norsk narkotikapolitikk. 

Er det mulig å tenke “ut av boksen” og se om dette kan bidra til å skape endringer?

Hva koster vår narkotika politikk?

Menneskelig sett:

Norge ligger på topp når det gjelder overdosedødsfall. Jeg hører stadig om narkomane som ikke får behandling, verken for narkomani eller andre sykdommer. Ordbruken definerer virkelighetsoppfatningen, og her settes stigma en gang for alle, når narkomane kun blir definert som kriminelle uten at årsakssammenhenger blir tydeliggjort og belyst med den rekkevidde som behøves.

Menneskesynet som derfor legges til grunn for denne gruppen, minner om de holdninger vi en gang hadde overfor de spedalske. Den samme holdningen kommer til syne når det gjelder helsevesenet, med sine mange unnlatelser av adekvat bistand.

Pårørende lider, og står alt for ofte alene i kampen for å berge sine kjære. Narkotika er dyrt og nødvendig for en narkoman. Noen stjeler fra andre borgere og dette er jo synd for dem som rammes. Ofte er egenandelen på forsikringen større en verdien av det stjålne og mange gidder ikke anmelde tyverier.

Ikke har politiet tid heller, i sin streben etter å jage narkomane. 

Noen finansierer sitt eget forbruk med å selge til andre. Her ligger det en motivasjon til spredning og å bygge opp en kundekrets. Kanskje en ungdom som har hatt en krangel hjemme drikker seg full, og opplever å få heroin for første gang i fylla av en hjelpsom langer som må selge 5 gram for å dekke sitt dagsforbruk?

Hva koster egentlig narkotikapolitikken Norge i dag? Burde det tenkes mer helhetlig og utarbeides en grundig analyse av årsak og virkninger? En skremmende stor del av forbrytelsene her i landet er relatert til nettopp narkotika. Vil det gå den veien at vi om ikke alt for lenge vil oppleve lignende forhold her som i USA?

Løsninger

Tenk om vi hadde flyttet denne disponeringen av penger over til psykisk helse, forebygging av misbruk, og skapt et varmere og mer inkluderende samfunn. Kanskje halvparten av kostnadene med å holde narkotika ulovlig kunne vært rettet mot de som har falt eller står i fare for å falle utenfor.

Avkriminalisering har virket positivt i Portugal og Holland så vidt meg bekjent, og løsningen er å omprioritere de ressurser vi til en hver tid har til rådighet. Flere eldre, erfarne politimenn kunne hjulpet mange av de som sliter.

For at vi skulle kunne lykkes med dette, måtte ressursene ha blitt omdisponert i stor stil.

I Mexico sliter de fælt med narkokarteller og kriger. De mener et av hovedproblemene er det høye prisnivået på narkotika. Fjern profitten til haiene ved legalisering. Dermed vil også motivasjonen for spredning av stoffene falle bort.

Kanskje vi i stedet burde fokusere på hvorfor vi skader oss selv med alkohol, narkotika eller på andre måter. Det ligger vel mye problemer i bunnen hos den enkelte, ivaretakelse og samhold er begreper som kommer mer og mer i bakgrunnen i et samfunn som systematisk bygger ned menneskeverdet i sitt fokus på lønnsomhet for kyniske markedskrefter helt ute av kontroll.

Et eksempel satt ”på spissen” men dog reelt;

Store erstatninger for overgrep mot barnehjemsbarn er utbetalt;
Hvorfor ønsker tilsynelatende så mange barn og unge å dø eller skade seg selv? Vil det være på sin plass å resonnere med at dette kan skyldes maktesløshet overfor de brudd som tar plass vedrørende deres rettigheter?

Eksemplene på dette er mange, og kan se slik ut; Først bryter samfunnet barneverns konvensjon og menneskerettigheter og fratar et barn rettferdig rettergang i forbindelse med omplassering. Så blir barnet seksuelt misbrukt på en barnevernsinstitusjon og flykter i rus. Deretter blir barnet straffet ytterligere gjennom kriminalisering, og stigmatisert som kriminell og narkoman. Til slutt, om barnet ikke er med og topper overdose statistikken, nektes barnet (som da vil være voksen narkoman), helse tilbud.

Flere årsakssammenhenger kan kanskje forklares ut fra det følgende:

Fafo-rapporten ”Barnefattigdom i Norge – omfang, utvikling og geografisk variasjon” som ble lagt fram i dag på oppdrag av Framfylkingen og Redd Barna, viser at 27 000 flere barn har blitt regnet som fattige etter EUs målestokk i løpet av de siste seks årene. De legger frem at økningen nå er på hele 47 %, og har vært progredierende gjennom skiftende regjeringer; Et år med Stoltenberg I, fire år med Bondevik og ett år med den rødgrønne Stoltenberg II-regjeringen.

”Barnefattigdommen øker”


Har vi et velfungerende hjelpeapparat? :

Jeanines Blogg; ”Når offentlig sektor misbruker makt”, avdekker i flere innlegg en rekke årsaker som ligger til grunn for uakseptable samfunnsforhold og som ser ut til stadig å være eskalerende, fordi ytringer som dette ofte knebles i det offentlige rom og blir ikke tatt opp i TV-debatter. 

Sosialkriminaliteten som foregår bak lukkede dører er uttalt men allikevel godt skjult, der den florerer i ulike etater og hjelpeapparat som i utgangspunktet er ment å yte hjelp og bistand. Ingen kvalitessikring og intet sikkerhetsnett er providert brukere av slike tjenester;


Fordeler vi oljerikdommen på en tilbørlig måte?;

“Politikere i Norge, gir blanke søren i de 530.000 mennesker som lever under EU sin fattigdomsgrense”, er en av de store debattene som blant annet avdekker uverdige forhold blant flere rettsløse og vanskeligstilte grupper i samfunnet, og som tar for seg flere årsaker som kan ligge til grunn for at flere mennesker havner utenfor “fellesskapet”. 

Her presenteres også gode tiltak og løsninger. 

Debatten er ikke omtalt i riksdekkende medier, men har allikevel vekket enorm interesse der den i løpet av snaue halvannet år har oppnådd langt over 420.000 treff;


Tenk om vi kunne brukt alle de ressursene vi i dag bruker på å jage og stigmatisere syke mennesker og på en håpløs kamp mot smugling og omsetting av ulovlige stoffer, til i stedet å erkjenne årsakene som ligger bak misbruket, og starte med en sterkt påkrevd forebygging i et arbeide for gode løsninger slik at fokuset ble endret mot det å legge til rette for et varmere og mer inkluderende samfunn. Mennesker skal kunne kreve å bli sett på som ressurser og ikke som utgiftsposter. En radikal holdningsendring er altså sterkt påkrevd.

Et reelt regnskap over ny tenkning rundt langsiktige og bærekraftige løsninger måtte ha blitt satt opp, i stedet for å stilltiende godta den destruktive triksingen med tallmagi som stadig tar plass.

Pengene ville kunne ha bidratt til å skape økt trygghet, omsorg og forutsigbarhet. Forebygging av destruktive mønstre i samfunnsstrukturene er vårt eneste håp for å kunne skape en bedre fremtid i et samfunn som inkluderer og ivaretar alle, og som ikke tillater at flere av oss faller utenfor.

Det er på høy tid og tenke ut av boksen, når etablerte tiltak i mange tilfeller ikke evner å bidra med forsvarlig og påkrevd hjelp.

Norge må nå også begynne å rette seg etter de garantier som er innrømmet borgerne gjennom betingelsene i artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter samt grunnlovens paragraf 110c, om å anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig. Og folk skal ha muligheten til og klare å forbedre sin egen livssituasjon.

Det har de mange ganger ikke i dag, under de rådende forhold.

Yngvar Aagaard.

Her tilføyes det som ikke rakk med i artikkelen;

I dag 03.09.2009 settes det ned 179 hvite kors foran Stortinget for å markere antallet overdosedødsfall i Norge i 2008. Korsene skal påminne om de 12.000 sprøytenarkomane i Norge som har det ille, og som har behov for flere akuttavrusningsplasser, et større og mer mangfoldig behandlingstilbud og et langt bedre ettervern.

Vi får håpe at dette sterke virkemiddelet klarer å trenge gjennom tiltaksløsheten bak politikeres festtaler og fagre løfter som enda ikke har blitt innfridd.
http://www.ungevenstre.no/arkiv/artikler/179-hvite-kors-foran-stortinget/

Til slutt vil jeg på det sterkeste anbefale alle mennesker, både de som sliter og de som sitter med makten til å ta en titt på denne videoen fra Fattigdomshøringen 2009. En klok tale fra en modig dame;

Fattigdomshøringen 2009

“The little girl who stopped Norway for 10 minutes with this speech against poverty in Norway. In the panel stands three ministers and five party leaders. On the stand: Johanna Engen, Fattighuset. Event: Fattigdomshøringen 2009.Yongstorget, Oslo 28. august”.