Maktmisbruk ved offentlige kontor. Gjengjeldelser og represalier ved varsling om mislighet: februar 2013

søndag 17. februar 2013

Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!”

MERK: INNLEGGET ER ER KRAFTIG OPPDATERT, OG KAN LESES I SIN HELHET PÅ MIN ANDRE BLOGG:

Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!” – Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen”!

http://t.co/lPadlwHj

Utdrag fra mailer han sendte meg 09.02 – 08.03 og 15.04.2010: Heisan Jeanine

Jeg har nå lastet over alle mailene til et word dokument, det ble på ca. 85 sider med tekst (…)

Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen (…)

Siden jeg ikke representerer deg eller tar betalt blir dette en sak jeg må ta når tiden strekker til, men saken din virker meget interessant bare så det er sagt, så jeg skal lese dette å komme med noen kommentarer (…)

Jeg har lest en del av det du har sendt, og jeg vet ikke helt hva man skal si, man blir jo rimelig paff av dette.

Det er jo veldig mye sjikane og trakassering du er blitt utsatt for i forvaltningen.

Klarer du å dokumentere dette er det jo snakk om ulovlig forvaltningsførsel og myndighetsmisbruk “big time”.

Saksbehandlingen bærer jo også preg av tilfeldigheter, sjikane med mere.

Men din utfordring er å bevise dette på en måte som blir godtatt.

Håper at advokaten som du kontakter hjelper deg i saken.

Og jeg tror at NAV ikke gir seg her med det første, bare etter et brev.

Sannsynligvis må du ta ut stevning og så havner dette i retten, om du orker å forfølge dette.

Kanskje kan Sivilombudsmannen være et alternativ, om han ser på saken vil du få en liten test på hvordan den står.

Her bør du rådføre deg med advokaten din, som du eventuelt har.

Har dessverre ikke noe mere å si enn at dette er rystende lesing, og lykke til med saken om du velger å forfølge den.

Mvh (…)

Fra Advokatens første mail til meg 09.02.2010:

Hei Jeanine, jeg lovet deg at jeg skulle lese bloggen din å komme med noen kommentarer. Her er noen.

Merk at dette er en kort gjennomgang av bloggen, har ikke hatt tid til å lese alt, særlig ikke de mange henvisninger og dokumentasjonsgrunnlag du viser til (…)

Vil allikevel si at din blogg gjorde et inntrykk.

Du skriver godt og har gjort grundige undersøkelser og betraktninger rundt dette.

Det er å håpe at denne saken ikke er representativt for NAVs saksbehandling. I så fall er dette svært betenkelig.

Jeg vil også presisere at jeg ikke har foretatt en selvstendig gjennomgang av faktum i saken.

Jeg bygger med andre ord på det faktum som du opplyser om. Så jeg må nødvendigvis være litt generell her.

1. Forholdet til vilkårlighet fra NAV.

Vilkårlighet i saksbehandlingen er et lovbrudd.

Den såkalte myndighetsmisbrukslæren setter forbud mot vilkårlighet.

Borgerne skal behandles likt i forhold til loven.

Unntak aksepteres ved forskjellsbehandling om det finnes saklige grunner for forskjellsbehandling.

Om det her kan føres bevis/grunnlag for vilkårlighet er dette i strid med loven.

2. Forholdet til straff og gjengjeldelse.

NAV kan selvsagt ikke nekte ytelser eller tilbaketrekke vedtatte ytelser på grunn av et ønske om å straffe bruker, gjengjeldelse og hevn mot bruker er ulovlig.

Alle borgere har rett til lovens ytelse om lovens vilkår for oppfyllelse av ytelsen foreligger.

Dersom NAV ikke fatter et vedtak om en konkret ytelse på bakgrunn av gjengjeldelse etc. er dette usaklige hensyn/utenforliggende hensyn som ikke er gyldige i forhold til rettsanvendelsen.

Grunnlaget for dette søkes også i den såkalte myndighetsmisbrukslæren.

3. Jeg regner med at du allerede vet dette, men jeg vil også nevne på et mer generelt grunnlag at forvaltningsloven har flere bestemmelser som gjelder NAVs plikt til å utrede saken tilstrekkelig, begrunne sine vedtak samt gi deg nødvendig informasjon og veilede bruker.

4. Forholdet til maktmisbruk og myndighetsmisbruk.
Også dette er selvsagt ulovlig og i strid med myndighetsmisbrukslæren i forvaltningsretten.

Det er for meg vanskelig å si noe mer fornuftig om dette nå.

Som nevnt har jeg bare hatt liten tid til å sette meg inn i bloggen.

Har lest 2-3 timer i bloggen.

Trenger mer tid om jeg skal gå igjennom alt som nevnt.

5. Forholdet til trakassering, falske forklaringer med mer.

Dette er et så vidt omfattende og bevismessig vanskelig tema som jeg ikke sier noe om her. Jeg håper at denne korte gjennomgangen var til noe til nytte. Vi holder dialogen videre. Jeg følger også med i NAV gruppen som du administrerer, her er det mye gode innspill og nyheter for oss som jobber med NAV saker.”
(NAVGRUPPA):

FB-gruppa NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned

http://on.fb.me/11PPO0J

Denne Advokaten mente at han ikke hadde den nødvendige ekspertise som måtte til i en sak som denne, og representerte meg således ikke.
Ca. 28 andre Advokater nektet også etterhvert å ta saken på forespørsel fra meg.
Jeg gikk derfor til sak alene og tok ut stevning i Tingretten, men ble raskt stanset av dommeren som tok hensyn til motpartene i saken som hevdet at de ikke for sine bare liv klarte å forstå hva det var saken handlet om, og på det grunnlag krevde at jeg i fortsettelsen av denne måtte stille med prosessfullmektig – hvilket de alle var godt kjent med at jeg ikke hadde klart å oppdrive.

Regjeringsadvokaten 31.01.2011:

Ingenting i disse dokumentene tilsier at saksøker har blitt trakassert.

Motpartene ble blant mye annet bedt om å lese serien i 6 deler (linket til under), hvorfra jeg selvsagt også hadde trukket ut passasjer og redegjort for innholdet eksplisitt. Informasjonen ble naturligvis drøftet og knyttet opp mot et omfattende materiale av lov- og regelverk som var brutt med i henhold til saken!

Allikevel overså partene totalt hele bevisføringen, og anførte beleilig at de ikke begrep noe som helst!

27.01.2011 hadde jeg skriftlig opplyst dommeren om at bevis i saken i form av lydopptak av myndighetsmisbruket fortløpende ville bli oversendt Tingretten.

Samme dag som de fire første bevisopptakene forelå på dommer Ingmar Nestor Nilsens bord og han hadde hørt gjenom dem – hvilket var 07.02.12011, skriver han brevet der jeg ble pålagt å stille med prosessfullmektig innen 21.02.2011 for at saken ikke skulle avvises!

Jeg klarte altså ikke å oppdrive sådan , og rettssaken mot Nav ble stanset.

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Overnevnte viser innledningen til min opprinnelige varsling om grove lov- og regelbrudd i forvaltningen Bydel Nordstrand som jeg i første rekke sendte fungerende Helse- og sosialombud K. Halvorsen 04.03. 2010 med kopi til en god rekke andre instanser.

Da hun fullstendig ignorerte denne og unnlot oppfølging med delegering til relevante myndigheter som jeg der ba om, laget jeg en serie i 6 deler her på bloggen, som bygger på deler av de 19 vedleggene som fulgte varslingen:

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen:

Del 1 – Utdrag:

“Jeg forventer at utreder er kjent med hvilke opplysninger i klagen som vil være relevante for Ombudet å reagere skarpt på.

Jeg ber videre om at Helse- og Sosialombudet må delegere myndighet for behandling av de klagepunkter som Ombudet selv ikke har myndighet til å gå inn i eller håndtere, til øvrige klageinstanser som har mottatt kopi av denne klagen – eller til andre relevante aktører jeg har glemt å oppføre her, for samarbeid som leder til best og hurtigst mulig behandling og effektuering av gode løsninger for meg og min sak da jeg selv ikke er kjent med gangen i dette.

Herunder hører også kravene om at fem personer i Forvaltningen må fratre sine stillinger (…)

http://bit.ly/UWJSJI

Del 2

http://bit.ly/d23aa8

Del 3

http://bit.ly/cvsadn

Del 5

http://bit.ly/cdYGKF

Del 6

http://bit.ly/9V1i2P

NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.

http://bit.ly/aD9pT9

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv

Les mer på hovedside blogg, der står også listet opp omfattende redegjøring for myndighetsmisbruket fra Nav Arbeid:

http://sommer17.wordpress.com/

Nederst i følgende post vises et lite utvalg aktører som har fått oversendt min sak med forespørsel om belysning, med påfølgende konsekvent ignoranse gjennom flere år – uten unntak:

Om meg – Del 2:

http://bit.ly/zKYewd

GOOGLEPROFIL – Litt om min bakgrunn samt klipp fra flere bloggposter:

http://bit.ly/UEVZMD

http://bit.ly/Vi8uyZ

Pågående serie:

Sviktet av folkets politiske ombudsmenn Del 1: Karin Andersen.
Del 2 – FrP- politiker Laila Marie Reiertsen.

http://t.co/9ls1UCKk

Tone J. Brekke

Ordførerkandidat for Nannestad FrP

Mine hjertesaker :

(…) De siste 4 årene har vi som lokalpolitikere og ombudsmenn blitt kontaktet av mange brukere som har kommentarer på hvordan tjenestene blir levert (…)

Våre erfaringer som ombudsmenn for innbyggerne har vist oss klart og tydelig at brukerne av tjenester er redde for å klage – man er redd for at situasjonen for deres sak skal bli enda verre.

At saksbehandlerne skal ”hevne” seg.

Dette har vi sett både i byggesaker, sosialsaker, skolesaker og saker som har dreid seg om omsorg av pårørende (…)

http://bit.ly/X4BEko

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

fredag 15. februar 2013

Sviktet av folkets politiske ombudsmenn Del 1: Karin Andersen.

Del 2 som utgis om få uker, vil dreie seg om FrP- politiker Laila Marie Reiertsen.

Ombudsmenn for folket

http://bit.ly/XBXaAo

Rb.no 15.11.2011:

“Politikerne må alltid huske hvem de er til for. Våre politikere må aldri glemme at de er valgte ombudsmenn for folket.

Kari Kjønaas Kjos (Frp) er et eksempel til etterfølgelse i så måte. Hun har i en årrekke tatt opp den lille manns sak (…)

Folkevalgte, enten det er på lokal- eller riksplan, må aldri miste ombudsrollen overfor landets innbyggere av syne.

Det er lov å engasjere seg i enkeltsaker.

De folkevalgte er til for folket – og ikke omvendt”

http://bit.ly/UvYqiT

Jeg trodde Karin Andersen (Ap) var en dame det sto uerhørt respekt av – siden hun så ut til og ta fattigdomsproblemet på alvor og selv valgte å leve på minste sosialhjelps norm en ringe måned “i solidaritet” med landets fattige ut fra oppriktig bekymring rundt forholdene for noen år siden.

Hun så seg nødt til å avbryte forsøket:

13.07.2006: “Topp-politiker sultet på sosialhjelp”

http://bit.ly/dmy6yx

14.07.2006: Fattige får 2540 kr for lite

SV-er måtte gi opp sosialstøtte-forsøk

I et intervju med TV 2 Nettavisen torsdag fortalte stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) at hun selv hadde prøvd å leve på sosialstøtte, og at det ikke var mulig å leve for 4270 kroner etter at husleie og strøm er betalt.

Mørkved er skuffet over at den rødgrønne regjeringen ved tre anledninger har latt være å øke sosialsatsene (…)

http://bit.ly/b8Ftk6

Troverdig stunt, dog – absolutt! Jeg vandret på limpinnen – I flere ÅR!

Etter (eller i) et innlegg fra henne på Facebook 09.11.2010 om noe av det samme tema, svarer jeg henne offentlig på veggen hennes, opplyser om maktmisbruket jeg har erfart fra det offentlige, og linker til bloggposten som sammenfatter dette i detalj!:

Forbrytelser i offentlig tjeneste – Forbrytelser uten straff

http://bit.ly/dmtf1N

Jeg skriver: “Hei. Jeg håper at du vil ta deg tid til å lese om et aldeles utenkelig myndighetsmisbruk som pågår i forvaltningen.

Alle påstander er dokumenterte i form av omfattende lydopptak gjennom flere år.

Jeg håper at avsløringene endelig vil kunne avstedkomme endringer av en svært usunn og forhistorisk praksis som indirekte tillater knebling av de individer som blir rammet av ulovlighetene.

De såkalte “klageinstanser” vi har, er i prinsippet ingenting verd.

Man når overhodet ikke frem, og man vil miste livet som ytterste konsekvens av behandlingen.

I posten “Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial”

http://bit.ly/bMLPNv

– vises frem hvordan Nordstrand Sosialsenter velger å møte meg når jeg søker om nødhjelp en gang for mye.

Det gjør jeg, med begrunnelsen at jeg har levd såpass mange år på minstenorm (28 måneder) at min helse er i alvorlig fare, og jeg legger ved kvittering på mat jeg har vært nødt til å kjøpe for å opprettholde forsvarlig kosthold. Nødhjelpen avslås (hvilket jo ikke er så enestående i seg selv mht. hvordan mange andre blir behandlet, dog meget spesielt).

De (sosialen) svarer meg i stedet med – som diabetiker med en rekke andre sykdommer, og utposjonere kr. 500 av mitt eget fremtidige livsopphold slik at dette blir tilsvarende mindre, noe de krever at jeg skal leve på i hele 9 dager!

Så blir det månedlige livsoppholdet (som de allerede tidligere hadde delt opp i 2 rett etter at jeg hadde bekreftet at jeg var blitt akuttinnlagt ved Ullevål Sykehus hele tre ganger etter hverandre på grunn av høyt blodtrykk og søkte nødhjelp) – delt opp i ukentlige posjoneringer, noe som medfører at jeg hver måned vil ligge kr. 440 under minste sosialhjelps norm.

Deretter kan leses om “regnestykket” Birgitte Mølstad – teamleder ved kontoret satte opp for meg, der hun (ufrivillig og tapet) beviser at de rett etterpå underslår hele fem dager av mitt livsopphold – og blånekter for at dette er gjort.

Da jeg i telefonsamtale konfronterer sosialsjef Vildgun Steinhaugen med dette etter å ha sendt henne “regnestykket” over mail, svarer hun meg ordrett (tapet):

Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.

“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN”!

Fylkesmannen satt selvsagt inne med kunnskap om alt det overnevnte, men valgte allikevel å gi sosialkontoret medhold i at utposjoneringen av mitt livsopphold hver uke skulle fortsette!

Jeg velger å sende denne informasjonen til akkurat deg, på grunn av at du var den av alle politikere som sa deg villig til å leve på minste sosialhjelps norm i en måned for å kunne avgjøre om dette medførte forsvarlighet. Du så deg nødt til å avbryte forsøket.

Dette kan leses i posten:
Er arbeidssøkere og trygdede arbeidssky, eller er de nektet grunnlovsfestede rettigheter?

http://bit.ly/J8hRG

Det siste påfunnet til sosialkontoret, er å avslå en dyr undersøkelse (kr 798) som jeg bør ta nå akutt, da jeg har blitt såpass syk at jeg ikke klarer å holde på maten lenger.
Derav virker ikke medisiner som de skal, som jeg tar for diabetes og høyt blodtrykk. Dette har jeg for en tid siden informert skriftlig om til de som her ga avslaget, sosialsjefen samt Fylkesmannen.
Erklæring fra min fastlege som bekreftet påkrevd undersøkelse ble lagt ved som dokumentasjon, men – avslag! Jeg får kun utbetalt drøye 1200 hver uke. Av dette er sosialkontoret kjent med at 190,- går bort i Flexikort hver uke da jeg går til behandlinger for lymfeødem i byen. Jeg betaler også månedlige avdrag på fasttelefon og internett som jeg er avhengig av, lege, forsikringer, tv, medisiner og dyremat.
Da er ca. 1500 igjen i måneden til mat – under 400 kroner uken.
Det er ingenting igjen til livskvalitet (sosialt liv) forøvrig.
Jeg dør, forhåpentligvis ikke i dag, kanskje ikke i morgen – men utpiningen bidrar helt klart til at jeg har store og unødige lidelser og smerter, og den vil ta livet mitt alt for tidlig.
Skadene jeg allerede har pådratt meg ved denne langvarige behandlingen vil bare eskalere, og de vil være irreversible.
Svært mange makttopper leser min blogg, mange har også blitt skriftlig orientert om forholdene:
KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

(Jeg innskyter – Her hadde jeg faktisk glemt at en av alle aktører jeg sendte varslingen til, nettopp var Første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen – fullstendig uten respons eller noen som helst form for tilbakemelding. Men det hadde jeg rent glemt i smerter og kaos når jeg skrev på veggen hennes!)

(Forts): Men som du ser, så er det overhodet ingen hjelp å hente noen steder fra. Det er rett og slett ingen vei ut for en som har gått ut og varslet om grovt misbruk av myndighet i forvaltningen. Alle samtaler og møter på min blogg er tapet med svært god lydkvalitet.

Jeg spør deg herved om jeg kan få en samtale ved ditt kontor – snarest mulig.

Intet svar fra Andersen på en lang stund.

Da skriver jeg på veggen hennes:

“Jeg er ikke så rent lite sjokkert over ditt fullstendige fravær av respons på mitt spørsmål etter at jeg har beskrevet en rimelig uholdbar situasjon og orientert om grovt misbruk av myndighet i offentlig forvaltning. Landets innbyggere har faktisk rett til å kreve personlig møte med politikere på Stortinget.”

Andersen svarer: “Forstår at du har det vanskelig og at du blir irritert over å ikke få respons med en gang.

Min hverdag er imidlertid slik at det kommer ca 50 henvendelser hver dag om personlige møter og det lar seg rett og slett ikke gjøre å møte alle. Ogjeg makter heller ikke å svare på alle henvendlser for døgnet strekker ikke til. Derfor jobber jeg for å få til et brukerombud i NAV og for rettshjelpsordninger for vanskeligstilte, der en kan få hjelp med sin konkrete sak.

Jeg kan heller ikke gripe inn i saker.

Det har jeg ikke myndighet til.

Men jeg er med på å bestemme reglene som skal gjelde.

Din sak er veldig komplisert og lang og den krever ekspertise.

Derfor ber jeg deg om å ta saken din opp med Siviombudsmannen. De har til dete til oppgave.”(Sitat fra Andersen slutt)

Jeg svarer: Nei Andersen, jeg er slett ikke “irritert” det skal du ikke tillegge meg – jeg ble først sjokkert, noe som jeg også ga uttrykk for og som signaliserer noe helt annet enn det du fremstiller, men hentet meg fort inn igjen da det gikk opp for meg at her var bare enda en politiker uten ønske om å sette seg inn i en aldeles horribel varslingssak om grovt myndighetsmisbruk i offentlig forvaltning og ta en samtale med meg om det.

Realiteten er at jeg her beskriver for deg en særdeles utmattende kamp med det offentlige som jeg har levd under og dokumentert hendelsesforløpet i over flere år, men du har angivelig ikke “kapasitet” til en gang å ta en samtale med meg om dette, og sitter heller ikke en gang inne med såpass anstendighet at du tar deg tid til å klore ned et par linjer til meg i tilbakemelding for utdrag av myndighetsmisbruket og helsetilstand som jeg informerer om.

Jeg beskriver for deg en helsesituasjon som er svært bekymringsverdig, og linker til et innlegg på bloggen min der jeg fremhever din innsats med å frivillig leve på minste sosialhjelps norm i en måned.

Dette klarte du ikke fordi det var direkte helsefarlig, og måtte avbryte.

For sammenlikning tilkjennegir jeg for deg at jeg som diabetiker med høyt blodtrykk og en rekke andre sykdommer nå har levd på minstenorm i hele 28 måneder noe som jo vil være ganske spesielt i et hvert henseende og “verdig” en politikers oppmerksomhet.

Når jeg klager til Sivilombudsmannen vil det i tillegg ta svært lang tid før det foreligger svar i saken og jeg har behov for assistanse allerede “i går”, noe du vet like så godt som jeg.

Det hadde defor ikke vært for mye å forvente at du i alle fall innvilget meg en samtale, og omtalte i pressen de kriminelle forhold jeg varsler om som råder ved Nordstrand sosialsenter slik at noen kunne få opp øynene og hjelpe.

Jeg sitter inne med lydopptak av alle møter og telefonsamtaler som er gjengitt på min blogg, så dette burde ikke være umulig å få til.

Tvert i mot.

Robert Eriksson (Frp) har flere ganger tatt i mot utmattede borgere som er avhengig av tjenester fra det offentlige og informert i avisen og på Stortinget på deres vegne om det misbruk av myndighet som de har erfart (uten å ha bevis i form av lydopptak i bunn), vært deres talsperson og krevd svar og endringer.

Skal dette være helt umulig for deg å få til?

Jeg opplever således at dette ikke står på kapasitet – men vilje siden saken er kjent og såpass graverende.

Det er en sterk historie jeg gir deg, men når jeg et par timer senere går inn (på Andersens vegg på Facebook) for å sjekke hva du har svart meg, så finner jeg ikke det.

Du har derimot mottatt en “apps” i form av en rose noen har gitt deg, og du svarer omgående: “tusen takk. Trengte det nå”

Dette ble jeg heller ikke “irritert” over Andersen – det gjorde meg bare kvalm!

Men hun holder nå på som vanlig, der hun er hjertelig til stede ved en rekke anledninger og hyggelige sammenkomster med kaffe, lunch og kaker for å “samtale” og utviser tilsynelatende stor medmenneskelighet i den sedvanlige godt betalte svadaføringen og innlærte retorikken hun har svimlet rundt i en god rekke år – skuespill som aldri og reelt giver brød på bordet til de rettsløse forvaltningsrammede hun angivelig er satt til å hjelpe:

05.09.2011: Stortingsrepresentant Karin Andersen hos Stabburshella

(Utdrag): Andersen er med i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget og er spesielt oppteken av fattigdomsproblem. Ho har blant anna tett kontakt med Eddi Eidsvåg og «Pøbelprosjektet», og andre prosjekt som bidreg til å gje folk tru på at endring er muleg. Ho er oppteken av sosialt entreprenørskap, og av at det må vera rom for offentlege tenester «å tenke litt annleis» i møte med folk som treng hjelp for å kome ut av fattigdom, rusmisbruk eller andre vanskelege situasjonar, opplyser Berit Synnøve Øygard, prosjektleiar i «Valdres Viser Veg».

http://bit.ly/X4qq1k

Legg merke til utsagnet fra Andersen i Glåmdalen avis som komiteens medlemmer fremhever, der hun uttaler:

“Videre må vi se på hvilket erstatningsansvar etaten bør ha for ekstrautgifter folk kan få hvis pengene ikke kommer i tide. Ekstrautgifter om regninger ikke blir betalt i tide, er det rett og rimelig at Nav dekker“.

Se dette munnhellet opp mot forslaget hun vitterlig vedtar en tid senere:

“På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å innføre en rett til utbetaling for søkere av trygdeytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for saksbehandlingen overskrides av forvaltningen.”:

Vedlegg

Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 31. mars 2009

Vurdering av representantforslag nr 56 (2008–2009) fra representantene Duesund, Dåvøy og Tørresdal – Forsterkede brukerrettigheter ved søknader om trygdeytelser

Jeg viser til brev av 19. mars 2009 hvor Arbeids- og sosialkomiteen ber om en vurdering av forslaget i dokument nr. 8:56 (2008–2009).

I dokument nr. 8:56 (2008–2009) foreslås det at det innføres en rett til utbetaling for søkere av trygdeytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for saksbehandlingen overskrides av forvaltningen (…)

Flertallet viser til at Arbeids- og velferdsetaten prinsipielt etter alminnelige erstatningsmessige regler er ansvarlig for det økonomiske tap den enkelte bruker måtte oppleve som følge av lang saksbehandlingstid.

Hvor lang tid forvaltningen kan benytte ved behandlingen av en sak, er beskrevet i forvaltningsloven, som angir at saker skal avgjøres uten “ugrunnet opphold”.

I praksis medfører dette at det skal svært mye til før det offentlige kan sies å ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i slike saker (…)

Flertallet viser til at forskjellige modeller som ville utvidet Arbeids- og velferdsetatens ansvar ved lang saksbehandlingstid ble vurdert i forbindelse med arbeidet med St.prp. nr. 51 (2008-2009), men at det gjenstår å utrede og vurdere ulike elementer og avgrensninger i en slik eventuell ordning.

Som eksempel kan nevnes om det kan være fare for at ordningen vil medføre et press på etaten om å fatte ytelsesvedtak uten at det er gjennomført tilstrekkelig kontroll. En eventuell erstatningsordning må fungere innenfor en forsvarlig økonomiforvaltning og fylle rettsikkerhetsperspektivet.

På denne bakgrunn mener flertallet det ikke er hensiktsmessig å innføre en erstatningsordning nå, men vil be Regjeringen vurdere dette som en del av det pågående arbeidet med gjennomgang av klage- og ankemuligheter i Arbeids- og velferdsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til de mange oppslag i media om uakseptabel lang saksbehandlingstid ved flere Nav-kontor.

I tilfeller hvor man står uten noen trygdeytelse, medfører dette et betydelig økonomisk problem for den enkelte.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev av 31. mars 2009:
“Det er etter min vurdering mer hensiktsmessig å benytte Arbeids- og velferdsetatens ressurser til å redusere saksbehandlingstidene og øke kvaliteten i saksbehandlingen, fremfor å lage nye ordninger for å bøte på problemene med forsinkede utbetalinger.”
Dette utsagnet fra statsråden kan lett oppfattes som at Regjeringen ikke har forståelse for at folk ikke er i stand til å greie seg i månedsvis uten inntekt.
Disse medlemmer støtter imidlertid statsråden i at det er viktig at man nå ikke innfører nye ordninger som vanskeliggjør eller forsinker saksbehandlingen i Nav, samtidig som disse medlemmer er opptatt av at brukere av Nav innehar nødvendige rettigheter.
Statsråden viser videre til at det faktisk er innført og er planlagt innført en del regelendringer som sikrer noen av Navs brukere.
Disse medlemmer viser videre til et oppslag i Glåmdalen den 3. april 2009 hvor komitéleder Karin Andersen (SV) blant annet uttaler:
“Videre må vi se på hvilket erstatningsansvar etaten bør ha for ekstrautgifter folk kan få hvis pengene ikke kommer i tide. Ekstrautgifter om regninger ikke blir betalt i tide, er det rett og rimelig at Nav dekker”.

http://bit.ly/Vbl1sB

(Men legg merke til hva Andersen vitterlig uttaler og nedtegner i protokoll litt senere)

(Forts): Disse medlemmer støtter en vurdering av problemstillingen fremsatt av komitéleder i Glåmdalen den 3. april 2009, som ytterligere forsterkes av komiteens flertall; medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som i sine merknader skriver:

“I praksis medfører dette at det skal svært mye til før det offentlige kan sies å ha opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt i slike saker.”
Dette, sammen med at noen forbedringer er innført, og det store antall saker som disse medlemmer er blitt gjort kjent med via presse eller personlig, gjør at disse medlemmer imøteser en “opprydding”.

Det konstateres at regjeringspartiene ikke ønsker en forbedring av rettigheter, men ser seg fornøyd med kun en gjennomgang.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dette blir for passivt under de rådende forhold.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
“Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av rettighet for søkere til trygdeytelser for utbetaling av ytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides av forvaltningen.”
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
“Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om innføring av et erstatningsansvar for søkere til trygdeytelser for utbetaling av ytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for behandling av søknad overskrides av forvaltningen, og hvor søker har pådratt seg ekstrakostnader grunnet forsinkelsen”
Representantforslag om å forsterke brukerrettigheter ved søknader om trygdeytelser
Dokument nr. 8:56 (2008-2009), Innst. S. nr. 215 (2008-2009)
Tilhører sak
Representantforslag om å forsterke brukerrettigheter ved søknader om trygdeytelser
Vedtak 331
Dokument nr. 8:56 (2008–2009) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy og Bjørg Tørresdal om å forsterke brukerrettigheter ved søknader om trygdeytelser – vedlegges protokollen.

http://bit.ly/V5j4cW

Andersen & Kjos uttaler:
Det er flere hensyn som taler mot ordninger tilsvarende den som skisseres i forslaget. For det første vil en tilståelse av en midlertidig ytelse, uansett utforming av vilkårene for ytelsen, kreve økte saksbehandlingsressurser. Det vil derfor være fare for at ordningen vil medføre ytterligere forsinkelser av behandlingen av de ordinære ytelsene. Det vil også være usikkert om man vil kunne behandle søknaden om den midlertidige ytelsen vesentlig raskere enn den opprinnelige søknaden.
For det andre vil forvaltningen av en ny ytelse påføre etaten betydelig merarbeid i forbindelse med etterkontroll og etterbetaling/krav om tilbakebetaling. Lang saksbehandlingstid kan også komme av manglende medvirkning fra søkeren.
Det vil være en betydelig risiko for at man iverksetter ordninger som gir insentiver til brukere om ikke å medvirke i opplysningen av egen sak. I enkelte tilfeller vil det også kunne være vanskelig å fastslå fra hvilket tidspunkt den lovhjemlede saksbehandlingstiden begynner å løpe.
Videre vil det kunne være fare for at ordningen vil medføre et press på etaten om å fatte ordinære ytelsesvedtak innenfor de gitte frister, uten at det er gjennomført tilstrekkelig kontroll. En slik utvikling vil kunne forpurre en forsvarlig økonomiforvaltning, og være betenkelig ut fra et rettsikkerhetsperspektiv.

På denne bakgrunn mener jeg at det ikke er hensiktsmessig å innføre en rett til utbetaling for søkere av trygdeytelser når nærmere fastsatte tidsfrister for saksbehandlingen overskrides av forvaltningen.
Etter min mening er det mer hensiktsmessig å følge opp de forslag som er fremmet i St.prp. nr. 51 (2008–2009).
Forslagene skal primært gjøre Arbeids- og velferdsetaten i stand til å redusere saksbehandlingstidene for de sentrale trygdeytelsene.
Samtidig endres regelverket til brukernes fordel på områder hvor dette kan gjøres uten at det går ut over kvaliteten på vedtakene eller påfører Arbeids- og velferdsetaten ekstra arbeidsbyrde”.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 5. mai 2009
Leder Karin Andersen
Ordfører Kari Kjønaas Kjos

http://bit.ly/13DUepv

14.08.2007 – TOTUSENOGSYV:

Skal bli bedre, vet bare ikke hvordan

Det er viktig for Regjeringen å bedre rettssikkerheten for sosialklienter. Men man vet ikke hvordan, eller når, man blir ferdig med arbeidet.

“Det er viktig for oss å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsklientene når vi nå gjennomgår lovverket i forbindelse med NAV-reformen, sier statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Laila Gustavsen (Ap) (…)

Ligger det da i kortene at dere må endre dagens lovtekst, all den tid sosialtjenestelovens bestemmelser er dårligere enn forvaltningslovens?

Jeg vil ikke konkludere rundt det i media. – Hva er argumenter for og mot en omfattende lovendring? – Bernt-utvalget som har utredet dette, er delt i sine konklusjoner.

Vi er opptatt av å bedre rettssikkerheten for sosialhjelpsmottagere.

Derfor ser vi i første omgang på internkontroll og tilsyn, og har nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere dette, svarer Gustavsen.

Når skal gruppen konkludere?

Det er ikke helt klart ennå. Men hvis vi fremmer lovendringer, vil vi gjøre det i løpet av denne stortingsperioden, svarer hun.”

http://bit.ly/PzprmU

Vedrørende Andersens monumentale løgn:

“Jeg kan heller ikke gripe inn i saker. Det har jeg ikke myndighet til.“:

Marianne Borgen (SV) sitter i Oslo Bystyre, hun er medlem i Helse- og sosialkomiteen, og la ut dette på sin FB-status onsdag 28.03.2012 (utdrag):

“Idag har jeg sammen med flertallet i Bystyret bedt om at Aud Kvalbein bidrar til at funksjonshemmede i Oslo får et fleksibelt tilbud, les brevet! “

Til Byråd Aud Kvalbein “Vi vil med dette brevet rette en innstendig oppfordring til byråd Aud Kvalbein om umiddelbart å ta de nødvendige grep overfor bydel Nordre Aker for å sikre at Stine Machlar får bevilget flere brukerstyrt personlig assistanse (BPA)-timer, slik at hun ikke må avbryte studiet hun er i gang med (…)
Eksamen er nært forestående, men siden Machlar nå mangler BPA-timer står både eksamen og videre studier i fare. Hvis Machlar ikke kan fullføre studiet vil ikke Lånekassen omgjøre studielånet til stipend. Får hun ikke fullført utdanning vil hun kunne miste muligheten til å komme seg ut i arbeidslivet og til å gi noe tilbake til samfunnet. Alternativet kan være et liv på trygd (…) (Sitat slutt)

Jeg stiller Borgen følgende spørsmål i samme statusoppdateringsrekke:

Jeanine Horntvedt Så politikerene KAN altså gå inn i enkeltsaker – hvis de virkelig vil!

Marianne Borgen Enkeltsaker viser oss ofte hvordan hvirkeligheten fungerer…derfor er kjennskap til enektlsaker viktig. men Bystyret kan ikke fatte vedtak om enkeltsaker…på personnivå….men vi kan peke på systemfeil…som i neste omgang kan være svært viktig for enkeltpersoner.

Jeanine Horntvedt Javel. Har du da noe svar på hvorfor min groteske og særdeles veldokumenterte sak mot Nav – hvis sannhetsgehalt er understøttet via lydopptak – aldri har blitt verdiget et pennestrøk enda denne ble sendt en god rekke makttopper?

(Intet svar)…

Erik Bye om politikere

“De er folkets tjenere!

De skal stå i givakt!

For oss!

I Demokratiet!

Det er noen av dem som tror at de har blitt HERRER!

Men der tar de faktisk feil!

Der må de en gang LÆRE at de tar feil!”

http://bit.ly/RRVS33

STORTINGET

Om Grunnloven

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike.

Grunnloven slår fast at det er folket som legitimerer makten

http://bit.ly/X7LRMA

Kongeriget Norges Grundlov, given i Rigsforsamlingen paa Eidsvold den 17de Mai 1814,

C. Om Borgerret og den lovgivende Magt.