NOTATER 23.11.09. “Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes”?
Utdrag; “Manifest senter for samfunnsanalyse vil i dette notatet gjennomgå erfaringer fra et utvalg virksomheter som har lykkes med å redusere sykefraværet.
Ingen av disse fire suksessene er bygd på en strategi av Civitas type straffesystemer (karensdag) som rammer alle fordi det finnes noen få som kan tenkes å jukse.
Ingen av prosjektene bygger på mistillit til legene.
Alle disse virksomhetene – private og offentlige har maktet store reduksjoner i sykefraværet helt uten å presses med økt sykelønnsbelastning for arbeidsgiver (…)
11.03.2009 – Alle fortjener kjøpekraft
(…) Du og de fleste politikere ynder å fremstille det som om valget står mellom sofaen og fulltidsjobb på det åpne arbeidsmarkedet.
Det er en skamløs fortegning av virkeligheten.
Det er alvorlig fysisk og psykisk sykdom og funksjonshemning, hjemløshet, overdoser og selvmord som er motsatsen til gullklokken og full opptjening.
Og mellom disse ytterpunktene finnes det et hav av enkelthistorier, skjebner og en rekke humanistiske standpunkter.
Synd for deg.
Men det ser dessverre ikke ut til at dette interesserer deg og partiet ditt.
Det er synd for oss, som blir holdt nede av et uforutsigbart helse- og sosialbyråkrati (…)
05.11.2010 - Høybråten tar et oppgjør med rødgrønn sentralisering
Byråkratiske skrivebordsplaner og drømmen om velfriserte statlige strukturer overkjører folks ønsker og undergraver lokalsamfunnene.
Hensynet til brukerne blir underordnet hensynet til systemet.
Store reformer som NAV-reformen, politireformen og sykehusreformen er blitt reformer for systemets skyld, ikke for menneskenes skyld.
Her finner man gjerne politikkens høyreside og venstreside sammen.
Bare sentrum kan målbære en sunn folkelig skepsis mot denne elitepregede sentraliseringsbølgen , sa KrF-lederen da han talte til partiets landsstyre i Oslo fredag.
Hehehe… 03.11.2010 – Forvaltning for velferd
Alle må vi ta inn over oss den urovekkende situasjonen mange står oppe i (…)
Vi kan ikke fortsette å øke offentlige utgifter i den takten vi har gjort de siste årene (…)
Er forvaltninga organisert på den mest fornuftige måten?
Er oppgavene løst så effektivt som mulig?
Kan kvaliteten på det som skal leveres bli bedre?
Sånne spørsmål er det nødvendig å stille hele tida, og særlig når det økonomiske handlingsrommet blir mindre.
“Vi er innbyggere, ikke brukere og klienter”…
Fornying med innbyggerne i sentrum
Tale/artikkel, 20.03.2007
Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys
(…) Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov.
Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet.
Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og hvordan tjenesten oppleves.
Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.
Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill.
Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår.
Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere.
Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter.
De skal lyttes til og tas på alvor (…)
11.10.2010: Aggressive kutt for uføre
Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil tenke smartere rundt uføreordningene i Norge.
Jeg er enig, ikke minst må vi tenke smartere enn det Bjurstrøm foreløpig har fått til.
Bjurstrøms utspill om «smart-jobber» virker som et bevisst forsøk på å snu uføredebatten bort fra det den virkelig bør handle om, nemlig det at Bjurstrøm vil lansere aggressive kutt i norske uførepensjoner.
Følger hun anbefalingene fra uførepensjonsutvalget, noe det er all grunn til å tro at hun gjør, vil mange som er medisinsk erklært 100 prosent ufør miste titusenvis av kroner i året, uten å ha noen mulighet til å kompensere for tapene.
Ministeren synes kanskje dette er smart, personlig synes jeg det er respektløst overfor dem som har ofret helsen sin i det norske arbeidslivet.
JO SKÅRDERUD
Trondheim
Fagforbundet 21.10.2010 – Mistillitslinja må ikke få fotfeste
Torsdag 7. oktober våknet det norske folk til triste nyheter fra Høyres Erna Solberg og Kristin Clemet.
Det skjedde i henholdsvis Dagsavisen og NRK.
Førstnevnte fyrte løs mot regjeringen, mens Clemet gikk løs på hver enkelt av oss:
«Nordmenns dårlige arbeidsmoral er en av grunnene til at over 600.000 nå står utenfor arbeidslivet.»
Samtidig gikk Frp ut og definerte landets over 300.000 medisinsk uføre som «arbeidsføre personer».
Snakk om kunnskapsløs propaganda fra høyresiden:
06.10.2010 - Sykefraværet som forsvant
I år har vi vært vitne til noe utrolig.
Sykefraværet har gått ned! I to kvartaler på rappen!!
Men, hæ? Har det virkelig det, da?
Og hvorfor har det i så fall skjedd? (…)
Dette er en milepæl over mislykket arbeidslinje.
Sykefraværet forsvinner ikke selv om ytelsen heter arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Og, når vi vet at de nye tiltakene i IA-avtalen enda ikke er iverksatt, mange vil ikke begynne å virke før langt ut i 2011, så virker det rett og slett litt for enkelt når arbeidsministeren peker på at IA nå virker.
Når de langtidssyke forblir syke, så øker trygdeavgangen.
Stikk i strid med Nav-reformens hovedmål, nemlig færre på trygd og flere i arbeid.
Regjeringens arbeidslinje er en fordekt stønadslinje.
Og bakom vokser helsekøene.
Torbjørn Sølsnæs (H)
First House
05.10.2010 – Statsbudsjett 2011 – Varsler nye IKT-systemer i NAV
Dagens løsninger er for dårlige, heter det i utkastet til statsbudsjett for 2011.
Pensjonsreformen har for øvrige også medført en tilsvarende fornying av IKT-systemet til Statens pensjonskasse, i et prosjekt kjent som Perform.
Dette prosjektet antas å gi besparelser på 230 millioner kroner i 2012, og 270 millioner kroner i både 2013 og 2014.
Byrådets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011–2014
Ikke før har vi fått nytt Byråd:
09.11.2011 – Fare for at Fri Rettshjelp må legge ned
Fri Rettshjelp trues med nedleggelse.
Byrådet i Oslo vil stoppe sitt tilskudd til advokathjelpen.
Kan bruke Nav
Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) sier at kommunen har spurt justisdepartementet om å ta over Fri Rettshjelp.
Vi må kutte over hele fjøla.
Alle virksomheter får mindre penger, sier hun, og legger til at det er en statlig oppgave å opprettholde Fri Rettshjelp.
Det er ikke moro å kutte, men alle må ta sin del, sier Hauglie.
Hun mener at brukerne har andre steder å henvende seg for juridisk rådgivning, og nevner Nav, helse- og sosialombudet og servicesentere i bydelene.
Jeg har inntrykk av at de fleste er godt kjent med de tilbudene som finnes, Nav er godt kjent, sier Hauglie.
Hva i alle dager er det hun vrøvler om?
Helse- og sosialombudet har overhodet ingen myndighet til å gripe inn og sanksjonere mot den ustoppelige vilkårlighet, de grove lov- og etikkbrudd samt uttallige krenkelser som århundrets største skandaleetat fortløpende effektuerer!
Hauglies forsøk på å forsvare kuttet er direkte patetisk, og noe av det mest provoserende jeg i mitt lange liv har sett på trykk!
Med denne ubegripelig inkompetente – men allikevel utvilsomt overveide kunngjøringen, utviser hovedstadens sosialbyråd mer enn godt nok et monumentalt fravær av påkrevd stillingskompetanse og tilstrekkelig sunn vurderingsevne.
Fy skam!
Sosialbyråden bør avsettes på dagen.
De som har overoppsyn med urett som begås mot landets ubemidlede og forvaltningsrammede kan rett og slett ikke opptre på dette oppsiktsvekkende integritetsløse vis!
Når Nav er den av vår tids største overgripere, er det mer enn direkte sinnsvakt og bagatellisere realitetene ved å i det hele tatt fremsette et slikt forslag.
Dette bør Hauglie av alle være klar over spesielt.
Hun er utvilsomt også kjent med det følgende:
31.10.2009: Mindre makt i denne sal?
I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».
Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser (…)
Nylig foreslo partiet å opprette et nytt ombud som skulle ha ansvar for å følge opp Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Også Høyres leder Erna Solberg støttet ideen om et NAV-ombud.
Skei Grande er kritisk:
Jeg har fått hundrevis av henvendelser fra folk som har blitt tråkket på av NAV-systemet.
Mitt svar er at vi må gjøre noe med NAV.
Frp sitt svar er å sette et ombud på saken.
Det er klart at alle disse ombudene gjør det mer behagelig å være politiker.
Trusselen er at det kan bli så behagelig å være politiker at man undergraver hele demokratiet, sier hun (…)
Også Lægreid mener den økende bruken av ombud kan virke skadelig for den politiske diskusjonen i partiene.
Det kan kanskje virke forsterkende på forvitringen av partiorganene om disse organene overtar pådriverrollen i den politiske debatten, sier han.
Hvis problemstillingen er hvordan en skal revitalisere de politiske partiene, så vil svaret kanskje være å nedlegge ombudene og heller ta slike debatter i partiorganisasjonene, mener Lægreid.
Han ønsker en debatt om ombudene velkommen, og mener ombudene faller inn i en underlig mellomposisjon:
Problemet er at det er veldig uklart hvem ombudene er ansvarlig overfor.
Hvem handler de på vegne av?, spør professor Lægreid.
De er ikke underlagt departementene på samme måten som direktorat og lignende og det blir uklare ansvarslinjer.
Likevel har det vært en tendens til å opprette flere og flere slike ombud.
Det har en tendens til å balle på seg, sier han.
Det er de folkevalgte som skal utforme politikken, ikke byråkratene, fastslår han.
Nå må journalistene komme på banen.
Denne elefanten kan ikke passere manesjen ubemerket!
28.09.2010 – Forsker slakter Nav-reformen
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad, Baard Borge, mener Nav-reformen burde vært avlyst, men møter motstand hos Nav-ansatte.
Under et foredrag på Høgkskolen i dag, slaktet han reformen fra den ble innført i 2006, fram til i dag.
Det er ikke blitt bedre samordning, men store interne samarbeids- og samordningsproblemer, sier Borge.
Jeg hadde kopiert et lite utdrag, men overnevnte artikkel er fjernet fra alle søkermonitorer…
23.09.2010 – FFO får mye omtale i NAV-bok
”NAVet som knakk” er tittelen på en ny bok ført i pennen av Kristian Liselrud.
Hvorfor gikk NAV-reformen så galt og hvem har ansvaret? (…)
Viktigst av alt: Reformen har på ingen måte nådd sin målsetning: å gjøre det enklere for brukerne.
I denne boken ser forfatteren reformen fra flere vinkler og viser, hva og hvorfor det gikk så galt og hvem som bør stilles til ansvar for å gjennomføre en reform som gjør livet uendelig mye vanskeligere for dem som trengte den mest.
“Siden kunne ikke lastes inn”.
Det nærmeste jeg kommer til kilden, er annen side på FFO der bokomtalen er vist i en liten snutt nederst på høyre side.
(Overnevnte utdrag hadde jeg lagret fra tidligere):
17.09.2010 – Slett politisk handverk
BOK: Nav-reforma har vore sterkt politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.
Det seier Nav-tilsett i ny bok.
(Det følgende avsnittet i artikkelen har senere blitt redigert bort, for jeg hadde kopi):
“KRITIKAR: – Det er tragisk om det måtte ei Ap-regjering til for å avvikla velferdsstaten, seier Kristian Lislerud.”
I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.
Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.
Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.
Publisert 15. november
25.08.2009 - Mener Nav bryter god forvaltningsskikk
Sivilombudsmannen og Forbrukerrådet refser Nav for å skjule identiteten til saksbehandlerne sine, noe som gjør det vanskelig for brukerne å klage på vedtak.
Navs praksis bryter med god forvaltningsskikk, og muligens også med forvaltningslovens veiledningsplikt, sier kontorsjef Bjørn Dæhlin hos Sivilombudsmannen til Kommunal Rapport.
På grensen til et rettssikkerhetsproblem, sier underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet.
Mengden klagesaker til Sivilombudsmannen mot Nav er økende.
En ny og voksende bunke klager gjelder mangel på avsender i vedtaksbrev fra Nav.
Etatens brev til brukerne er i dag undertegnet ”hilsen NAV”, uten underskrift eller navn på saksbehandler.
I beste fall står det påført hvilken avdeling ved det lokale Nav-kontoret som har fattet avgjørelsen.
Klageinstansen som står i brevene, er i hovedregelen en postboksadresse – ikke kontoradresse.
Når Nav vedtar å sette ned pengeytelser til brukeren, føler mange behov for å kontakte den saksbehandleren som har anvendt skjønn i saken.
Men de får ikke vite hvem de bør snakke med.
Manglende mulighet til å få tak i saksbehandler per telefon og e-post er en av de viktigste nye klagesakene, forteller Dæhlin hos Sivilombudsmannen.
Veiledningsplikt
Han slår fast at Nav bryter god forvaltningsskikk – muligens også forvaltningslovens krav til veiledning.
I denne loven heter det at en part som har saklig grunn for det, skal gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.
Forvaltningslovens paragraf elleve pålegger forvaltningen en veiledningsplikt, som Nav kan hevdes å bryte når svar på klager ikke inneholder navn på saksbehandler, sier Dæhlin.
Han kan ikke se noen årsaker som er tungtveiende nok til at Nav kan unnlate å identifisere seg.
Nav hevder overfor Kommunal Rapport at forvaltningsloven bare stiller krav til opplysning om hvilket forvaltningsorgan som har truffet avgjørelsen, samt opplysninger om klagerett – ikke opplysning om saksbehandler.
Rettssikkerhet
Men også Forbrukerrådet mener brukerne kan forvente en navngitt kontaktperson hos Nav.
Hvorvidt det er brevskriveren eller en annen konkret kontaktperson, er kanskje mindre viktig, ifølge underdirektør Terje Kili.
Mangelen på avsender i Navs vedtaksbrev er på grensen til et rettssikkerhetsspørsmål.
Det er mange etater som sender ut vedtak som ikke gjør mottakeren glad og entusiastisk.
Men det gir ikke saksbehandler rett til å skjule sin identitet, sier Kili.
Han har aldri sett tilfeller hvor en saksbehandler har behov for å være anonym.
Hvis det er fare for utagerende reaksjoner fra brukerne, har vi et regelverk som skal beskytte saksbehandleren mot dette, sier Kili, som mener det er prinsipielt meget viktig for brukerne av Nav å ha mulighet til dialog med motparten.
Hvis brukeren har en innsigelse mot vedtaket til Nav, så blir det et problem uten et navn på en person, sier Forbrukerrådets underdirektør.
Uryddig, mener Apenes
Direktør i Datatilsynet Georg Apenes har selv en diskusjon gående med Nav i Østfold angående pensjon.
Han har skrevet brev og klaget over manglende navn på vedtaket.
Det er forvaltningsmessig uryddig ikke å undertegne med navn når man treffer en avgjørelse for borgerne, sier Apenes.
Han mener manglende navn på Nav-vedtakene utgjør en stor sak, antallet enkeltvedtak tatt i betraktning.
På den ene siden vil vi at forvaltningen skal bestå av levende mennesker, på den andre siden er det mye lettere å forfalske et brev uten underskrift, sier Apenes.
Han mener det er feil av Nav å vise til lovens minstekrav i sin praksis.
Dette er et spørsmål om hva som er ønskelig, ikke om hva som er lovlig, sier Apenes (…)
Med alle de problemene Nav har hatt og klientenes problemer med å komme gjennom på telefonen, burde de prøve å forbedre kundeservicen ved å oppgi telefonnummer.
De blir jo ikke mindre nedringt ved å prøve å beskytte seg mot henvendelser; da må alle gå gjennom samme sentralbord og prøve å lete seg fram til saksbehandlerne, sier Holgersen, som henviser til generelle prinsipper for god forvaltning.
Å sette navn på vedtakene er hensiktsmessig og har betydning for service og funksjon overfor klientene, sier Holgersen.
Hun tror det kan oppleves som håpløst for den enkelte bruker som føler seg galt behandlet av Nav, å skulle slåss mot et navnløst system uten noen person å forholde seg til.
Jeg går ut fra at Nav har fastsatt sentrale retningslinjer for ikke å oppgi annet enn institusjon i brevene, sier Holgersen.
Hun mener at i det minste lederen for det lokale Nav-kontoret kunne ha stått oppført som ansvarlig utad i et brev.
Publisert 11. oktober
Nav Rundskriv
§ 11-11
Oppfølging
Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling
Fag Drift og utvikling
Seksjon for Arbeid og aktivitet
(…) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging.
Det vil imidlertid være individuelt hvor hyppig oppfølging den enkelte bruker trenger.
Brukergruppen er uensartet og brukerne har svært ulikt behov for oppfølging.
Den enkelte brukers behov for oppfølging vil ofte endres over tid.
Oppfølgingspunkter må derfor fastsettes av NAV og bruker i fellesskap, basert på individuelle behov og forutsetninger.
Det stilles ikke krav om at NAV og bruker må møtes fysisk i forbindelse med oppfølgingen.
Likevel vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig med oppfølgingsmøter ved NAV.
Dersom deltakelse i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak eller andre tilfeller hindrer personlig oppmøte, kan oppfølging skje på andre måter
(eksempelvis ved brev, telefon, e-post) (…)
10.10.2011 – NAV vil ikke kommunisere på epost
Nå har NAV begynte å kalle inn arbeidsgivere og sykmeldte til dialogmøte, men NAV ønsker ikke at det skal være lett å komme i kontakt med vedkommende i NAV før møtet.
(…) Arbeidsgiver og sykemeldt får innkalling til dialogmøte, med dato og klokkeslett, og med trussel om at hvis man ikke møter, og ikke sender oppfølgingsplan, vanker det overtredelsesgebyr og sanksjoner som er beskrevet på NAV sin nettside.
I tillegg ber NAV om en rask tilbakemelding hvis tidspunktet ikke fungerer.
Men det skal ikke være enkelt og raskt å kommunisere med den man er oppsatt å møte til dialog.
Vi har selv testet dette, og fant raskt ut at en telefon til sentralbordet (det oppgis ikke direktenummer) ikke var særlig effektivt.
Vi hadde i hvert fall ikke tid til å vente på svar.
Alternativene er brev eller faks, for i NAV er e-post ikke et alternativ i 2011.
- E-post er generelt en effektiv måte å sende beskjeder på, og vi forstår derfor godt at dette spørsmålet kommer opp.
Regelen er at vi ikke oppgir e-postadresser i våre brev.
Årsaken er at vi foreløpig ikke har etablert felles rutiner for hvordan NAV-kontorene skal håndtere slike henvendelser, og at praksis dermed varierer fra kontor til kontor (…)
Publisert 14. oktober
Les først kommentar 345 og art. NAV vil ikke kommunisere på epost fra 10.10.2011.
Godt og vel et år tidligere, kunne man derimot lese denne beskjeden:
31.07.2010 Nav opna ikkje søknaden hans
Raftinginstruktør Tabuya Sibanda tapte to månadsløner på at Nav Hordaland prioriterer e-post framfor gammaldagse brev.
Publisert 28. oktober
Brukarens høve til samtale med sakshandsamar i Nav
21. juni 2010 (Sak 2010/946)
Ein part som har sakleg grunn for det skal etter reglane i forvaltningslova ha høve til å drøfte saka munnleg med ein tenestemann ved det forvaltningsorganet som handsamar saka.
Etter fleire klagar hit tok ombodsmannen av eige tiltak opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet korleis dagens praksis i Nav der dei avgjerande organa vert skjerma frå direkte kontakt med brukarane, stod seg i høve til desse reglane.
Ombodsmannen fann ikkje framstillinga til Arbeids- og velferdsdirektoratet heilt tilfredsstellande, og oppfordra direktoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis (…)
Direktoratet opplyste at ringjenettverket i prinsippet skal fungere slik at brukaren får svar på dei spørsmåla vedkomande kjem med i samtalen.
I enkelte, men svært få saker, kunne det likevel vere behov for at den konkrete sakshandsamaren er den som samtalar med brukaren.
Direktoratet opplyste at det var lagt opp til at brukaren då kunne få snakke med denne sakshandsamaren etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Dernest skreiv direktoratet:
«Det er såleis, etter gjeldande retningsliner, mogleg for brukaren å komme i tale med ein tenestemann ved den eininga som handsama saka, jf forvaltningslova § 11 d.
Etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak skal det vidare vere mogleg å komme i tale med den sakshandsamaren som har ansvar for brukaren si sak.
Dei same prinsippa gjeld for handtering av førespurnader i forvaltningseiningane.»
Ved avslutninga av saka uttala eg:
«Forvaltningslova § 11 d fyrste ledd fyrste punktum lyder som følgjer:
«I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.»
Som utgangspunkt gjeld dette ein rett til samtale på forvaltningsorganet sitt kontor.
Lova er oppfatta slik at det også skal vere mogeleg å nå tenestemenn ved forvaltningsorganet over telefon.
Sjølv om lova oppstiller vilkår for samtale, vert den likevel forstått slik at parten har ein allmenn rett til å krevje samtale, men ikkje krav på å få tale med ein bestemt tenestemann.
Den parten vert vist til, treng dermed ikkje vere den som skal handsama eller avgjere saka (…)
Ei utvikling der vilkårsvurderinga vert gjort av organ som er lokalisera stadig lengre unna brukarane, både formelt og reelt, skaper utfordringar når det gjeld brukarane sitt høve til å kome i kontakt med dei sakshandsamarane som faktisk treffer avgjerd i sakene deira.
Mine medarbeidarar har sjølv stifta kjennskap med ringjenettverket (kompetansekøane) til Nav Pensjon.
Sjølv i tilfelle der vedkomande tenestemann i og for seg er imøtekomande med omsyn til å finne fram til sakshandsamar i den konkrete saka, er erfaringa likevel altfor ofte at dette ikkje lèt seg gjere.
Det gir grunn til bekymring.
Basert på slike erfaringar må eg spørje om framstillinga til direktoratet på dette punktet er tilstrekkeleg forankra i dei faktiske tilhøva.
Eg har sjølvsagt forståing for argumentet om å gi sakshandsamarane i Nav arbeidsro slik at dei vert sett i stand til å handtere og avvikle krevjande saksporteføljar.
Dette må likevel ikkje gå ut over grunnleggjande rettstryggleiksomsyn.
Sjølv om forvaltningslova § 11 d i utgangspunktet ikkje gir rett til å krevje samtale med ein bestemt tenestemann, vert lova likevel forstått slik at for at retten til munnleg samtale skal ha nokon realitet og bli meiningsfylt, må den tenestemannen brukaren får samtale med ha «tilstrekkelige forutsetninger for å drøfte saken», jf. Woxholt, Forvaltningsloven (4. utgåve, 2006) s. 232 (…)
Det burde vere overflødig å nemne at ein part kan ha svært saklege grunnar for å ville kome i kontakt med sakshandsamar i saka si.
Her nøyer eg meg med å vise til at ein brukar som venter på vedtak om pensjon kan stå utan økonomiske ytingar i mellomtida, og soleis ha stort behov for ei konkret tidsramme for slutthandsaming av saka, for best mogleg å kunne planleggje den økonomiske kvardagen sin.
Ein slik tidnemning er det berre den konkrete sakshandsamaren som kan gjeve.
Dei fleste av klagene eg mottek på arbeids- og velferdsområdet gjeld sein sakshandsaming i Nav. Dessverre overheld Nav slett ikkje alltid plikta til å orientere parten skriftleg om forseinkingar under sakas gong.
Eg oppmodar difor Arbeids- og velferdsdirektoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis.
Slik eg ser det må eit minimumskrav vere at tenestemennene i ringjenettverket enkelt vert sett i stand til å finne fram til og setje over til den konkrete sakshandsamaren i saka dersom parten kan vise til eit sakleg behov for slik samtale.»
Og – for enkelte, er det slett ikke vanskelig å få byttet saksbehandler i Vilkårlighetens Høyborg! – Tvert i mot…
16.09.2011 – Håvard (38) fikk sjokkbeskjed fra NAV
Utdrag – “Hoel trodde ikke det han hørte, og avbrøt møtet.
Da han kom tilbake til Nav dagen etter, ba han om å få en ny saksbehandler.
Det fikk han.
Men denne ble raskt byttet ut, og fra juni og fram til i dag sier Hoel at han har hatt seks forskjellige saksbehandlere.”
-
Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor
Dato: 31.01.2002
President: Inge Lønning
Samarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av offentlig sektor.
Fra ord til handling er et langt mer offensivt grep enn et skritt på veien.
Det er nå satt i gang en historisk modernisering som skal sette brukeren først og gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet.
Det gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret for.
Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, ikke systemet (…)
Brukerne skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når de trenger det.
Dette handler om respekt og verdighet for den enkelte (…)
Oddvard Nilsen (H):
Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.
Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.
Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat…
Den sosialdemokratiske likhetsarv har i liten grad fokusert på enkeltindividets behov og rettigheter.
Den har vært like lite forbrukerorientert.
Forbrukerne har derved følt at både tilgjengelighet og tilbud har vært lite tjenlig sett fra deres side.
-
Det har skapt frustrasjon og misnøye med offentlige tjenester.
Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk. Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.
Tjenestene skal tilpasses den enkelte (…)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/020131/1/
Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet
Dato: 26.10.2011 20:27
P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.
Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.
Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”
Publisert 15. november
18.09.2010 – Frelsesarmeen: Dårlig tilgjengelighet og oppfølging av sosialtjenesten og NAV for byens rusmisbrukere
(…) Vår kontakt med NAV sosialtjenesten er i hovedsak preget av dårlig tilgjengelighet i form av at telefon- eller eposthenvendelser ikke blir besvart, og at avtalte møter blir avlyst/ prioritert bort.
Vi opplever blant annet at saksbehandler ikke gis anledning til å følge klienten sin til forvernsamtaler som er en forutsetning for inntak til avdeling Heimen, Den Åpne Dør og H25.
Vi registrerer at det er stor turnover innen sosialtjenesten, i tillegg til at det ikke settes inn stedfortreder ved sykefravær. Vi kan eksempelvis nevne at flere beboere ved våre tiltak har fått tildelt inntil tre forskjellige saksbehandlere på ett år.
Gjennom våre lavterskeltiltak (Jobben, Fyrlyset, Mobil varmestue og Fagerborg) opplever vi generelt at brukerne ikke kjenner navnet på verken saksbehandler eller ruskonsulent.
Dette er svært tidkrevende for oss i de tilfeller hvor bruker ber om vår hjelp til å få kontakt med sosialtjenesten.
Dette resulterer i mange telefonoppringninger og epostmeldinger før vi lykkes å få kontakt med riktig saksbehandler.
I enkelte tilfeller kan det ta flere uker før vi oppnår kontakt,” skriver Frelsesarmeen blant annet.
-
03.02.2010: Arbeidsgivere må betale for langtidsfravær
Det viktigste forslaget fra gruppen er å bruke gradert sykemelding som hovedregel i stedet for full sykemelding.
Ved sykefravær over 8 uker, skal 100 prosent sykmelding som hovedregel ikke gis (…)
Antall egenmeldinger økes kraftig, og dobles for mange, til 24 dager per år.
Dette er lik normen i dagens IA-bedrifter- inkluderende arbeidslivbedrifter.
Mens det i dag er anledning til å sykmelde seg selv i 3 dager i strekk, økes dette til 10 dager med det nye forslaget.
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6975655
04.02.2010: Frykter at syke ikke får jobb
En uvanlig allianse av Frp og den radikale tankesmia Manifest Analyse er sterkt kritiske til de nye tiltakene for å få sykefraværet ned.
-
De tror det vil bli vanskeligere for folk med dårlig helse å få jobb.
Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse og forfatter av boka «Sykelønn ABC» mener ekspertutvalgets forslag er preget av skrivebordsteori, og snarere kan føre til et mer ekskluderende arbeidsliv (…)
Han mener forslaget om å tvinge langtidssykmeldte over i graderte sykmeldinger vil vise seg å være ren skrivebordsteori i mange fysiske yrker (…)
Han viser til Nederland, hvor man innførte mer betaling for arbeidsgiver.
Da begynte arbeidsgiverne umiddelbart å spørre ut folk om helse, og gjennomføre helsetester på jobbintervjuer. Regjeringen forbød helsetesting, men også etterpå innrømmer halvparten av arbeidsgiverne at de fortsatt spør om folks helse, fordi det er så dyrt for dem å ansette syke mennesker.
Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har plass til flere grupper. Slike bedrifter blir nå straffet med egenandel, mens de som ansetter bare friske vil bli belønnet med Stoltenbergs gullmedalje for inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467212.ece
Unio positiv til ekspertenes forslag
Unio-leder Anders Folkestad er positiv til hovedlinjene i forslaget til ekspertgruppen som har vurdert tiltak for å få ned sykefraværet (…)
Det er helt avgjørende at arbeidsgiverne finner meningsfulle arbeidsoppgaver og tilpasser arbeidet til hver enkelt helsesituasjon. Hvis ikke blir den som er syk taperen. Det er Unio ikke med på, sier Folkestad.
- ARBEIDSDEPARTEMENTET – NYHET 04.08.2009:
- Bedre muligheter for å kombinere arbeid og uføreytelse
- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer som mottar uføreytelser og som kan jobbe noe får muligheten til det, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (…)
- Regjeringen har også utvidet den såkalte ”frysordningen” fra tre til 10 år.
- Frysordningen betyr at uførepensjonister som går ut i jobb, kan få tilbake samme uføregrad, selv om de likevel ikke klarer å stå i arbeid.
- De slipper altså den tunge runden med å få uføregraden vurdert en gang til.
- Den nye angrefristen på hele 10 år bør kunne gi mange uførepensjonister trygghet til å prøve seg i arbeidslivet – eller i inntektsgivende verv. (…)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/aktuelt/nyheter/2009/bedre-muligheter-for-a-kombinere-arbeid-.html?id=572915
Det største problemet i dag er at verken offentlige eller private arbeidsgivere ansetter funksjonshemmede jobbsøkere.
