Viser innlegg med etiketten ukultur. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten ukultur. Vis alle innlegg

onsdag 13. mars 2013

Nav Nordstrand sosial setter liv og helse i fare - som regelen er.

http://t.co/9p5HXIZ6Sd 


Til saksbehandler Marte Lie Albert                   OSLO 07.03.2013

Jeg søker nødhjelp fra i dag og ut måneden, da jeg står fullstendig uten penger og mat. Må omgjøres til livsopphold etter få dager da min helsetilstand har forverret seg uopprettelig.

Begrunnelse: 

Min dårlige helsetilstand har nå gått ytterligere til det verre, og jeg har utviklet diabetes type 1 etter over fire og et halvt år både på og et år under minste sosialhjelps norm med fratrekk kr. 460,- per måned – samt alle de måneder til sammen som sosialtjenesten har underslått mitt livsopphold, nektet meg nødhjelp, posjonert ut skjerver av mitt fremtidige livsopphold slik at dette minket tilsvarende og jeg aldri kom meg på fote igjen, delte opp livsoppholdet i ukeskjerver og latt meg leve på 60 og 70 kr, dagen i månedsvis.

(Jeg tilføyer etter nå å ha sjekket nærmere – de utpinte meg på flere hundre kroner under norm hver måned i hele et og et halvt år (med visshet – men jeg tror det er mer) etter at de via legeattester var blitt gjort kjent med tre akuttinnleggelser ved Ullevål, og etter at de hadde mottatt omfattende to klager fra meg på daværende sosialleder Vildgun Steinhaugen - som de så allikevel underslo, og arkiverte ved hennes sjef - Bydelsdirektør Per Johannessens kontor i hele 10 måneder før jeg ved en tilfeldighet oppdaget det)!

(Mailen forts): Forut for den fatale forverringen, lånte jeg penger der jeg kunne av privatpersoner gjennom flere måneder for å forsøke å rette opp i det skremmende faktum at jeg ikke lenger klarte å holde på maten, slik at jeg skulle ha nok økonomiske midler til et fullverdig kosthold.

Men det viste seg å være for lite og for sent.
 
Pengene er betalt tilbake, og jeg står altså helt uten penger og nesten uten mat per i dag. 

Jeg har en boks mais, noen cherrytomater, en frossen seibiff med løk og en halv pakke hvitost.

Som du vil se av forrige måneds dokumentasjon som jeg innleverte og stemplet på sosialkontoret, var blant annet kopi av min innbetaling til Telenor vedlagt.

Jeg har tidligere gjort dere oppmersksom på at Telenor ikke deler opp regninger mer, og kvitteringen på at jeg hadde betalt dem over 2000 kroner ble altså gitt dere.

Dere har i tidligere innstilling til Fylkesmannen anført at dere så det som viktig at jeg hadde åpen telefon, og ga meg støtte til regning i juli 2012.

Denne gangen søkte jeg dere ikke om støtte til telefonregning og betalte den selv, hvilket var med på å gjøre et stort innhugg i min allerede sterkt belastede økonomi, der jeg forøvrig aldri har klart å kom meg på fote igjen etter at dere igjen avslo livsopphold for meg en hel måned – juli 2012 og kun ga meg nødhjelp 70 kr. dagen etter at min lommebok ble stjålet (Varslingssak behandles som kjent for deg per nåværende hos Fylkesmann) 

Midt i juli måned 2012 fikk dere i tillegg beskjed om at min helsetilstand var gått dramatisk til det verre, og ambulanse hadde vært her.
 
Enda opprettholdt dere etter “grundig vurdering” som dere anførte uten nærmere begrunnelse, at jeg skulle fortsette å leve på 70 kr. dagen.

Siden juli i fjor har jeg – som du er vel kjent med, ikke klart å holde på maten, og forsøkte i mellomtiden å redde helsen ved å tilstrebe et fullverdig kosthold gjennom lån – men det var heller ikke alltid jeg fikk det.

Uansett – det viste seg å være for sent.

Nå var jeg tvunget å innfri alt utestående etterslep.

Som eneste måned av alle på flere år har jeg derfor ikke klart å betale siste måneds husleie, og jeg søker derfor om økonomisk hjelp til dette også.

Behovet for mat er akutt, og jeg forstår at et døgn vil være malen på behandling for sosialtjenesten å tilstå nødhjelp.

Men jeg fremhever sterkt at jeg ber om at dere må være snille å gi meg stønad tilsvarende livsopphold ut måneden etter få dager når dere har ferdigbehandlet denne søknaden.

Min helse tåler ikke 70 kr. dagen i over 20 dager til. 

Det bør stå for dere som åpenbart.

Hvis dere lurer på noe vedrørende min sterkt forverrede helsetilstand, har dere herved fullmakt å ta kontakt med min fastlege Dr. (…) som vil bekrefte for dere at jeg nå har utviklet Diabetes 1.

Jeg skal ha dobbeltime hos ham førstkommende fredag, og vil da få resept på sprøyter, nåler og diverse materiell som jeg enda ikke er kjent med.

Jeg kan ikke betale ham.

Jeg kan ikke betale for diabetesmateriell.

Mine siste penger gikk da jeg var hos ham på tirsdag og betalte ham kr. 180,-.

Året er nytt så jeg har ikke frikort.

Jeg ber deg ta høyde for disse kostnadene også.

Med hilsen
Jeanine Horntvedt


07.03.2013: Jeg vil bekrefte at jeg har mottatt søknaden din om nødhjelp/livsopphold, og vil behandle denne i dag.
Mvh,
Marte


07.03.2013: Takk for det.
Det vil være til stor hjelp om du sender meg en linje på mail om hva beløpet er og når dette vil bli satt inn på mitt kronekort da jeg ikke får sjekket dette og sjelden kommer meg ut.
Jeg er nå på det nærmeste sengeliggende.
Mvh
Jeanine Horntvedt


07.03.2013: Jeg skal diskutere saken med avdelingsleder, og sende deg mail når vedtaket er ferdig.
Utbetaling på kronekort skjer i morgen.
Mvh,
Marte


07.03.2013: Javel.
Anette Jørve Ingjer svarte meg det følgende i dag på annen mail jeg sendte dere i dag med overskrift:

KRAV OM ET UMIDDELBART BYTTE AV NAVKONTOR FRA JEANINE HORNTVEDT‏

“Jeg har videresendt din mail til enhetsleder Bente Løken, da Marit Gunnes ikke lenger jobber her. 

Bente Løken undersøker saken, men dette kan ta noe tid, da det ikke bare er opp til Nav Nordstrand å foreta et slik bytte”

Jeg finner det meget underlig at Jørve ikke tar seg bryet med å orientere meg om hvem det nå er som fungerer som øverste leder ved Nav Nordstrand Sosial, siden det pågår en sak hos Fylkesmannen.

For jeg har forstått det slik at Marit Elisabet Gunnes frem til nå har virket i stillingen som sosialsjef eller vil det nå være betegnet som “enhetsleder” etter at Vildgun Steinhaugen ble overflyttet til Bydelsdirektørens kontor for et par år siden.

Er det rett? 

Hva heter din avdelingsleder?

Og hvem er nå sentral leder for hele kontoret?

Mvh
Jeanine Horntvedt


07.03.2013 (svar fra Marte Lie Albert):
Anette Jørve Ingjer er avdelingsleder, og Bente Løken er enhetsleder (sosialsjef) nå.
Marit Gunnes jobber, som Anette skriver, ikke lenger på Nordstrand.


07.03.2013: Hei igjen! Tilbakemelding fra avdelingsleder: du må levere kontoutskrift snarest.

Så fort jeg får denne, vil vedtaket slutt gjøres, og da vil du ha mulighet til å få utbetalt ytelse før helgen, dersom du har rett på dette.

Mvh,
Marte


Jeg svarer Albert det følgende 07.03.2012 (og jeg vet at Alberts sjef er “Teamleder” Anette Jørve Ingjer)
(Alle mailene sendt og som følger, ble sendt med kopi til):
Bydelsdirektør Tove Heggen Larsen
Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre
Sosialbyråd Anniken Hauglie
Fylkesmannen – Saksbehandler Rigmor Hartvedt (som per nåværende behandler klagesaken som startet 19.07.2012 og er pågående)

Til saksbehandler Marte Lie Albert med kopi til alle overnevnte     Oslo 07.03.2013

Jørve viser seg igjen som den livsfarlige psykopaten hun er, og driter i alle forskrifter, lover regler og retningslinjer hun med dette bryter – min alvorlige helsesituasjon tatt i betraktning som hun er godt kjent med! 

Hun regner vel med at hun kommer til å få sparken likevel når Sivilombudsmannen har ferdigbehandlet saken og hørt gjennom alle lydopptakene og politianmeldelsen er fulgt opp, etter at Fylkesmannen er ferdig med sine kåserier som hun vet at ikke vil ramme. 

Hun har med andre ord god tid på seg i mellomtiden til fortsatt å forsøke å ta livet av meg, godt assistert av deg.

Helt utrolig at ny sosialsjef Bente Løken ikke har grepet inn her – men ikke utrolig i det hele tatt hvis hun hører under “klikken” i avdelingen!

Jeg kjenner ikke hennes e-post, men dere skal være så gode å sende denne mailrekken til henne umiddelbart så hun blir oppdatert på hva det er dere driver med!

Med det samme sender jeg kopi av denne mailen til Bydelsdirektør Tove Heggen Larsen til orientering, der overgriper no.1 per nåværende sitter godt beskyttet – Vildgun Steinhaugen.

Fylkesmannen mottar kopi (kun for orientering, ikke enda klage)

Så får vi se hva som kommer ut av dette.

Det vil ikke være vanskelig for dere å begripe hvilke lidelser jeg gjennomgår nå, når ingen medisiner virker lenger.

Jeg har allerede opplyst dere om at jeg skal i dobbeltime hos lege i morgen – fredag.

En hver idiot må begripe at det vil være med nød og neppe jeg orker å stille der!

I alle år jeg har vært på sosialkontoret eller Nav generelt, har ingen svindel fra min side noensinne blitt avdekket.

Det må gå an å utvise sunt skjønn!

Jeg har en konto i Nordea som ble lukket i 2010 pga overtrekk.

Det er dere inneforstått med via klagesaken som da var inne på dere:

Klagen på Nav Nordstrand Sosial til Fylkesmannen:

http://bit.ly/asA4eH

Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reinsvollsveen

http://bit.ly/dyKpip
I Nordea har kun Grunnstønaden min på 630 kr. gått inn siden.

Så har jeg konto i postbanken, der ingen stønader eller innskudd fra meg noen gang har gått inn.

Nordea er langt fra meg og i stikk motsatt retning av legen.

Jeg klarer så vidt å bevege meg med sterke smertestillende oppå dobbel dose av max dosering av nåværende medisiner mot sukkersyke! Jeg er i en livstruende tilstand!

Jeg besvimer ofte og har ingen penger til taxi!

Jeg skriver til dere i dag at jeg omtrent er sengeliggende per i dag!

Så – Hvordan faen mener “avdelingslederen” at jeg i min nåværende prekære og sterkt forverrede helsesituasjon skal klare å reise halve byen rundt i morgen og få tak i en kontoutskrift i Nordea og rekke tilbake til dere med denne (om så faxe) – du gir meg denne beskjeden først etter bankens lukketid kl. 15:30 i dag etter deres viten om status quo og at jeg skal til lege?!

Jeg forlanger et umiddelbart svar på dette!

Det må kunne gå an å sette inn penger på mitt kort så jeg i det minste klarer meg over helgen til jeg evt. klarer å få fremskaffet kontoutskrift neste uke, og det FORLANGER jeg – situasjonen tatt i betraktning! 

Det er ikke en gang sikkert at jeg tåler type insulin som jeg heretter må bruke fordi det tidligere er utprøvd og bevist at jeg har reagert kraftig på en rekke andre medisiner og flere ganger blitt akuttinnlagt ved Ullevål. 

Jeg erklærer at jeg overhodet ikke har inntekt andre steder fra enn sosialtjenesten!

FAEN TA DERE!

DERE ER FAEN HENTE MEG IKKE RIKTIG KLOKE, OG DET ER TYDELIG AT DERE FINNER STOR TILFREDSSTILLELSE I Å JÆVLES MED ALVORLIG SYKE MENNESKER!

DETTE DERE BEDRIVER ER MER ENN GRENSESPRENGENDE INFAMT, OG DERE SKULLE HATT SPARKEN PÅ DAGEN!

I tillegg til varsling om dere til både Fylkes- og Sivilombudsmann, er også varslingssak sendt Kommunen.

Et av punktene jeg der krysset av på, var at dere med vitende og vilje har begått handlinger som har satt liv og helse i alvorlig fare.

Så også nå!

Se til helvete og gjør jobben deres på en faglig forsvarlig måte og rett dere etter det lov- og regelverk dere både tidligere og her har brutt MASSIVT med!

Jeanine Horntvedt


08.03.2013: Hei igjen Jeanine!
Jeg vil presisere at det er viktig å levere kontoutskrift snarest, slik at jeg får ferdig behandlet søknaden i god tid før stengetid her.
Mvh,
Marte


Jeg svarer 08.03.2013: Er du sinnsyk?
Jeg ber om en forklaring på hvordan du vurderer at jeg skal klare dette i min nåværende situasjon.


Jeg svarer henne ca. 20. min. senere samme dag 08.03.2013: KAN DU OGSÅ GI EN FORKLARING PÅ HVORFOR DU HAR KLIPPET FØLGENDE KOMMUNIKASJON UT AV MAILREKKEN SOM GIKK MELLOM OSS I GÅR:


Til saksbehandler Marte Lie Albert med kopi til alle overnevnte      Oslo 07.03.2013

(Og så limte jeg inn mailen som vist over fra dagen før som hun her hadde fjernet fra vår pågående mailrekke)

Ti minutter senere skriver jeg: Jeg ber om at du oversender meg e-post adressen til Bente Løken umiddelbart.
 
Har du sendt den hele og fulle mailrekken til henne som gikk mellom oss i går slik jeg ba om samt mailene i dag?

Vurderer du at det er lurt å påføre meg denne tilleggsbelastningen oppå livstruende helsetilstand som du er kjent med?


(Så ringer jeg opp kontoret og forlanger og prate med Albert. De spør hvem jeg er. De lover å gi beskjed om at hun må ringe meg, at det er kritisk viktig men så feiger hun ut)


Albert svarer meg i stedet samme dag 08.03.2013 over mail:

Jeg har diskutert saken med enhetsleder Bente Løken.
Du får innvilget nødhjelp, kr. 400,- på kronekortet i dag, som er ment å vare t.o.m tirsdag 12.03.13.

Dersom du ønsker videre nødhjelp må du levere søknad om dette, og legge ved:

-  Kontoutskrift
-  Fullmakt til å betale husleie direkte til Boligbygg!

Mvh,
Marte


Hvorfor ignorerer du min forespørsel om mailadressen til Bente Løken?

Jeg ber igjen om denne! Skal du gjøre ALT så j*vla vanskelig!?

Så har du å gi meg en bred begrunnelse for hvilken rett du mener at du har til å utlevere klientforhold, med ditt sterkt urimelige krav om fullmakt fra meg til å betale min husleie direkte til Boligbygg, tatt i betraktning at jeg – i en prekær, langvarig og sterkt belastende livs- og helsesituajson har gitt en svært valid begrunnelse for hvorfor jeg ikke hadde klart å betale denne forrige måned og faktum vil være at det er første gang på flere år at jeg ikke har betalt!

Du er svært godt kjent med at din tvang og press på meg således (og uansett) vil være ulovlig tilkjennegivelse av klientforhold brudd på taushetspliktbestemmelsene i loven, og at du med vitende, vilje og entusiastisk hevngjerring forsett begår hva Fylkesmannen sterkt presiserer at vil være alvorlige brudd på lovverket!

Avvik fra følgende myndighetskrav: Lov om sosiale tjenester i Nav § 22, samt § 44. Jf. også forvaltningslovens § 13.

Dermed kan du straffes, og lovgiver vektlegger at straffen blir langt hardere når utøveren av forbrytelser i offentlig tjeneste er klar over at vedkommende begår sådan!:

Er etikken fraværende i offentlig forvaltning? Hvem kan bistå når tjenesteutøveren misbruker sin myndighet?

http://bit.ly/clMyRg
Jeg vil også fremheve at du – i samarbeid med Anette Jørve Ingjer med forsett – før du konsulterte Løken etter press fra meg, brøt med alle lovparagrafer som fremkommer under:

Lov om sosiale tjenester i Nav § 19 (stønad i særlige tilfeller)

Herunder satte dere urimelige og sterkt byrdefulle vilkår for meg, etter å ha blitt gjort kjent med livstruende helsesituasjon:

Lov om sosiale tjenester i Nav § 20 (bruk av vilkår)

Lov om sosiale tjenester i Nav § 42 (plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker)


Lov om sosiale tjenester i Nav § 4 (krav til forsvarlighet)


Under følger et eksempel fra overnevnte som Fylkesmannen betegner som avvik -og så SLØVE er dere ikke at dere er uten begrep eller innehar den enkleste basale forståelse for hvilket massivt og koordinert misbruk av myndighet det er dere resolutt bedriver overfor meg!

Jeg skal allikevel gi deg det inn med teskje:

Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Oslo kommune, Bydel Søndre Nordstrand 19.10.2011

Avviket bygger på følgende:

I de fleste vedtakene blir det innvilget stønad tilsvarende kommunens veiledende norm uten at det fremgår at det er foretatt individuelle vurderinger (…)

  • Nav Søndre Nordstrand utbetaler i mange saker stønad direkte til strømleverandør uten at det er dokumentert samtykke fra bruker.
  • I vedtak fremgår at Nav kan sende sosialhjelpen direkte til kreditor for å sikre at sosialhjelpen går til det formålet den er innvilget til.
  • Det fremgår som oftest ikke en begrunnelse for hvorfor det kan antas at søker ikke vil bruke stønaden til å dekke strømutgifter.
  • Ved innvilgelse av stønad til tannbehandling eller etablering ytes dette oftest som rekvisisjon uten at dette er begrunnet særskilt i vedtakene.
  • Gjennomgang av saksmapper viser at det som oftest ikke er foretatt en konkret vurdering etter § 19.
  • Det foreligger ingen skriftlige rutiner eller retningslinjer for bruk av § 19.
  • Det er ikke gitt opplæring mht. vurdering etter § 19 (…)
  • http://bit.ly/Uw3IMT
Jeg minner også om din tidligere rendyrkede løgn, bevisste unnlatelser og manipulering  - et av alle klagepunktene som per nåværende behandles i omfattende varslingssak på dere hos Fylkesmannen.
Det dreier seg (blant deres mange andre ulovlige tilkjennegivelser av klientforhold som behandles) om mailen du sendte meg 08.10.2012: “Jeg må be deg om fullmakt til å ringe Hafslund og Kredinor, for å vite hvor mye du skylder.”

Dette skrev du, etter at du uten min på forhånd viten hadde kontaktet dem som der fremkommer.

Jeg oppdaget dette ved ren tilfeldighet, ogsvarte (utdrag):
 

“Men Marte Lie Albert – Du har allerede kontaktet dem!

Bekreftelsene på at du har brutt taushetsplikten atter en gang med absolutt forsett og nå har kontaktet både Kredinor og Hafslund uten min viten, har jeg på opptak fra telefonsamtale med begge institusjoner da jeg selv ringte dem, uvitende om din agering (…) (sitat fra klagen til Fylkesmannen av 06.02.2013 slutt)

Herved forventer jeg at du frafaller ditt ugyldige og lovstridige krav til meg om å kontakte Boligbygg – IGJEN!

Jeg avventer også selvsagt din “begrunnelse” hvis du allikevel står på ditt og påberoper deg at akkurat du har noen form for immunitet og sitter inne med blankofullmakter til å bryte loven, herje med borgere etter eget forgodtbefinnende, og utlevere klientforhold til utenforstående!

Jeg har allerede krevd deres avgang.

Jeanine Horntvedt

HELSETILSYNET
Rettigheter og klage – sosialtjenester

Samråd ved utforming av tjenesten (§ 8-4)

Når kommunen skal behandle en søknad om sosiale tjenester eller økonomisk sosialhjelp skal dette skje etter en individuell vurdering av søkerens behov for hjelp.

Før vedtaket fattes skal derfor søkerens situasjon kartlegges.

Kommunen har i denne sammenhengen plikt til å rådføre seg med søkeren.

Kommunen skal legge stor vekt på hva du som søker mener og prøve så strekke seg langt for å finne individuelt tilpassede løsninger.

Å rådføre seg med deg er viktigere jo mer vesentlig tjenesten er for din velferd og livssituasjon.

Det er viktig at tjenesteutøverne også rådfører seg med deg under tjenesteytelsen.

Tilbakemeldinger fra søkere og mottakere av sosialtjenester er viktige i kommunens arbeid med å forbedre tjenesten.

http://bit.ly/nnc6j3

DET HAR DERE ALDRI GJORT I LØPET AV FIRE OG ET HALVT ÅR!

19.01.2011 – Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen i Dovre kommune 2010

Kommentar:

(…) Kommunen har plikt til å yte økonomisk stønad til de som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold.
Begrepet livsopphold er ikke et entydig begrep, og § 18 legger få føringer både i forhold til hva som skal legges til grunn på inntektssida, hva som skal regnes med som utgifter og nivået på stønaden. Av hensyn til brukerne og rettssikkerheten er det derfor viktig at kommunen synliggjør og begrunner de vurderinger som er gjort.
Det må gå klart fram av vedtakene som fattes at det er foretatt en individuell vurdering av alle relevante forhold i saken.
Lov om sosiale tjenester i Nav § 1 er en viktig tolkingskilde når begrepene skal gis innhold..
http://bit.ly/Zyk26n
Flere rundskriv redegjør for hvilke utgifter og inntekter som skal eller bør legges til grunn, og hva de statlige veiledende retningslinjene som kommunen bruker er ment å dekke. I tillegg til ”kjernen” i begrepet livsopphold (mat, drikke, klær, sko osv) omtales også ”spesielle utgifter” som kan falle innenfor begrepet livsopphold avhengig av søkers og søkers barn konkrete situasjon.
Dette betyr at også utgifter utover ”kjernen” kan regnes som pliktmessige ytelser etter § 18. Her kommer kravet om individuell vurdering inn med full tyngde (…)
http://bit.ly/VynoRu

Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester i Nav Sandefjord kommune 04.12.2011

Kommentar:
(…) Utredningen av hjelpebehovet skal ta utgangspunkt i den enkeltes faktiske situasjon.
Søknader kan ikke avslås kun med henvisning til at søker har inntekter over fastsatte satser, og stønadsbeløp kan heller ikke kun fastsettes i henhold til satser.

http://bit.ly/ZiS8GF
Hvem skal kontrollere kontrolløren?
http://bit.ly/Nm3M2q

08.03.2013 (Albert svarer):  Mail adresse til Bente er bente.loken@bns.oslo.kommune.no.
Hun har fått videresendt alle mail du har sendt i dag.

Begrunnelsen vår for å be deg om fullmakt, er at sosialtjenesten ser at du i løpet av det siste året har unnlatt å betale husleie tre måneder; juni og juli i fjor, og mars i år. Vi ønsker å sikre ditt boforhold, og vil vite at ytelsen dekker tiltenkt formål; husleie.

Marte


Svar til Marte Lie Albert          11.03.2013
Fra ditt siste svar til meg (under) av 8 mars 2013, som er “redegjørelsen” over mitt foregående spørsmål i mailrekken om hvorfor akkurat du mener deg hevet over lovverket og krever/setter som vilkår for å dekke en husleie, at jeg må skrive under på fullmakt slik at du kan tilkjennegi mitt klientforhold. 

Jeg spurte om begrunnelse, den følger: 

(…) Begrunnelsen vår for å be deg om fullmakt, er at sosialtjenesten ser at du i løpet av det siste året har unnlatt å betale husleie tre måneder; juni og juli i fjor, og mars i år. Vi ønsker å sikre ditt boforhold, og vil vite at ytelsen dekker tiltenkt formål; husleie.”

Litt bakgrunn først: 

I min hovedklage på dere av 19.07.2012 (deres avslag og dokumentfalsk som er påklaget med flere tilleggspunkter og innstillinger er fremdeles under behandling hos Fylkesmannen), viste jeg til følgende på slutten:

HELSETILSYNET
Veileder for tilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 15.03.2011

Behandling av søknadom økonomisk stønad (stønad til livsopphold og stønad i særlige tilfelle)

Underkrav:

Tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker

Hjemmel: Lov om sosiale tjenester i Nav § 42

Kravet innebærer en plikt for kommunen til så langt som mulig å rådføre seg med tjenestemottaker ved utforming av tjenestetilbudet (stønad til hva, stønadens størrelse, stønadsformen, stønadsutbetalingen).

For å få dette til må det i det minste være en dialog mellom søker og kommunen.

Det er ulik praksis på hvor ofte samtale tilbys, men for å overholde kravet om at tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med søker må det forventes at det tilbys ”rom” der søker kan gi uttrykk for sine tanker om løsninger.

Det skal legges stor vekt på hva klienten mener, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 42.

Dette kravet understreker at søker ikke bare skal få uttale seg, men det skal tas hensyn til søkers uttalelser i stor grad.

http://bit.ly/g0Xbcd

Og bedre skal det bli – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (2005-2015)‏ (Utdrag)

S. 11 – Føringer for strategien

(…) Det er en grunnleggende verdi at tjenestene skal være preget av respekt for menneskeverdet, omsorg og ansvar for den enkelte uavhengig av alder, kjønn og rase, og uavhengig av sykdom, plager og fase i livsløpet (…)

Informasjon, medbestemmelse og kvalitetsforbedring er nødvendig for riktig og effektiv behandling – og for brukerens trygghet (…) 

Det er et krav at sosial- og helsetjenestene utøves i samsvar med gjeldende lover og forskrifter (…)

Norsk Standard (NS-EN ISO 9000:2000) definerer kvalitet på følgende måte: (…)

S. 12 - For sosial- og helsetjenesten innebærer god kvalitet at tjenestene:

• Er virkningsfulle
• Er trygge og sikre
• Involverer brukere og gir dem innflytelse (…)

http://bit.ly/ODm7CU

Du/dere har m.a.o mottatt en mer enn omstendelig fyllestgjørende orientering rundt deres plikter og mine rettigheter – som dere uansett vil være inneforstått med!

Denne saken startet med at jeg natt til 03.07.2012, sendte deg informasjon om at min lommebok var stjålet, og jeg søkte derfor om nytt livsopphold for juli måned. 

Hele søknaden var til alt overmål limt inn i tilleggsinformasjonen av 24.07.2012 som fulgte min opprinnelige klage til Fylkesmannen av 19.07.2012 der begge mailforsendelsene gikk med kopi til en hel rekke aktører – bl.a til daværende leder ved sosialtjenesten Marit Gunnes, og din teamleder som begge bistår deg i å jævles med meg – Anette Jørve Ingjer!

Der fremhevet jeg også det følgende som jeg tok fra hukommelsen i mitt siste svar til deg i går (som vist nede i denne mailrekken), som jeg hadde skrevet i klagen/varslingen av 24.07.2012: 

“Jeg skulle ha dratt til byen også, til Nordea bank i VG-bygget der jeg hadde konto før denne ble totalt sperret i 2010 på grunn av overtrekk men det klarte jeg ikke (bakgrunn kan leses her):

Klagen på Nav Nordstrand Sosial til Fylkesmannen:

http://bit.ly/asA4eH

Tilsvar på Nav Nordstrands “saksfremlegg” til Fylkesmannen ved Avdelingsdirektør Gerd Reisvollsveen

http://bit.ly/dyKpip

(Sitat slutt)

Herunder følger avsløringen av manipuleringen og graverende utelatelser av faktiske forhold i din slue tilbakemelding til meg på mitt spørsmål om hvorfor du mente at du hadde lovens rett til å kreve fullmakt fra meg til å bryte din taushetsplikt – atter en gang.

For søknaden min som du mottok fra meg over mail av 03.07.2012, fortsatte nemlig som følger.

Og der fremkommer at jeg gjør grundig rede for en svært ulykkelig og belastende livs- og helsesituasjon, og som vist, understreker jeg at jeg ville hatt midler til å betale husleiene selv, hvis ikke lommeboken ble stjålet (uthevet):

“Siden 2010 har kontoen verken vært tilgjengelig eller operativ, og jeg har bare inntekter fra det jeg får på kronekortet hos dere.

Men Grunnstønaden fra Nav på ca. 630 kroner kommer allikevel inn i Nordea på den sperrede kontoen, og denne form for stønad har ikke banken lov til å benytte seg av, verken for å tvangsinndrive trekk eller holde igjen. 

Derfor må jeg fysisk dit hvor de kjenner meg og situasjonen, og få ut pengene. 

De må hver gang ta telefoner videre til annen avdeling mens jeg sitter der, og få klarering til å oppheve sperren midlertidig akkurat mens de tar ut beløpet til meg.

Men jeg er som kjent for deg svært syk, og ting går ikke alltid som planlagt.

Beløpet kommer inn den 20 hver måned til vanlig, også nå i 20 juni 2012.

Jeg hadde så langt vært for syk til å orke med å dra ned dit denne gangen og hente de ut, og pengene var uansett ment å legges inn i skjerven jeg selv skulle betale til husleien for juni.

Det hadde jeg tatt høyde for.

Teori og praksis er to vidt forskjellige ting, og jeg som høyst ufrivillig har levd på eksistensminimum fra sosialkontoret i hele fire år -
(og ca. 500 kroner under i ca. et år: NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler  http://bit.ly/aD9pT9 )

har måttet sjonglere på en knivegg med midlene jeg har til rådighet i en urimelig lang og belastende periode, hvilket ofte kulminerer i nødvendige kreative handlinger.

Jeg er altså fullstendig klar over at jeg mottar fra dere tilskudd til husleie inne i månedlig utbetaling, men omstendigheter denne gangen hadde ledet til at jeg hadde hatt forhøyede utgifter kombinert med en ekstremt dårlig periode vedrørende helse, slik at jeg så meg nødt til å låne av egne penger juni-måneds tilskuddet fra sosialen som var ment for husleie, men planla uansett å ta ca. 800 kroner fra livsoppholdet jeg fikk for juli måned og legge disse til de 630 i banken som var kommet inn 20 juni for endelig å betale juni-husleien.

Jeg visste av erfaring at det ikke er lønt å søke sosialen om utvidet økonomisk bistand til noe som helst utover basis. Det innvilges så godt som aldri. Derfor sjongleringen.

Jeg understreker at forsinkelsen av juni-husleiebetalingen besto ikke av uansvarlighet, men svært fortvilte og tvingende omstendigheter lå til grunn.

Juni-husleien skulle jeg uansett betale i dag, juli-husleien samtidig, og jeg står på vei ned til Nordea og oppager plutselig at jeg manglet en lommebok! (…) (sitat slutt)


SÅ – DIN LIVSFARLIGE MANIPULERENDE FAEN: 
 


Du har kun konsentrert deg om å r*vkjøre meg – og konsekvensene av din utmatende hersketeknikk i livstruende situasjon medførte at denne nå vil eskalere fra det ille til det om mulig verre!

Hele den doble legetimen ble brukt til at legen måtte skrive brev til dere om å gi meg adekvat bistand!

Du har også med dødsforakt gitt monumentale faen i hva jeg anførte i tilleggsklagen til Fylkesmannen Den 09.02.2013!

Regjeringen – Vedlegg 6: Om rettssikkerhet:

Samarbeid og informasjonsutveksling mellom Aetat, trygdeetat og sosialtjenesten – rettslige muligheter og begrensninger

Fvl. § 11 – veiledningsplikt

Hensynet bak veiledningsplikten er å sørge for at partene og andre interessenter gis adgang til å ivareta sitt tarv på best mulig måte (…)

Jeg tilføyer – Av rettssikkerhetsprinsippene som direkte eller indirekte kommer til uttrykk i forvaltningsloven og enkelte særlover, har dere brutt med:

Det kontradiktoriske prinsipp

Utredningsprinsippet

Forholdsmessighetsprinsippet

Forsvarlighetsprinsippet

Du har gjort forsøk på å bryte med

Personvernprinsippet

på særdeles stygg måte ved å fremsettetvang og urimelig vilkår overfor meg, samtidig som dubevisst holder tilbake sentrale faktaherunder- selv etter at du mottok min forutgående redegjøring (vist i denne mailrekken) av en sterkt forverret helsesituasjon og derav stor engstelse hos meg.

“FÅTT BESKJED OM AV DIN OVERORDNEDE” meg midt i ryggen:

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune – utfyllende kommentarer

12 – Personlig ansvar

Hver enkelt ansatt har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske regler.

Ingen kan pålegges å utføre ulovlige eller uetiske handlinger, og ingen har lydighetsplikt overfor slike pålegg.

Brudd på etiske regler kan sanksjoneres i henhold til personalreglementet §§ 9, 10 og 11.

Det kan dreie seg om tjenestepåtale (alternativt tjenestelig tilrettevisning), oppsigelse, suspensjon og avskjed.

http://bit.ly/94gw4Q
Jeg viser til

Justis- og politidepartementet (relevant utdrag som belyser straffeparagrafene for deres mangeårige og massive forbrytelser i offentlig tjeneste):

9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) 

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende omstendigheter (…), og offentlig myndighet)

9.17.2 Gjeldende rett

Straffeloven 1902 § 120 rammer offentlige tjenestemenn som gir et offentlig dokument et uriktig innhold, for eksempel ved å anføre en usannhet i en protokoll.

Skyldkravet er forsett.

Straffen er tap av tjenesten eller fengsel inntil tre år.

Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, er straffen fengsel inntil seks år.

Det følger av straffeloven 1902 §123 at en offentlig tjenestemann kan straffes dersom han misbruker sin stilling til å krenke noens rett ved å foreta eller unnlate å utføre en tjenestehandling.

Skyldkravet er forsett.

Overtredelse straffes med bot eller tap av tjenesten eller med fengsel inntil ett år.

Dersom tjenestemannen har handlet i den hensikt å skaffe seg eller andre uberettiget vinning, eller han forsettlig har voldt betydelig skade eller rettskrenkelse, er straffen fengsel inntil fem år.

Etter straffeloven 1902 § 124 straffes en offentlig tjenestemann som rettsstridig benytter sin offentlige stilling til å få eller som forsøker å få noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe.

Skyldkravet er forsett.

Straffen er bot eller tap av tjenesten.

Straffeloven 1902 § 125 rammer ulike former for medvirkning.

Bestemmelsen er rettet mot offentlige tjenestemenn som forleder eller tilskynder en underordnet eller en tjenestemann under hans oppsyn til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende eller vitende lar ham forbryte seg.

Videre rammer § 125 en offentlig tjenestemann som misbruker sin offentlige stilling til å tilskynde en annen offentlig tjenestemann til å forbryte seg i tjenesten eller som bistår vedkommende (…)

Straffeloven 1902 § 324 rammer en offentlig tjenestemann som forsettlig unnlater å utføre sin tjenesteplikt, eller som på annen måte forsettlig overtrer tjenesteplikten.

Unnlatelsen er bare straffbar dersom tjenestemannen hadde en rimelig mulighet til å oppfylle plikten.

http://bit.ly/ax9MxC
Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv.

Ogvidere utdrag fra

Justis- og politidepartementet:

9.17 TJENESTEFEIL OG MISBRUK AV OFFENTLIG MYNDIGHET – AVSKJED AV EMBETSMANN: Ot.prp. nr. 8 (2007-2008)

“Straffeloven 1902 § 324 (…)

Tjenesteplikter kan overtres uaktsomt, for eksempel på grunn av slurv eller forglemmelser.

Kommisjonen anser det derfor nødvendig å kriminalisere grovt uaktsomme overtredelserog mener det bør stilles strenge krav til utøvelsen av offentlig myndighet.

I tråd med kommisjonens generelle syn foreslår den at strafferammen skal være den samme som for vanlig overtredelse, det vil si i det lavere sjiktet (…)

Videre foreslås det at medvirkning skal være straffbar, jf. den alminnelige medvirkningsbestemmelsen i straffeloven 2005 § 15 (…)

Etter departementets oppfatning er det grunn til fortsatt å kunne bruke straff mot forgåelser ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til §§ 171 – 173.

Offentlig myndighet utøves på en rekke områder og har stor betydning for den enkelte.

I tillegg kommer at den private part ofte har en straffsanksjonert plikt til å følge forvaltningens vedtak.

Det er derfor viktig å opprettholde allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves i tråd med regelverket.

Misbruk av offentlig myndighet kan få betydelige skadevirkninger og ramme enkeltpersoner hardt.

På denne bakgrunn har departementet kommet til at forgåelser ved utøving av offentlig myndighet bør straffesanksjonere (…)

Etter departementets mening må det oppstilles en nedre grense for området for det straffbare, og denne grensen synliggjøres i lovforslaget ved at det er grovepliktbrudd som er straffbare.

Med det ønsker departementet å uttrykke et kvalifikasjonskrav på to punkter i gjerningsbeskrivelsen:

For det første må bruddet (handlingen) være grovt. For det andre må bruddet gjelde en tjenesteplikt av en viss betydning.

Departementet foreslår en annen systematikk enn Straffelovkommisjonen.

Etter departementets oppfatning bør straffansvaret ramme noe videre enn betegnelsen «misbruk av offentlig myndighet» i kommisjonens forslag kan gi inntrykk av.

Det bør ikke være et vilkår at gjerningspersonen har hatt forsett om å oppnå vinning eller noen annen form for fordel for seg eller andre.

Det grovt å bryte sin tjenesteplikt – i forbindelse med utøving av offentlig myndighet er i seg selv skadelig og straffverdig (…)

Straffebestemmelsen skal også ramme grove tilfeller av forsømmelser, slurv mv.

Det synes for eksempel unaturlig å klassifisere grovt uaktsomme forglemmelser under saksbehandlingen som misbruk av offentlig myndighet.

Departementet foreslår på denne bakgrunn en straffebestemmelse mot tjenestefeil som rammer den som grovt bryter sin tjenesteplikt ved utøving av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 171.

Videre foreslår departementet en egen straffebestemmelse mot særlig grove tilfeller av brudd på tjenesteplikten, for eksempel med sikte på å oppnå vinning, betegnet som misbruk av offentlig myndighet, jf. forslaget til § 173 (…)

I likhet med Straffelovkommisjonen mener departementet at også grovt uaktsomme pliktbrudd bør strafflegges, jf. forslaget til § 172 (…)

Ikke bare handlinger som begås undermyndighetsutøvelsen, bør rammes.

Også handlinger begått under forberedelsen eller av underordnede bør omfattes.

Det er grunn til å straffe pliktbrudd også under forberedelsen av hensyn til allmennhetens tillit til at offentlig myndighet utøves på en korrekt måte og av hensyn til straffebudets effektivitet.

En tjenestemann bør ikke kunne gå straffri fordi han ikke selv fattet det endelige vedtaket dersom han under saksforberedelsen har brutt sin tjenesteplikt.

Videre foreslår departementet at også personer som bistårved utøving av offentlig myndighet skal omfattes av bestemmelsen.

Nærheten til myndighetsutøvingen taler for at straffansvaret bør omfatte også denne persongruppen.

Det kan for eksempel være tale om kontoransatte som ikke selv forbereder myndighetsutøving, men som lett vil kunne endre et vedtak eller trenere saksbehandlingen (…)

Strafferammene i bestemmelsene i straffeloven 1902 som helt eller delvis videreføres gjennom forslaget til straffebestemmelser mot tjenestefeil og mot misbruk av offentlig myndighet, varierer fra bot til fengsel inntil 21 år, med til sammen åtte ulike maksimalstraffer (...)

http://bit.ly/dCTSqY

LOV 1983-03-04 nr 03:Lov om statens tjenestemenn m.m.

§14. Ordensstraffer.

§15. Avskjed.

En embets- eller tjenestemann kan avskjediges når vedkommende:

a. har vist grov uforstand i tjenesten eller grovt har krenket sine tjenesteplikter (…),

b. ved utilbørlig atferd i eller utenfor tjenesten viser seg uverdig til sin stilling eller bryter ned den aktelse eller tillit som er nødvendig for stillingen (…)

http://bit.ly/ax9MxC
Som du ser er mail til Løken m.fl. tatt med (vist over) i denne mailutvekslingen nå, som har gått mellom oss fra 7 mars t.o.m i dag.

Der har jeg også varslet om din grove manipulering og bevisste utelatelser av faktiske forhold i saken som du uomtvistelig må ha husket, siden varslingssaken som per i dag er inne på dere hos Fylkesmannen er massiv, og multiple lov- etikk og regelbrudd er begått!

Du har, med vitende, vilje og uomtvistelig forsett, bevisst forsøkt å bryne krefter med et menneske som helt og fullstendig ligger nede for telling.

Inntil du og dine kumpaner får sparken, har dere å gjøre jobben deres på faglig forsvarlig måte.

Jeanine Horntvedt
 


Til enhetsleder ved Nav Nordstrand sosial Bente Løken            Oslo 11.03.2013
 
Med kopi til: 
 
Bydelsdirektør Tove Heggen Larsen 
Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre Sosialbyråd Anniken Hauglie
Fylkesmannen – Saksbehandler Rigmor Hartvedt

Varsling – Dere har igjen satt liv og helse i fare – trass informasjon gitt dere om alvorlig forverret helsetilstand.



Jeg har forståelse for at du på såpass kort tid ikke har hatt kapasitet til egenhendig å lese gjennom min varslingssak som siden 19 juli 2012 har vært til behandling hos Fylkesmannen – og må forholde deg til hva min saksbehandler Marte Lie Albert gir deg av opplysninger, men jeg finner det meget klanderverdig at du godkjenner – etter min opprivende argumentasjon med Albert som vist i denne mailrekken og som du etterhvert ble gitt – at kun 400 kroner skal utbetales meg på kronekortet som jeg har å leve for hele fire dager, med de opplysninger du innehar om fatal helsesituasjon og et tomt kjøleskap i bunn! 

Albert må umiddelbart ha gitt deg opplysninger om at min helse har gått dramatisk til der verre, og at jeg skulle i dobbeltime med lege fredag 8 mars (dagen etter at mailutvekslingen mellom Albert og meg startet) hvor han ville skrive ut resept på helt nytt medisineringsregime for meg pga at jeg nå har utviklet diabetes 1 etter å ha levd i hele fire og et halvt år med satser både på og under minste sosialhjelps norm! (Utdypet i en av mailene under)

Både du og saksbehandler må ha forstått at jeg med 400 kroner kun ville få kjøpt billig og dårlig mat, og at jeg verken ville ha mulighet til å betale legen eller kjøpe det nødvendige utstyret for sykdommen som jeg understreket at nå måtte gjøres før helgen.

Det fikk jeg da heller ikke gjort

Albert nektet å oppgi din mailadresse på forespørsel fra meg torsdag 7 mars som fremkommer, men ga den etter purring fra meg 8 mars der hun også skrev at du først da var blitt oversendt denne mailrekken. 

Først da skrev hun også – (og etter at jeg hadde ringt kontoret og forlangt henne i tale – hvilket hun naturligvis ikke etterkom) at hun hadde konsultert deg utover Anette Jørve Ingjer, og 400 kr. ble således innvilget.

Samtlige av dere, var uansett gjennom mailene gjort kjent med at jeg på det nærmeste er sengeliggende fordi jeg må bruke dobbel dose av tablettdosering Metformin for sukkersyke enn det som er anbefalt frem til jeg kan kjøpe insulin! Jeg har store smerter!

Således setter dere atter og bevisst liv og helse i fare.

Jeg sender hele denne mailrekken til deg nå, så jeg er sikker på at her ikke er underslått noen opplysninger.

For Albert har til alt overmål klippet en god rekke informasjon ut av mailgangen her tidligere og underslått denne, men som fremkommer når du leser nedover, limte jeg denne inn igjen med kommentarer!

I dag er jeg for syk til å gå ut, men vil forsøke i morgen og komme bort på kontoret med kontoutskriften dere har krevd før ytterligere hjelp kan tilstås!
Min fastlege har skrevet et krast brev til dere som dere har å lese, hvor han på det sterkeste fraråder nødhjelp, men krever forsvarlige ytelser!

Det vil også bli levert i morgen.

På grunn av sosialtjenestens sedvanlige og multiple forbrytelser i offentlig tjeneste mot bedre vitende – som de har vært flere personer sammen om å begå, måtte den doble legetimen jeg hadde fredag 8 mars, gå med til at legen forfattet brevet til sosialtjenesten.

For jeg vet av tidligere uttallige erfaringer at klikken ved kontoret hadde innstilt seg på å utøve sine vanlige sanksjoner – en utpining av meg ut måneden på 70 kroner dagen.


Det skal ikke skje igjen!

Således må jeg gå en uke til på medisinene som nå ødelegger meg fullstendig og er skadelig for hjerte, lever, lunger, nyrer, syn m.m.

Blodsukkeret mitt er skyhøyt!

Sist dere ga meg 70 kr. dagen i en måned – juli 2012, hadde jeg som kjent for dere ambulanse hjem etter å ha besvimt, hatt store brystsmerter og kastet voldsomt opp, etter to og en halv uke på avlivningssats!
 
De delte til og med beløpet opp i skjerver!
 
Enda omgjorde ikke Albert og Ingjer sitt vedtak! (Varslingen som enda behandles hos Fylkesmannen)
 
Nå er tilstanden – om mulig – forverret, og det kjennes som om organene i kroppen “legger ned”.

Jeg anbefaler dere sterkt å ta høyde for dette!
At jeg, som er svært syk, i det hele tatt må se meg nødt til å kjempe for å bli hørt og avdekke saksbehandlers manipulering, løgner, graverende utelatelser og multiple lovbrudd underveis i kampen for å kunne motta de rettigheter jeg etter loven har krav på i en skremmende og sterkt belastende livs- og helsesituasjon -som dreier seg om utvidet adekvat og tilstrekkelig økonomisk bistand, går hinsides all forstand! 
 
PÅ HVILKEN MÅTE ER DET JEG OG MINE RETTIGHETER HAR BLITT IVARETATT? BÅDE NÅ OG I DET STORE OG HELE?
  Jeg krever redegjøring!

Så blir jo også deres kontor blant ansatte i andre bydeler omtalt som “Et jævla rottereir”! (Lydopptak):

“Bydel Nordstrand er et jævla rottereir!

VI HAR SÅ MYE PROBLEMER DER! Det er helt grusomt!

Nav Nordstrand – Det er en ukultur!

Enkelte steder, så samler det seg en ukultur.

Det er sånne personer som har vært der lenge, som kjenner hverandre, og som tenker at “nei, vi gjør sånn og sånn“.

Og de ser på brukere som om de ikke er mennesker lenger!

De ser på dem som “de er litt i veien”!”

Fra posten -Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen:

Del 3

http://bit.ly/cvsadn
I varslingen som per nåværende behandles hos Fylkesmannen, har jeg også bedt om bl.a Jørve Ingjer og Alberts avgang.
Jeg forlanger at de videresender deg alle dokument i varslingssaken der uttallige begrunnelser for kravet fremkommer (datoer 06.02.2013 - 09.02.2013 – 12 og 13.02.2013 m.m. det må de lete frem) – og spør om det egentlig er du som i første rekke er den som må ta stilling til kravet. 

Enhetsleder Marit Elisabet Gunnes var – og ER jo en av de innklagede, og hun ignorerte meg alltid helt og fullstendig når hun da ikke sjikanerte meg på det groveste. 

Men hun har som kjent sluttet, og siden du enda ikke formelt er innklaget, lurer jeg på hvordan gangen i dette er.

Jeg vet ikke om jeg har tatt dette med i forutgående mail blant alle paragrafer – jeg er for sliten til å sjekke, men sosialtjenesten har også – som alltid, brutt inngående med hele Sosialtjenesteloven § 8-4.

Jeg har i flere år vært tvunget underlagt sosialtjenestens klikk og klan – kontorets bedervede internjustis der aktørene har trenert, manipulert, sjikanert, begått underslag av økonomiske midler og dokumentfalsk,
latt vær og opplyse meg om mine rettigheter, har fortiet viktig bakgrunnsinformasjon, løyet, represalier har haglet på bakgrunn av flere klager fra meg – en varsler som har utlevert deres rette identitet på blogg. Og på bakgrunn av store utelatelser av sakens fakta har svinestien kunnet fremstille meg som “vanskelig person” overfor Fylkesmannen m.m. 


Dette kan jeg bevise via omfattende lydopptak (Fylkesmannen har disse nå)
Sosialtjenesten har påført meg umenneskelige belastninger over ÅR som har ledet til at min helse har forverret seg fatalt!

LISTEN OVER BLOGGPOSTENE SOM BL.A OMHANDLER FORBRYTELSER I DEN OFFENTLIGE TJENESTE – HERUNDER SOSIALTJENESTEN:
http://bit.ly/hwKs7V
Dette må straffes!

Jeg forlanger en umiddelbar forklaring på deres aldeles vanvittige sjikane av alvorlig syk person, og ber igjen om LIVSOPPHOLD samt utvidet stønad til diabetesmateriell og legebesøk ut mars måned på grunnlag av den informasjon som fremkommer under her, som jeg sendte Albert i dag. 

Dette fremgår og av legens brev at dere må forholde dere til.

Pengene skal utbetales meg i en omgang og ikke deles opp! 

Se herunder tidligere beskjed i erklæring fra annen fastlege som for lengst har blitt innlevert dere TO ganger uten å bli hensynstatt av de innklagede aktørende ved kontoret, om at jeg ikke må få mine økonomiske ytelser oppdelt – og begrunnelsen for dette.

Med hilsen

Jeanine Horntvedt


Til Albert, Jørve og Løken                             Oslo 12.03.2013

Som kjent for dere via mailrekken her så er jeg alvorlig syk.
Dette er en krisesituajon.
Jeg kom meg ikke ut i går.
Nesten heller ikke i dag.

Jeg var oppe i nesten hele natt med store brystsmerter og stygg hoste pga overdosering av tabletter for sukkersyke og våknet kl. 12 i dag.

Jeg klarte således ikke å dra til Nordea og Posten for å hente ut kontoutskrifter som dere har krevd for videre utbetalinger f.om. i dag tirsdag, men fikk et lyst øyeblikk og ringte begge institusjonene og spurte om de kunne faxe over disse.

Det kunne de! 

(…) i Nordea Akersgata sendte faxen kl. 12:15 i dag.

(…)  i DNB filial Grensen sendte faxen kl. 12:45 i dag.

Begge ble gitt, og bekreftet faxnr. jeg ga: 23 49 52 01

Begge bekreftet at de hadde satt “Marte Lie Albert” på faxen.

Begge avdelinger bekreftet at ingen penger var gått inn på noen av kontoene dette året i det hele tatt, bortsett fra min månedlige grunnstønad på ca. 630 kr. som beskrevet i denne mailrekken tidligere.

Jeg møtte opp på kontoret i dag kl. 13:55 for å levere legeerklæringen av 08.03.2013 som beskrevet i foregående mail.

Den ble levert og stemplet!

Men resepsjonisten påstod at de ikke hadde mottatt noen av faxene som bankene hadde sendt, og ringte Albert for å høre om hun hadde fått dem.

Jeg ventet en stund, og resepsjonisten sa at Albert hadde ringt henne tilbake og gitt beskjed om at hun ikke hadde mottatt noen fax!


Flere av resepsjonistene – tre stykker til, kom bort for å høre om problemstillingen – og surret deretter rundt for å “lete etter faxene”.

En eldre dame jeg kjenner fra nabolaget satt og så på, og bevitnet hele skuespillet.

Jeg tok det hele opp på bånd!

Jeg var lamslått, kommer meg hjem og ringer bankene opp igjen. 

Der får jeg igjen bekreftet av de respektive at faxene for lengst var sendt, de hadde fått “OK” – melding tilbake og alt var greit.

(…)  fra Nordea, faxet t.o.m kontoutskriften en gang til mens jeg satt i telefonen.
 
Da var klokken 14:30.

Jeg ringer så 02180 for å få Albert i tale.

Der forteller de meg at både telefon og faxsystem ved Nav Nordstrand Sosial hadde vært nede helt siden fredag 8 mars – det gikk ikke an å oppnå kontakt verken over telefon eller fax! (tapet)!
Dette ville kanskje bli ordnet først i morgen, sa damen.

Så – Når jeg kommer på sosialkontoret, later alle der som om alt er i orden – telefax og alt, de har bare angivelig ikke mottatt mine fax!

Jeg får altså ingen tilbakemelding fra noen der om at systemet er nede – heller ikke fra min saksbehandler Marte Lie Albert mens jeg står der og venter på videre informasjon i denne særdeles kritiske sykdomssituasjonen dere har bred kunnskap om, der de skarve 400 jeg ble tildelt fredag 8 mars og som skulle vare til i dag tirsdag er brukt opp! 

Både Albert og de andre må ha vært meget godt kjent med at faxen ikke virket – Albert må ha forstått at dette ble et stort problem for meg, at jeg hadde sendt fax og oppfylt min del av avtalen – “HVORDAN KAN VI HJELPE DEG NÅ”?!

MEN – INGENTING!

Dette slipper dere ikke unna med!

Jeg ber om umiddelbar tilbakemelding om hvilket beløp som er satt inn på mitt kronekort i dag.

Jeg står fullstendig uten mat.

Hva skal jeg gjøre!

Jeanine Horntvedt


12.03.2013: Du får utbetalt kr. (…) i livsopphold i morgen 13.03.13.
Mvh,
Marte L. Albert

(Hva mer kunne jeg gjøre. Jeg tilføyer – Det var et tilstrekkelig livsopphold – verken mer eller mindre)

Det var kampen for denne gang.

Tidligere varslinger om multiple forbrytelser i den offentlige som ansatte og ledelse ved Nav Nordstrand har begått, og som alle klageinstanser hittil har ignorert, i kan leses i følgende poster:

Fasiten – Hvordan sosialhjelpsmottakere langsomt blir tatt livet av, og annen nyttig informasjon

http://bit.ly/QDmTaJ

Advokat om min Navsak: “Myndighetsmisbruk Big Time!” – Har du bevis kan dette bli “sprengstoff” i pressen”!

http://t.co/lPadlwHj

På Nav med balltre – Del 2

http://bit.ly/x0cn7n

KLAGE – VARSLING-RAPPORT OM UTSTRAKT MAKTMISBRUK OG KAMERADERI I FORVALTNINGEN BYDEL NORDSTRAND

http://bit.ly/cyr0Go

Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:

http://bit.ly/bMLPNv
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9

Sosialkontorets projisering – Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:

Den indre klikken ved sosialkontoret:

http://bit.ly/bUrNEf
  • Nav (Nordstrand) Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.

    http://bit.ly/aYmRUA

Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:

http://bit.ly/bHqUv7

Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen:

Del 1 – Utdrag 04.03.2010:

“Jeg forventer at utreder er kjent med hvilke opplysninger i klagen som vil være relevante for Ombudet å reagere skarpt på.

Jeg ber videre om at Helse- og Sosialombudet må delegere myndighet for behandling av de klagepunkter som Ombudet selv ikke har myndighet til å gå inn i eller håndtere, til øvrige klageinstanser som har mottatt kopi av denne klagen – eller til andre relevante aktører jeg har glemt å oppføre her, for samarbeid som leder til best og hurtigst mulig behandling og effektuering av gode løsninger for meg og min sak da jeg selv ikke er kjent med gangen i dette.

Herunder hører også kravene om at fem personer i Forvaltningen må fratre sine stillinger (…)

http://bit.ly/UWJSJI
Del 2

Del 3

Del 5

Del 6

Bevisene jeg fører er ugjendrivelige, da alle møter og telefonsamtaler jeg refererer fra er tatt opp på bånd med utmerket lydkvalitet (…)

Nav og lovbrytere – Konsekvenser for hvem?

http://bit.ly/101QCi2

Listen over alle bloggposter:

http://bit.ly/hwKs7V

mandag 5. mars 2012

Forvaltning i de lukkede rom

17.09.2010 – Gi oss dokumentene, statsråd


8.421.000 dokumenter i offentlig database kan forsvinne (…)


DEN GAMLE, passordbeskyttede elektroniske postjournalen skal legges ned, og dokumentene i den gamle databasen er ikke overført til den nye.

Dermed står vi i fare for å miste tilgang til 8.421.000 dokumenter, skriver NRKBeta.

Skulle det skje, ville det være en aldri så liten forvaltnings- og informasjonspolitisk skandale.

Her snakker vi om en informasjonsbase med betydelig historisk, forskningsfaglig og journalistisk verdi, finansiert av skattebetalerne.



ET SØK i den nye elektroniske postjournalen gir bare treff fra 2009 og 2010, og gir dermed i mange tilfeller et svært ufullstendig bilde av en sak.

De teknologiske og praktiske hindrene for å videreføre tilgangen til den gamle dokumentbasen, eventuelt med fortsatt passordtilgang og henvisninger i OEP om at det finnes flere dokumenter i saken, kan ikke være uoverstigelige.

NRK Brennpunkt, som har vært pionerer i bruk av datastøttet journalistikk på nett i Norge, har sendt en innsynsbegjæring til Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), der redaksjonen ber om å få innholdet i databasen eksportert og utlevert med hjemmel i offentlighetslovens § 9.

SAMTIDIG har forskerforbundet og presseorganisasjonene skrevet et brev til fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud, der de ber om at den gamle versjonen av EPJ videreføres.

Den rødgrønne regjeringen har lenge snakket varmt om viktigheten av å gjøre offentlige data mer tilgjengelige.

Det ville være et pinlig brudd med dette idealet om statsråden lar denne historiske viktige informasjonsbasen råtne på rot.

http://www.dagbladet.no/2010/09/17/kultur/data_og_teknologi/tekno/offentlighetsloven/elektronisk_postjournal/13436519/



Offentlighet.no

UIndersøkelser Civita-rapport av Hans Christian Erlandsen “Forvaltning i de lukkede rom”  


I denne rapporten, som ble levert 26. oktober 2005, pekes det på at kampen om økt offentlighet i Norge har vært lang, kronglete og at forvaltningen og det politiske miljø sterkt har ønsket å beskytte sine privilegier.

Det stilles også spørsmål ved om pressen har vært nok pågående i sitt arbeid for større åpenhet.

(…) Offentlighetsloven ble for 35 år siden trædd ned over hodene på en særdeles motvillig forvaltning.

Motvilligheten er der fremdeles, og fører til at loven ikke fungerer etter hensikten.

Nå er det fremmet et utkast til en ny offentlighetslov.

Den vil ikke føre til en åpenhetskultur i forvaltningen.

Offentlighet skal være et virkemiddel for å sikre innsyn og kontroll med en forvaltning som angår oss alle.

Den skal også gi et faktagrunnlag for den politiske debatt.

Loven er altså et viktig demokratisk verktøy, men både den gjeldende loven og lovforslaget er dårlig egnet for oppgaven.

Om ikke de politiske partiene manner seg opp, vil arbeidet med en ny offentlighetslov i beste fall bare være et kort skritt i riktig retning.

Fra de politiske partier har det gjennom årene vært slik at opposisjonen alltid kraftfullt krever åpenhet, mens de som besitter regjeringskontorene har vist en lunken holdning.

Intet tyder derfor på at det spiller en rolle for økt offentlighet hvem folket stemte på i september.

Dessverre kan det føre til at Norge ender opp med en av de mer lukkede forvaltninger i den vestlige verden.

Spesielt gjelder dette sentralforvaltningen (…)





La oss gå tilbake til 1995.

Dagens forslag til ny offentlighetslov startet med et offentlig rabalder knyttet til at daværende statssekretær Svein Roald Hansen (for Gro Harlem Brundtland) engasjerte departementsapparatet til å levere innspill til Arbeiderpartiets kommunevalgkamp.

Hansen hadde fått en henvendelse om dette fra Arbeiderpartiets partisekretær og sendte deretter brevet videre til departementene med anmodning om at de svarte partisekretæren direkte.

Etter at brevet lekket ut, ble det en krisestemning i Stortinget som gikk under navnet ”brevsaken”.

Venstre fremmet så et forslag som Stortinget vedtok den 19. juni samme år:

”1. Stortinget ber Regjeringen innskjerpe overfor departementenes politiske ledelse og embetsverk

• at god forvaltningsskikk fordrer at det trekkes en klar grense mellom forvaltning og partipolitisk virksomhet, og at embetsverket således ikke skal involveres i partienes politiske kampanjer.

• at offentlighetslovens bestemmelser og intensjoner blir etterlevd og departementenes journalføring praktisert på en måte som sikrer offentlig innsyn i forvaltningen.


2. Stortinget ber Regjeringen sørge for at det aktuelle regelverk blir gjennomgått med sikte på å etablere en praksis som sikrer en uavhengig forvaltning og en klar grensedragning mellom forvaltning og partipolitisk virksomhet.


3. Stortinget ber Regjeringen legge fram en stortingsmelding som grunnlag for en bred drøfting av offentlighetsprinsippet og behovet for større åpenhet og innsyn i forvaltningen.” Stortingsmelding og et lovutvalg





Resultatet av brevsaken ble St.meld. nr. 32 (1997-98) ”Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen”, fremlagt av regjeringen Bondevik I.

Den var i arbeid både under regjeringen Brundtland og regjeringen Jagland.

Meldingen og debatten førte som nevnt til enkelte endringer i loven, samt at man i desember 1999 nedsatte et offentlig utvalg, Offentlighetslovutvalget.

Odd Einar Dørum var på dette tidspunktet i gang med sin første runde som justisminister.

Han ba sin partifelle fra Venstre Torstein Slungård om å lede utvalget.

Senere ble Slungård skiftet ut med en annen partifelle av Dørum, Harald Hove.

Utvalget fikk med seg ytterligere en politiker, den i denne sammenheng kjente Svein Roald Hansen.

De øvrige deltakere var med to unntak tilknyttet forvaltningen.

Den ene av disse to var Nils E. Øy, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

Den andre var Beate Jacobsen, ansatt ved Universitetet i Oslo.

Siden Øy representerte en interesseorganisasjon, var Jacobsen den som kom nærmest å være uavhengig.




Arbeidet i utvalget ble langt mer omfattende enn planlagt.

Hove-utvalget fremla etter ganske nøyaktig fire år en offentlig utredning på 308 sider.

Da hadde man hatt 88 møtedager.

Det speilet seg ikke i innstillingen, som var full av dissenser.

Det er skiftende allianser blant medlemmene.

Begrepet ”mindretallet” er nevnt ikke mindre enn 159 ganger.

Grovt sett var forvaltningens representanter i utvalget de som var mest tilbakeholdne når det gjaldt å foreslå endringer i offentlighetsloven.

De hevdet dessuten at de møtte med et bundet mandat, idet de ikke kunne gå lenger enn regjeringen hadde antydet i stortingsmeldingen.

Den som ville gå lengst i å foreslå endringer var Nils E. Øy, som utgjorde et mindretall, ofte sammen med Harald Hove.

Fordi han litt ufrivillig var en årsak til at utredningen ble satt i gang, merker en seg at Svein Roald Hansen var blant de mest tilbakeholdne i utvalget når det gjaldt økt offentlighet.




Vi vet lite om praktiseringen

Et problem for både utvalget og oss andre er at man vet svært lite om hvordan offentlighetsloven fungerer i praksis.

Det er bare gjort noen få undersøkelser av hvordan den har vært praktisert gjennom mer enn 30 år.

Loven har aldri vært gjenstand for en domstolsbehandling.

Vi vet at departementene hvert år får krav fra journalister om å utlevere ca 40 000 dokumenter.

Knappe 20 prosent av kravene blir avvist.


Hva og hvor mye journalistene bestiller fra kommuner og fylkeskommuner vet vi mindre om, ei heller hva de får avslag på.


Hva den enkelte samfunnsborger ber om innsyn i – og hva han eller hun får avslag på – vet vi enda mindre om.



Men av det lille vi vet kan vi konkluder at det er et omfattende hemmelighold, langt ut over det som er meningen.


Den mest pinlige undersøkelsen var nok Sivilombudsmannens gjennomgang av Justisdepartementet, som jo ”eier” offentlighetsloven.

Det var i 1995 og 1996 at ombudsmannen gjorde en vurdering av bestillinger som journalister hadde levert inn i løpet av tre tilfeldig valgte måneder.

Blant avslagene (174 av 510 dokumenter) gjennomgikk han spesielt 35 saker.

Alle hadde den formelle feilen at det ikke var opplyst om klagefrist og klagerett.

I 32 tilfeller fant han grunn til å kritisere departementets avslag.

I 22 tilfeller var det ikke hjemmel for hemmelighold, mens det i 13 saker ikke var praktisert meroffentlighet.

Videre var det foretatt omfattende blendinger i den offentlige journalen, slik at dokumenter ikke kunne gjenfinnes.

I klartekst betyr dette at dokumenter departementet ønsket å holde for seg selv fikk en intetsigende eller feilaktig oppføring i journalen, slik at de ikke vekket nysgjerrigheten hos en utenforstående leser.




Ombudsmannen konkluderte med at hans undersøkelse viste at Justisdepartementets praktisering av offentlighetsloven ikke var tilfredsstillende, og at departementet hadde et betydelig potensial for forbedring.


Dette var altså 25 år etter at loven var vedtatt og etter at departementet hadde begynt arbeidet med stortingsmeldingen om offentlighet.


I Stortingets debatt om Sivilombudsmannens undersøkelse var det tverrpolitisk enighet om at forvaltningen åpenbart manglet en kultur for åpenhet, og at noe måtte gjøres.

I 1999 undersøkte forskerne Marit Skivenes og Rannveig N. Myklebust blant annet hvorfor
Miljøverndepartementet og det daværende Sosial- og helsedepartementet hadde nektet innsyn i 24 konkrete saker.

Bakgrunnen for forskningsprosjektet var at Stortinget i forbindelse med behandlingen av offentlighetsmeldingen (St.meld. nr. 32 (1997–98), se ovenfor) hadde bedt om flere utredninger av hvordan forvaltningen praktiserte offentlighetsloven (…)

Lignende resultater fremkommer i undersøkelser som er gjort i et mindre antall kommuner.

Det står altså fast at det lille vi vet, er at forvaltningen alltid er mer restriktiv enn den behøver.


Dokumenter blir urettmessig tilbakeholdt, både av statlige eller kommunale institusjoner.


Jeg kjenner ingen eksempler på at bruk av offentlighetsloven har ført til offentliggjøring av dokumenter som burde vært tilbakeholdt.




En ukultur i forvaltingen

Undersøkelser, slik de er referert ovenfor, viser dessuten at argumentene forvaltningen hadde for hemmelighold i hovedsak var av pragmatisk karakter og tuftet på usikre premisser.


I dagens lov er det imidlertid ikke vanskelig å finne en formell hjemmel for hemmelighold.


Det er også tvilsomt hvor reelt det er at det foretas en vurdering etter meroffentlighetsprinsippet.


I ett departement var det gitt generelle instrukser som avskar meroffentlighet, i et annet var det satt opp lister over de saker hvor det vanligvis skulle gjøres unntak fra offentlighet.

Dette stred mot prinsippet om at hvert enkelt krav om innsyn skal vurderes for seg.

Feilpraktisering av offentlighetsloven skyldtes altså bevisste, strategiske handlinger.

Aktørene var klar over at deres atferd avvek fra de formelle retningslinjene.

Det var en hensikt bak å handle annerledes enn prosedyrene tilsa.

Dette ble som oftest begrunnet med hensynet til forvaltningens behov for arbeidsro.

Mange trodde det var viktig å skjule kamper mellom interne grupper som sto for ulike syn, for å verne om forvaltningens legitimitet.


Mye tyder på at det er utviklet egne organisasjonskulturer for hva som anses passende å offentliggjøre.





Nesten 10 år etter at Stortinget ba om tiltak som kan gjøre noe med et uberettiget hemmelighold har vi ingen holdepunkter for å tro at forvaltningskulturen er endret i den retningen de folkevalgte hadde ønsket.

Yes, minister

”Yes, Minister”, TV-serien fra britiske statsforvaltning, vil mange huske med glede.

I en av de første episodene fastslår Sir Arnold Robinson overfor Sir Humphrey at offentlighet og styre er motsetninger.

”Du kan ha offentlighet, eller du kan ha en forvaltning” (You can be open, or you can have
government).

Politikernes unnfallenhet

I offentlighetsloven er det et begrep som heter ”organinterne dokumenter”.

Det er nemlig slik at det har betydning for offentlighet om et dokument er sendt i posten til en forvaltningsenhet, eller om det bare har sirkulert internt med husposten.

I det første tilfellet er det – med unntak sannsynlig med offentlighet, mens det i det andre tilfellet ikke er det.

Begrunnelsen for at såkalte organinterne dokumenter skal unntas er at disse er utarbeidet for den interne saksforberedelse og derfor må unntas fra offentlighet.

Det samme gjelder dokumenter i den interne saksbehandlingen som er utarbeidet av et underordnet organ, av særlige rådgivere eller sakkyndige eller av et departement til bruk i et annet departement.

Så her hjelper det altså ikke at dokumentet er formidlet i konvolutt med frimerke.


Politikere har ikke ønsket å gjøre noe med de organinterne dokumentene.





I posisjon gjelder ryggmargsrefleksen om at de ikke ønsker innsyn i prosessen bak et politisk vedtak, verken mens den pågår eller etterpå.

Det er lett å forstå at man som politiker ikke ønsker innsyn i eventuell intern uenighet og debatt før man fatter et vedtak.

Men hvorfor er det så farlig å være åpen, etter at beslutningen er fattet eller et forslag er fremmet overfor et kommunestyre eller til Stortinget?

Etter en intern strid i utvalget, ba Offentlighetslovutvalget Justisministeren om å foreta en presisering av utvalgets mandat på dette punkt.

I mandatet fremgikk det at prinsippet om å unnta organinterne dokumenter (av typen huspost) ikke skulle vurderes, men at man skulle vurdere økt offentlighet for dokumenter (de som blir sendt i frankerte konvolutter).

Da brevet kom til departementet hadde Arbeiderpartiets Hanne Harlem overtatt for Odd Einar Dørum, men hun åpnet i sitt svar ikke for at utvalget kunne vurdere organinterne dokumenter.

Slik blir tonnevis av dokumenter automatisk unntatt offentlighet som en følge av hvor de ble til og ikke som en følge av hva de inneholder.


Riktignok skal prinsippet om meroffentlighet bøte på dette, men som det fremgår ovenfor er det i forvaltningen ikke en kultur for åpenhet.





Det er også slik at man ifølge loven ikke kan klage til Kongen over manglende meroffentlighet.

På dette viktige punktet har politikerne rett og slett abdisert: Ingen politiker, inkludert Kongen i statsråd (regjeringen) vil noen gang få seg forelagt en klage om meroffentlighet.

Det eneste regjeringen eventuelt må vurdere gjennom en klage til Kongen i statsråd, er om det er grunnlag for å bruke unntaksbestemmelsene i offentlighetsloven.

(I all rettferdighet: Lovutkastet fra Regjeringen Bondevik åpner for at Kongen i statsråd også skal kunne behandle en klage om manglende meroffentlighet.)

Abdiseringen er dobbel: Politikerne avskar alt på slutten av 1990-tallet å ta opp spørsmålet om offentlighet for organinterne dokumenter gjennom å utelukke problemstillingen fra lovutvalgets mandat.

Det er videre slik at det (nå ifølge arkivloven) ikke en gang er en plikt til å journalføre organinterne dokumenter.

Halvparten av departementene gjør da heller ikke dette, med den konsekvens at media eller publikum ellers ikke vet om en mengde dokumenter man kan søke om meroffentlighet for.


Samferdselsminister Torild Skogsholm (V) ble på et presseseminar spurt om hvorfor hennes departement ikke journalførte organinterne dokumenter.


Hennes kontante svar var at hun ville ha seg frabedt at noen kikket henne i kortene.




Det er klart at det først er når den politiske og administrative ledelsen i en forvaltningsenhet fokuserer på åpenhet at man får den signaleffekten som kan medføre en endret og mer positiv holdning.

Det må da være et tankekors at det er avgjørende hvor et dokument er skrevet og hvor det sendes, ikke hva det inneholder?


Regjeringsnotatene


Som kjent er en norsk regjeringskonferanse, som finner sted to ganger ukentlig, et uformelt møte.

Her fattes ingen rettslig bindende beslutninger, for dette er ikke et konstitusjonelt, forfatningsmessig organ.

De formelle beslutningene treffes av Kongen i statsråd eller i det enkelte departement.

Før siste verdenskrig ble det ikke en gang ført referater fra møtene, det var noe man begynte med under Londonregjeringen.

Statsminister Johan Nygaardsvold førte dem selv i pennen.

I dag er det en embetskvinne fra Statsministerens kontor som fører referatene.




Til hver sak i regjeringskonferansen er det utarbeidet et regjeringsnotat (”r-notat”).

Notatene regnes som den enkelte statsråds dokumenter, og beskyttes med stor omhu både av forvaltningen og av regjeringsmedlemmene.

Et godt eksempel er Statsministerens kontor og Finansdepartementet, som ikke engang er med på prosjektet elektronisk postjournal (se egen ramme) fordi man frykter det er mulig å koble informasjon fra journalene og slik få innsikt i hva regjeringsnotater inneholder.

Selvfølgelig kunne allmennheten vært svært interessert i å vite hva som sto i de notater som er grunnlaget for noe så sentralt som regjeringens beslutninger. Sivilombudsmannen har indirekte påpekt (sak 1999-0017) at det i regjeringskontorene egentlig hersker uenighet om hvilken status disse notatene har.

Statsministernes kontor har overfor ham påpekt at dokumentene er den enkelte statsråds eie, mens det i St. meld. nr. 32 (1997-98) fremgår at r-notatene må betraktes som ”forvaltningens dokumenter”, men at de unntas offentlighet fordi de er interne.

(Dette fremgår også av Ot.prp.nr.102 ”Om lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova)”.

Dette er mer enn juridisk flisespikkeri, fordi dersom de formelt er forvaltningsdokumenter er de omfattet av meroffentlighetsprinsippet – men unntas fordi de er interne.

I sivilombudsmannens konklusjon heter det at han ikke trekker i tvil det rettslige grunnlaget for gjeldende innsynspraksis. Han fortsetter imidlertid med å fremholde at ”spørsmålet om det bør holdes fast ved denne praksis, er et utpreget politisk spørsmål som det hører under Stortinget og regjeringen å vurdere”.




I utkastet til ny offentlighetslov blir regjeringsnotatene summarisk nevnt et eneste sted.

Der slås det fast at disse, og alle innspill knyttet til dem, er unntatt offentlighet.

Det samme gjelder ifølge proposisjonen all dokumentasjon knyttet til statssekretærutvalg og andre regjeringsutvalg.

Slike utvalg finnes det faktisk til enhver tid et hundretalls stykker av.

Stortinget bør nå på eget initiativ ta opp dette spørsmålet til bred vurdering.

Som et minimum burde all grunnlagsinformasjon som er utarbeidet forut for et politisk vedtak gjøres tilgjengelig etter at beslutningen er fattet.

Da kan alle etter god demokratisk tradisjon gjennomgå argumentene og danne seg egne meninger.

Yes, minister

I en annen episode i ”Yes, minister” har statsråden, Jim Hacker, fått en irriterende forespørsel fra media om å utlevere dokumenter. Sir Humphrey er som vanlig redningen.
 
Han leverer en bunke papirer i et saksomslag til Hacker.

Dette er hva vi vanligvis gjør i saker som denne, sier Sir Humphrey.

Statsråden leser fra omslaget at her er en kompelett samling dokumenter i saken, unntatt de som er hemmelige, samt de som er i aktivt arbeid eller som gikk tapt under flommen i 1967.

Var 1967 en spesielt dårlig vinter, spør Hacker overrasket.


No, it was a marvellous winter, vi mistet svært mange ubehagelige dokumenter, svarer embetsmannen.




Politikere kan ha stor glede av muligheter for å unnta dokumenter fra innsyn.

Pressens unnfallenhet

Media bruker offentlighetsloven mest og er følgelig de som oftest hindres av den.

Med noen hederlige unntak er det imidlertid slik at pressen synes lite interessert i loven, hvordan den
brukes og hvordan den utvikles.

Et tegn på dette er følgende: Da justisminister Odd Einar Dørum fremla regjeringens forslag til ny offentlighetslov på en pressekonferanse, hadde bare NRK Radio, Bergens Tidende og Dagens Næringsliv møtt frem.

Dagsrevyen var forut for pressekonferansen tilbudt en lekkasje fra den nye loven, men fant at det var uinteressant.

Under hele den lange prosessen med Offentlighetslovutvalget og dens innstilling var det knapt interesse fra pressen, og etter fremleggelsen intet engasjement for å sette søkelys på de forskjellige oppfatningene i utvalget eller i høringsrunden.

Og sjeldent har den manglende utviklingen når det gjelder en felles elektronisk postjournal for departementene og direktoratene (se tekst 2 side 17) engasjert til oppslag og debatt.


Det er slik at man kan undres på om pressen ikke er interessert i de journalistiske mulighetene som åpner seg med en mer åpen forvaltning.




Kanskje er det slik at mange i pressen foretrekker dagens situasjon, der de kan dramatisere at de ut av forvaltningen har ”lurt” et dokument eller en opplysning?

Kanskje er det slik at lekkasjer fra ”deep throats” a la Watergate er mer spennende enn å referere fra et dokument som er åpent for alle? (…)

En annen unnfallenhet fra pressens side er dens dalende interesse for å dekke det som skjer i norsk forvaltning.

Dette er en antagelse som ikke er målt og belagt med tall, men de fleste vil nok si seg enig.

Daglig håndterer forvaltningen spørsmål av bred allmenn interesse, uten at media interesserer seg (…)

Medias dalende interesse kan dels være en frykt i redaksjonene for at dette er stoff som ikke
selger i en tid hvor kjendiser vurderes som godt stoff.

Interessen kan også være forårsaket av ressursmangelen i media, som i økende grad er pålagt krav til produktivitet.

Økt offentlighet og enklere tilgang til informasjon om forvaltningens virksomhet burde være i partenes felles interesse.




Forbrytelse og straff

Ingen norske embetsmenn kan straffes for å overtre offentlighetsloven.


I Sverige risikerer en embetsmenn som vegrer seg mot å ta stilling til offentlighet at ombudsmannen reiser tiltale ved en domstol. Og motsatt, om embetsmennene er spesielt åpne er de godt beskyttet:

Som hovedregel kan svenske embetsmenn uten straff gi videre opplysinger de blir kjent med i sitt arbeid, den såkalte ”meddelarfrihet”.

Det er eventuelt de medier som offentliggjør opplysningene som trekkes til ansvar.


Svenske embetsmenn kan ikke avskjediges, forflyttes eller lignende dersom de informerer offentligheten.


Dette er en rett de har.


Slik beskyttelse har ikke norske embetsmenn.


Det er overordnet organ som er rette instans dersom noen vil klage på et avslag.


Sannsynligvis fører slike klager sjeldent frem, men det vet man igjen lite om.


Sivilombudsmannen kan gi uttalelser, men de har jo form av oppfordringer og blir ikke alltid fulgt.


De embetsmenn som skulle bryte offentlighetsloven og urettmessig tilbakeholde dokumenter kan i prinsippet dømmes etter straffeloven om forseelser i offentlig tjeneste, og om de forsettelig kasserer arkivmateriale etter arkivforskriften kan de bøtelegges.




Tjenestemannsloven kan brukes til å gi disiplinærsanksjoner.


Videre kan vedtak kjennes ugyldig dersom informasjon urettmessig er holdt tilbake og den som er rammet kan kreve erstatning.


Aldri har slike sanksjoner som nevnt ovenfor blitt ilagt, selv om vi altså klart kan ane at urettmessig tilbakeholdelse skjer hyppig.


Et eget klageorgan


I forbindelse med den nye loven hadde det vært naturlig at det ble vedtatt å opprette et eget og uavhengig klageorgan, som også kunne følge med og føre statistikk.


Opprettelsen av et slikt organ ligger ikke i lovforslaget.


I Storbritannia ble klagehåndteringen i forbindelse med landenes nye offentlighetslov lagt til
Information Commissioner’s Office.


Han har ansvaret for overholdelsen av the Data Protection Act, the Freedom of Information Act og the Environmental Information Regulations.


Slik sett er han britenes Georg Apenes og leder et Datatilsyn kombinert med et tilsyn for offentlighetsloven.




The Information Commissioner kan i enhver klagesak be om all dokumentasjon fra det organ som ikke ønsker å innvilge et krav om innsyn.

Om han finner at dokumentene ikke kan unntas offentlighet, pålegger han organet hva som må gjøres samt setter opp en tidsplan.

Han avgjør altså spørsmålet om offentlighet. Kommisjonæren melder direkte til Parlamentet. Klager på hans avgjørelser vil i siste instans bli avgjort av en høyesterett.

Professor Erik M. Boe ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo stiller i et intervju med tidsskriftet Stat & Styring spørsmålet er om det er grunn til å tro at det er en mer positiv holdning til offentlighet i et overordnet organ enn i et underordnet, som vil være klageinstans.

Så hvorfor ikke etablere en sentral klageinstans som står utenfor, og som kan påse at loven blir håndhevet ordentlig?

Å bruke en egen avdeling under Sivilombudsmannen er ikke engang vurdert (i arbeidet med ny offentlighetslov, red. anm.), ut fra en merkelig tanke om at statsforfatningsrettslige rammer er til hinder for at ombudsmannen skal kunne være en klageinstans med avgjørelsesmyndighet for hva som finner sted i kommunale og statlige organer.

Dette mener jeg ikke stemmer, for det er ikke noe i veien for at Stortinget i loven oppretter en enhet hos ombudsmannen som ikke bare kan kritisere, men også avgjøre saken.

Her er det verken statsrettslige eller konstitusjonelle hindre.

En slik ordning ville vært effektiv, for vi vet at om noen har prøvd å holde prinsippet om offentlighet høyt, så er det ombudsmannen, sier Erik M. Boe i intervjuet med Stat & Styring.




En ny offentlighetslov må medføre at vi i Norge oppretter et eget klageorgan.


Ansvaret kan enten legges til Sivilombudsmannen eller knyttes til et data- og offentlighetstilsyn.


Uansett hva man velger må klageorganet ha beslutningsmyndighet.


En fordel med en kobling til et datatilsyn er at personvernhensynet ofte kan stå i motsetning til et offentlighetshensyn, og at et tilsyn som håndterer begge spørsmål kan gjøre en nødvendig avveiing.


En viktig lov



 (…) Det er åpenbart at om allmennheten skal få tilgang til forvaltningens dokumenter, må elektronisk postjournal gjøres tilgjengelig for alle, ikke bare media.

Lars Chr. Risan påpeker at elektronisk postjournal (EPJ) antakelig er det siste tiårets viktigste enkelttiltak for å bedre tilgangen til den norske statsadministrasjonen. I det store og det hele virker det som om passiv motstand er bedre enn aktiv dialog når det man forsvarer, er lukkethet og ikke-kommunikasjon overfor moralsk høyverdige og politisk korrekte argumenter for åpenhet i forvaltningen, sier forskeren.




Ifølge ham er prøveprosjektet elektronisk postjournal et ganske bemerkelsesverdig statlig ITprosjekt.

Sluttbrukerne synes det er en ubetinget suksess.

Som prøveprosjekt er det gjennomprøvd.

Samtidig finnes det en stor mulighet for empiriske undersøkelser som ikke er blitt nyttiggjort.

Den elektroniske postjournalen gir muligheter for å analysere hvem som etterspurte dokumenter fra hvem og i hvilken grad kravene ble innvilget eller avslått.

Den siste analysen ble gjennomført for 2002.

Siden den gang har Moderniseringsdepartementet stanset dette arbeidet, med henvisning til at det vil komme en ny offentlighetslov (!).

Generelt vil Internett kunne gi muligheter både for å finne og laste ned forvaltningens dokumenter.

I mange kommuner er det alt innført systemer som gir anledning til å finne oglese vedtak og referater.

Her ligger departementene milevis etter.

http://www.offentlighet.no/Dokumentoffentlighet/Veiledninger-ol/Undersoekelser


I forbindelse med overnevnte informasjon, blir særdels viktig å lese posten:


Noen av innleggene som Dagsavisen slettet. Del 7 – Fraværende rettssikkerhet for mange av landets borgere (Forvaltningenes hjemmelagde regler)!

http://bit.ly/vZ5qgK

LISTEN OVER ALLE BLOGGPOSTER:

http://bit.ly/hwKs7V