Modige kunder av Nav skulle ha stilt opp med skjult mikrofon i samarbeid med radiostasjoner som hver dag ville kringkaste en tilfeldig dialog mellom bruker og ansatt i møter med Nav som de hadde blitt innkalt til eller fra telefonsamtaler, slik at ingen uegnede aktører i etaten lenger ville kunne føle seg trygge og komfortable med og utøve maktmisbruk og komme med trusler og overstyring til forsvarsløse kunder av etaten bak lukkede dører!
Videre – og kanskje mer realistisk, bør borgerne gis mulighet for å velge om de ønsker at møter med Nav skal bli tatt opp på bånd eller ikke.
Når møtet slutter, kan de få med seg opptaket på en CD som Nav brenner på stedet og gir dem til odel og eie, og som etaten lagrer egen kopi av på trygt sted (er ikke veldig inne i datalagringsdirektivet) men – allikevel…
Flere kunder av Nav har store konsentrasjonsvansker.
Det kan være sykdomsbildet, eller det faktum at mange blir møtt på en så ufattelig uprofesjonell måte at de rett og slett blir så sjokkert og overkjørt at de ikke husker et ord av det som ble sagt eller/og avtalt i møtet når de går derfra.
Opptakene kan bidra til at kunder av Nav blir providert en form for reell kvalitetssikring, da de med dette vil ha mulighet til å ta en grundig gjennomgang av hva som egentlig tok plass og ble sagt i møtene i fred og ro etterpå, om behandlingen var forsvarlig og om beslutningene som ble fattet ville være til og leve med.
En slik ordning kunne også fungere som garanti for at uegnede ansatte måtte overholde og rette seg etter både Norges lover samt etatens egne overordnede føringer og retningslinjer, noe som igjen ville bidra til at myndighetsmisbruket som Nav i dag sitter med blankofullmakter til og utføre – helt uten konsekvenser, ble kraftig redusert.
Aldri mer uoverstigelige byråkratiske kanossaganger, for allerede her ville eksistere ugjendrivelige bevis for om en forsvarlig saksbehandling innbefattet etikk, moral, brukermedvirkning og samhandling hadde tatt plass – eller ikke.
Denne form for kvalitetssikring ville ikke minst bidra til og luke ut og avsette de aktører som ikke evnet eller ønsket å utføre sitt arbeide på anstendig vis.
Erfaringer jeg har gjort ut fra dagens kontekst, kan alt tyde på at overnevnte aldri vil bli innført.
Det er nok av urederlige aktører som beklageligvis sitter i nøkkelposisjoner som ikke ønsker det.
Selv har jeg tapet alle møter og telefonsamtaler med Nav, da jeg tidlig erfarte at ingenting gikk rederlig for seg hva angikk min sak.
Jeg var alene i alle møter, og motparten stilte bestandig med alt fra to til fem aktører.
Hvis jeg ikke hadde hatt opptakene, ville det heller ikke vært mulig og lage artikkelserien jeg startet på Aftenposten Debatt 17 mars 2008 som – etter at den ble stanset av debattledelsen få måneder senere, fortsatte her på min blogg.
Toppledelsen i Nav tier i hjel overgrepssak.
Denne ble sperret for inn – og utgående kommentarer av debattledelsen i Aftenposten 14.07.2008 etter ca. 3 måneder, og hadde til da opparbeidet seg ca. 40.000 treff.
Men debatten står enda og lese, og går i juli 2011 mot hele 290.000 treff.
http://bit.ly/bsX8tp
De innklagede aktørene ble ikke navngitt på min blogg før ca. 16 måneder etter at jeg ga ut informasjonen.
Da hadde jeg først klaget forholdene inn for alle riktige instanser helt fra ledelsen i Nav og opp til Statsadvokaten – uten gehør.
Et av de tidligste opptakene ble tatt på møtet av 20.12.2008 med min saksbehandler på Nav og hennes overordnede. Der spurte jeg først om det var greitt at jeg hadde på opptakeren, og fikk et ja.
Flere ganger underveis ble jeg beordret av en svært irritert sjef om og skru av denne.
Men jeg har flere opptakere…
Etter denne erfaringen, spurte jeg aldri mer.
Møtereferatene – både min og aktørenes versjon, står gjengitt i denne posten:
Direktør Saglie, LO, NTL Enkelte utdrag fra noen av mailene jeg har sendt disse m.fl. med oppfordringer til stans av maktmisbruket fra Nav. Del.1.
