“Tenk alltid på hva folk vil si og ta den sterkestes parti” ble slettet etter drøye to måneder, med topp-plassering under “Mest lest” største del av tiden.
Serien ble fjernet etter at den hadde oppnådd hele 333212 treff, og samlet 653 kommentarer.
Her vises tråden som debattlederen konstruerte en dag i forveien som skalkeskjul for slettingen.
Essensen i denne, dreier seg hovedsakelig om sjikane av meg og annen debattant:
“Hvordan blir Nyemeninger.no bedre?”
http://bit.ly/uhMsH6
Oppsummering av gangen i dette overtrampet står vist fra min kommentar
18 og på neste side i takkformegtalen til Øystein Helmikstøl – ansvarlig
for slettingen med tittelen: «DAGSAVISEN SUGER RÆV». Leve Dagsavisen!
Og i “Tyvenes jul” – side 2:
http://bit.ly/srJhXh Kommentarene jeg ba om at måtte bli oversendt meg da jeg ikke hadde lagret disse ble oversett, og lenge sto de heller ikke oppført i kommentarlinjen på profilen min.
Etter flere klager fra meg kom endelig kommentarfeltet opp igjen, og det går nå an å søke etter alle innlegg som ble fjernet.
Krav om gjeninnsetting av serien ble aldri besvart.
Innleggene som ble sensurert blir nå samlet i blogginnlegg:
Dette er Del 1:
Skandaletoppene, og toppen av skandalene - Del 1 av 4:
17.08.2002: En helvetes jobb
Milliontap, omorganiseringer og rot har ført Aetat inn i en kollektiv depresjon.
Drapstruslene har haglet og ansatte har gått (…)
20. september 2000 avslørte VG at Aetat hadde tatt æren for langt flere jobbformidlinger enn de som faktisk hadde funnet sted.
Aetat hadde bedrevet systematisk juks.
Samtidig ble det avslørt at Ted Hanisch hadde visst om triksekulturen i nesten et år uten å gjøre noe med den.
Den offentlige skandalen var et faktum.
Systemet la opp til juks.
Det var ingen kontroll med innrapporteringene.
Det ble en usunn kultur, sier Erling Mathisen ved Aetat Gamle Christiania.
Den 23. oktober 2000 ryddet Ted Hanisch sitt sjefskontor i Aetat.
Statsråd Jørgen Kosmo nektet å gi den ydmykede direktøren den tiden han selv mente han trengte for å rydde opp i skandalen.
Hanisch hadde skaffet seg ideologiske fiender på begge sider av det politiske spekteret.
Venstresiden mente han var for markedsrettet, og høyresiden var skeptisk til ideen om at staten skulle drive kommersielt, sier Olav Magnussen i NHO.
Da han kom i trøbbel løp alle til hver sin kant.
43 millioner i tap.
Uten Hanisch på toppen av Aetat var det heller ingen sterke krefter som kjempet for at babyen Aetat bedrift skulle overleve da statsbudsjettet ble revidert i mai 2001.
Da besluttet Stortinget å legge ned markedsflørten etter bare ett års drift.
Begrunnelsen var blant annet EØS-reglene.
Handelsbedriftenes nitide lobbying hadde ført frem.
- I mars ble alt verre.
- Da kom det nye datasystemet «Arena» del 1 på plass.
-
Arena skal sikre kvaliteten.
- Kvalitetssikringen er så ettertrykkelig at saksbehandlingen tar dobbelt så lang tid som før.
-
Snart vokste også køene av vanligedagpengemottagere som ikke fikk pengene sine.
-
Denne gangen på grunn av det nye dataverktøyet.
Folk jobbet til langt på kveld.
Jobben opplevdes som ett eneste mærrasig.
De våknet og grein om natten.
Alt skulle skje samtidig, forteller Løff om tilstanden ved arbeidskontoret i Drammen.
Inger Christensen ved Aetat Gamle Christiania bekrefter.
Det nye datasystemet er veldig komplisert.
Der vi før kunne finne nødvendig informasjon på ett skjermbilde må vi nå innom fem.
Bare å få betalt en regning er en stor og tidkrevende operasjon.
Folk har mistet praksisplassen eller fått studiene ødelagt på grunn av sene utbetalinger fra Aetat, forteller hun.
Victor Norman kaller Arena-problemene for «nødvendige barnesykdommer».
Tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag, Erling Mathisen, mener det dreier seg om en offentlig dataskandale.
Med en samlet prislapp på 722 millioner kroner utgjør den gigantiske omleggingen en av landets største offentlige datasatsinger noensinne.
Den er beregnet å ta fem år.
Allerede i 1998, etter ti måneders drift, begynte det å lukte skandale av prosjektet.
Da dømte Arbeidsdirektoratets egen internrevisjon styringen av det nord og ned, og arbeidsdirektør Hanisch hevet kontrakten med den eksterne leverandøren, it-selskapet Bull.
Bull gikk til sak og to år senere måtte Hanisch bla opp 11 millioner kroner som følge av et forlik med selskapet.
I 2002 har iverksettingen av Arena stort sett skapt kaos, fortvilelse, drapstrusler og sykemeldinger.
Datafadesen ble dråpen som fikk alt til å renne over, og som fikk etatens største fagforening, NTL, til å gå til politisk streik 22. mai i år.
Statsråd Victor Norman har uttalt at NTL ikke har noe å klage på fordi foreningen selv har vært med på utviklingen av «Arena».
Han burde ta en prat med sin fetter og gode venn Ted Hanisch om det datasystemet.
Det var han som satte det hele i gang, sier NTL-leder i Aetat Synnøve Kitdal.
Hun er sint.
Hun mener etatens ansatte er blitt herjet med over lengre tid, og at det de trenger nå er arbeidsro (…)
http://www.dn.no/arkiv/article33978.ece’
Et svar til overnevnte art:
Uregistrert skrev 21 februar 2009, kl. 12:45
It was planned that way:
“Det nytter ikke lenger å være godtroende naiv. Når ting går til H.., er det fordi personer med makt ønsker at ting skal gå til H….
Big things in history don`t happen by accident, it was planned that way!
Dette har vært erkjennelsen til flere store presidenter etc,
Derrsom journalister mot normalt ønsker å finne planen bak katastrofen, målet med den, i hvilken sammenheng den har sin misjon osv. kan de bare studere Ted Hanisch sin epoke som arbeidsdirektør.
Man må samtidig studere hans bakgrunn og hans internasjonale verv.
Studer f.eks. hvorfor han som arbeidsdirektør for staten, sørget for å fjerne monopolet staten hadde på formidling til faste stillinger.
Hvorfor han sørget for å få forandret på en sysselsettingslov som hadde fungert greit over generasjoner.
Studer hvorfor norges første private formidlingsbyrå av faste stillinger var registrert i Brønnøysundregistrene i Hanisch sitt navn tre dager etter han hadde fått “sparken” som arbeidsdirektør av sin partifelle Kosmo..
Studer hvorfor stedfortredende direktør og flere av Haniscxh sine nærmeste direktører plutselig sluttet å arbeide for staten i betrodde maktstillinger og begynte å jobbe i Hansich sitt private selskap.
Studer hvorfor en tidligere NHO president er styreleder i selskapet.
Sannheten og sammenhengene ligger like frasmfor nesen for den som ønsker å finne og se.
Men det er vel lenge siden journalister i corporate media serverte sannheten, dype sammenhenger og maktelitens virkelige motiver overfor hvermannsen.
De vet jo hvem som eier dem”!
http://forum.e24.no/forum/article31501.ece?pageId=2&sortLes også Justice1”s innlegg der han som ansatt i Aetat satt inne med sjokkopplysninger rundt de interne forholdene:
Møte med A-etat:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151613
A-etat og trygd- og korrupsjon?
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620
23.10.2000: Ted Hanisch går av
Ted Hanisch går av som arbeidsdirektør etter avsløringene om juks i Aetat.
Arbeids- og administrasjonsminister Jørgen Kosmo (Ap) tar Hanisch’ oppsigelse til etteretning og uttrykker at han er fornøyd med den omstillingen Hanisch har ledet Aetat gjennom.
Kosmo er imidlertid sterkt kritisk til den ukulturen som har spredd seg i etaten under Hanisch’ ledelse.
Man kan også spørre seg om det er andre ting i etaten som preges av denne ukulturen, sier Kosmo til NTB (…)
http://www.digi.no/57219/ted-hanisch-gaar-av
04.11.2003 – Spiste og drakk for 560.000 kr
Han har mast seg til piano i statsråd-leiligheten og svidd av godt og vel en halv million kroner på restaurant.
Nå beklager Victor D. Norman (H) (…)
Norman har brukt 560.000 kroner til representasjon siden han ble arbeids- og administrasjonsminister for to år siden (…)
Norman forklarer besøkene på noen av Oslos mest eksklusive restauranter med behovet for teambygging.
Man skal bygge et team, og man skal av og til verdsette teamet.
Derfor har vi noen ganger gått ut for å premiere teamet, men som oftest har vi sittet her og jobbet.
Og hvis det er noe statsråden er en forkjemper for, er det brunost, sier Norman til VG (…)
VG skriver videre at departementet kjøpte inn ekstrautstyr for 117.400 kroner til Normans statsrådleilighet.
Norman krevde å få et piano i leiligheten sin, og selv om både departementsråden og stabssjefen sa nei, kom pianoet på plass.
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article151329.ece
04.11.2003 – Normans luksus får etterspill
(…) Dette er en helt horribel sak som vi tar svært alvorlig.
Vi forutsetter at Normans sjef, Kjell Magne Bondevik, kaller ham inn på teppet, sier stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen (Frp) til TV 2 Nettavisen.
Som medlem i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen er Knudsen ekstra oppbrakt over at det er arbeids- og administrasjonsministeren som har gått over maksimumssatsene for representasjon i staten.
Som leder for arbeids- og administrasjonsdepartementet som krever modernisering og effektivisering av staten bør Norman selv være et godt eksempel.
En slik pengebruk er helt hårreisende og helt uakseptabel, sier Knudsen (…)
Norman bør vise moderasjon, blant annet med tanke på lønnsoppgjørene som han har ansvar for.
Når han bruker skattebetalernes penger slik, blir det nesten som om han er statsråd for en bananrepublikk, sier Knudsen (…)
Det er litt uverdig av en statsråd ikke å følge reglene, særlig når vedkommende har så stor innflytelse over reglene som Norman har. Det er ikke bra at en statsråd oppfører seg som om han er hevet over reglene, sier Arnøy til TV 2 Nettavisen.
http://pub.nettavisen.no/nettavisen/innenriks/article151493.ece
04.11.2003 – Byråkrater vil bli kvitt Norman
Professor i politikk, Frank Aarebrot, mener oppslagene om arbeids- og administrasjonsminister Victor Normans pengebruk kan være plantet av byråkrater som føler seg truet av statsråden (…)
Som statsråd har han tråkket på mange såre tær.
For akademikere i offentlig tjeneste i Oslo er Norman en farlig mann, og det åpner for lekkasjer til pressen om statsråden, sier han (…)
http://www.nettavisen.no/innenriks/article151545.ece
-
06.11.2003: Skjerper Norman-kritikk
Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen eller Carl I. Hagen er alle misfornøyde med Victor Norman.
- Det foreligger alvorlige påstander som handler om statsrådens dømmekraft og hvorvidt han etterlever sine egne regler.
-
Det er viktig at en statsråd har tillit, særlig når han forvalter reglene som gjelder for hundretusener av statsansatte, sier Jens Stoltenberg til VG.
- Han mener habilitetsproblemene rundt Normans kjæreste og tidligere statssekretær, Christine B. Meyer, gjør saken enda verre. Stoltenberg får støtte av Kristin Halvorsen.
-
Det er ikke særlig tillitvekkende at han først betaler tilbake overforbruket etter at dette har blitt en offentlig sak, sier Halvorsen.
-
06.11.2003: Foreslo kjæresten til styreverv
-
Ikke inhabil, mente statsråd Victor D. Norman da han fikk vite at departementet foreslo kjæresten til styreverv i forskningsrådet (…)
- Meyer ble foreslått som kandidat til et av forskningsrådets divisjonsstyrer av Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) i et brev 16. juni i år.
-
Da hadde Meyer sluttet som statssekretær i departementet, og de to var kjærester.
Saksbehandler Trond Høviskeland, som skrev brevet der Meyer ble foreslått, visste ikke om sjefens forhold til Meyer.
Hadde jeg visst det jeg vet nå, ville jeg ikke ha sendt forslaget, sier han til VG (…)
-
06.11.2003: Arbeidsledige raser mot Norman
-
Arbeidssøkerforbundet er fly forbannet på arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman.
-
De krever at han går av.Nok er nok, mener arbeidssøkerne: det holder ikke med en unnskyldning fra Norman.
-
Avsløringene om inhabilitet og råflotte middager må få konsekvenser.
- Bestemmer reglene selv
-
De er særlig oppbrakte over at Norman har hatt en lemfeldig omgang med det regelverket han selv er øverste politiske ansvarlige for (…)
- Jeg registrerer at det er forskjell på kong Norman og Jørgen dagpengemottaker. Det er ikke en rettsstat verdig.
-
Gjør du en liten feil som arbeidsledig, for eksempel krysser feil på et meldekort, mister du retten til dagpenger i åtte uker.
Da hjelper det ikke om du beklager eller tilbyr deg å betale tilbake, sier Trulsrud (…)
13.01.2010 – Nav-ledelsen er bleik
Ansatte i Nav mener at ledelsen er bleik og fraskriver seg ansvar.
Tillitsvalgte etterlyser klarere prioriteringer og hevder at det er en ukultur i etaten (…)
Jeg synes den sentrale ledelsen er bleike, og dette har vi tillitsvalgte tatt opp med dem, sier (Nils Vidar Engelien ved Nav Kristiansand.)
Han mener at det ikke bare er på toppen folk gjør feil valg.
Etter min mening virker det som om mange ledere vil være best i klassen og vil klare alle arbeidsoppgavene som de blir pålagt dem sentralt, uten å stille altfor mange spørsmål, sier han.
Det er nok en ukultur i Nav, der mange ledere på lokalt og fylkesnivå skjuler noen av de problemene som finnes i organisasjonen.
Dermed kan de som sitter høyere opp i systemet tro alt fungerer bra.
Betyr det at beslutninger sentralt i Nav kan være tatt på feil eller mangelfullt grunnlag?
Ja det gjør nok det, jeg vil ikke si at noen lyver eller snakker usant, men den informasjonen som kommer frem er sminket, sier Engelien (…)
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6942861
17.09.2010 – Slett politisk handverk
Nav-reforma har vore sterkt politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.
Det seier Nav-tilsett i ny bok.
I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.
Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.
Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.
Han er sjølv tilsett i Nav, men arbeider som seniorrådgivar i ei fagforeining.
Da Hanne Bjurstrøm tok over som arbeidsminister i desember 2009, hadde ho materiale nok til å handla, men har seinare vist noko bortimot handlingslamming.
Det er ubegripeleg at Arbeidarpartiet sine sentrale politikarar har tatt så lite ansvar for gjennomføringa av Nav-reforma, seier han til Klassekampen.
Partiet har hatt ei viktig rolle i oppbygging og vedlikehald av velferdsstaten.
Framtida for velferdsstaten avheng av oppslutning i folket.
Det krev kvalitet i dei offentlege tenestene, elles opnar ein for privatisering av tenestene.
Boka gjennomgår førearbeid for reforma, brukarerfaringar og kritikk frå Arbeidstilsynet, Riksrevisjonen og Arbeidsforskningsinstituttet, fagforeiningar og brukarorganisasjonar.
 |  |
Det har vore eit forunderleg spel gjennomført i eit sjølvbeskyttande system innan makteliten.
Fleire utgreiingar rådde til at ein skulle satsa på ei felles førsteline, men halda fast på to statlege etatar.
Likevel gjorde Stortinget vedtak om ein statleg etat med deltaking av den kommunale sosialtenesta i førstelina.
Den første generalfeilen var at ei så stor reform vart sett i verk utan solide risikovurderingar, seier Lislerud.
«Ei dør inn» har vore slagordet for å marknadsføra den store reforma.
Ein vakker, men urealistisk draum.
Korleis kan ein person ha kunnskap om heile det omfattande regelverket som Trygdeetaten og Aetat forvalta? (…)
I tillegg til arbeid, skal det også vera tilbod om aktivitet. Det har blitt nedtona.
Meiningsfull aktivitet kan føra mykje godt med seg for den som har levt i sosial isolasjon. Men det krev at dei tilsette har både tid og kompetanse.
Det er ikkje nok å laga planar og piska med nye kontrollrutinar, seier Lislerud.
Det er for seint å reversera reforma.
Det som trengst no, er å utvikla kompetente og myndige Nav-kontor.
Lytt til dei tilsette og brukarane, er hans råd til dei ansvarlege.
http://www.klassekampen.no/57964/article/item/null/-slett-politisk-handverk
17.09.2010 – Nav-kritikk fra innsiden
Nav har brukt opp tabbekvoten.
Prisen for dette kan bli velferdsstatens fall, skriver Kristian Lislerud i boka Navet som knakk.Reformen har vært sterkt politikerstyrt.
Politikerne har ikke vært villige til å ta imot signaler fra forskere og interesseorganisasjoner.
Men politikerne har likevel ikke tatt ansvar for at problemene tårnet seg opp, mener Lislerud (…)
Reformen skulle ikke koste noe ekstra.
Men etaten har brukt 4 milliarder kroner på eksterne konsulenter.
http://www.fontene.no/nyheter/article5315375.ece
17.09.2010 – KONSTATERT FALLITT – NAV-REFORMEN FUNGERER IKKE
http://bit.ly/bKm3DR
Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:
(…) Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform.
8. mai 2002 kom det en innstilling fra APs Arbeidsgruppe for sosial rettferdighet (Sosialdemokratisk rettferdighet 2002), ledet av Bjarne Håkon Hanssen.
Der ble det foreslått at alle kommuner skulle etablere velferdskontorer, blant annet for å gjøre noe med kasteballproblemet.
Det ble foreslått at disse kontorene skulle dannes ved en samlokalisering og samordning av de kommunale sosialkontorene, trygdekontorene og Aetat (…)
En fjerde oppfatning av initiativet, som på mange vis kan innbefatte de andre, er at det var mye som tydet på at tiden var moden for en endring, dvs. en reorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen tvang seg frem og var politisk moden.
Et problem med en slik forklaring er spørsmålet om hvorfor akkurat da, i den formen og på den måten ? (…)
http://bit.ly/duYhto
HØRINGSUTTALELSE - Forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse, og forslag om å innføre rett og plikt til arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner.
DOKUMENT FRA SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET TIL ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET 05.03.2008:
“EN SAMMENSLÅING AV DE TRE FOLKETRYGDYTELSENE VIL I STOR GRAD BYGGE OPP UNDER HOVEDMÅLENE MED FORSLAGET”
http://bit.ly/9fcqax
TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2010:
Fra rettighet til almisse?
Om overgangen fra yrkesrettet attføring til arbeidsavklaringspenger.
Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet, påpeker overlege Håkon Lasse Leira.
1. mars 2010 kan vise seg å bli en dag å minnes.
Fra da av ble arbeidsavklaringspenger det NAV kunne tilby personer som tidligere ville fått yrkesrettet attføring.
Og da snakker vi om personer som har fått nedsatt evne til å skaffe seg arbeid på grunn av skade, sykdom eller lyte.
Yrkesrettet attføring tok sikte på å bevare personens yrkesmessige status og inntekt, og NAV bekostet ny utdannelse, gjerne over flere år.
Om en person ikke lenger kunne nyttiggjøre seg sitt fagbrev ville vedkommende få dekket utgiftene til et nytt i et annet fag.
Elektrikeren med dårlige knær kunne for eksempel få støtte til å skaffe seg fagbrev som baker.
I NAVs interne retningslinjer het det at arbeidssøkerens egne vurderinger og interesser skulle tillegges avgjørende betydning for NAVs beslutning i slike saker.
Om den skadelidte var misfornøyd med NAVs avgjørelse, kunne den ankes inn for Trygderetten.
Sånn er det ikke lenger.
Nå vurderer NAV om søkeren kan ta arbeid overhodet, også deltidsarbeid, uavhengig av tidligere erfaring og kompetanse.
Er du frisør, men er forhindret fra å fortsette i yrket fordi du har fått astma, får du ikke lenger støtte til å skaffe deg en tilsvarende utdanning.
Om NAV mener du kan sitte i kassa på REMA, så hjelper NAV til med formidling av slik jobb.
Om du går ned i lønn og ikke lenger har rettigheter som fagarbeider, er NAV uvedkommende.
Dersom du er rørlegger eller sykepleier med dårlig rygg, men fortsatt er i stand til å kjøre budbil for pizzarestauranten på hjørnet, er NAV fornøyd.
Du forsvinner fra sykefraværsstatistikken og det er hovedhensikten med arbeidsavklaringspengene.
Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet.
Og en ting til.
Regjeringen har innført budsjettstyring av de tiltakene som tidligere lå under yrkesrettet attføring.
Det vil si at når budsjettet er brukt opp, er det ikke mer å hente.
Du kan få hjelp i mars, men kanskje ikke i oktober.
Dette har allerede ført til at attføringsbedrifter har måttet si opp ansatte fordi NAV hadde budsjettert for lavt.
Ordningen med yrkesrettet attføring var såkalt rettighetsbasert, noe som betydde at det alltid sto midler til rådighet (uavhengig av årstid!), men det gjør det altså ikke lenger.
Faglige råd ble overkjørt.
Arbeidsavklaringspenger har erstattet ikke bare rettighetene til yrkesrettet attføring, men også tidligere ordninger med rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Omleggingen er innført med støtte fra samtlige partier på Stortinget, til tross for at fagmyndigheter har advart.
I sin høring pekte Arbeids- og velferdsdirektoratet “på at en streng fortolkning av regelen vil kunne føre personer over i kortsiktige og ustabile arbeidssituasjoner i stedet for mer langsiktige og stabile løsninger.
Sosial- og helsedirektoratet påtalte i sin høringsuttalelse blant annet det uheldige i at klageadgangen i realiteten ble fjernet.
Det kan være litt tidlig å evaluere nyordningen, men den ble framstilt som en rent teknisk omlegging da den kom, uten at de klare negative endringene ble diskutert i særlig grad, snarere tvert i mot (…)
19.01.2011: I trygdesaker møter Hjort og kollegene en annen byråkratisk vegg:
Der det er valgt en noenlunde romslig og raus ramme på sju timer for å håndtere en klagesak i Nav-systemet, så er min erfaring at mye av tiden går med til å få over sakens dokumenter, og på å purre og mase for i det hele tatt å få tilgang til Nav, sier han.
Nav er blitt det mest utilgjengelige jeg har opplevd av byråkratiske systemer. De er verre enn UDI, og det sier ikke så rent lite.
Ofte går mer enn halvparten av arbeidsinnsatsen med på å mase for å få sakens dokumenter og begynne å arbeide.
Hvis ikke Nav profesjonaliserer klagesaksbehandlingen sin opp mot advokater, så vil aldri stykkprisen holde.
Dette er en barnesykdom som de nå snart må komme over, erklærer Helge Hjort.
Når Advokatbladet snakker med Hjort, har han nettopp fått inn et vedtak fra Nav.
Det er et avslag på ti sider, et ikke helt uvanlig omfang på Nav-avslag.
Dette vedtaket burde vært på to-tre sider.
Det tar noe mer tid å håndtere en slik skrivekløe enn mange andre saker mot det offentlige, sier Hjort (…)
http://www.advokatbladet.no/Nyheter1/salar-2011-1-b/
Etikk i privatliv og offentlig forvaltning
Kommunal Rapport.
04.03.2010: Det er uetisk ikke å inkludere den enkeltes mulige restarbeidsevne under sykdom, men dette må skje på den sykes premisser.
Det er ikke nok å plassere vedkommende i ventemodus mens man sender brev hit og dit, henviser til regelverk og rutiner, eller til en annen saksbehandler, eller overordnet nivå.
«Om det er viktig?, – nei for meg høres dette ut som religiøst overformynderi», svarte en som ble bedt om å si sin mening om sak
Nav, arbeidsgiver, berørt lege og arbeidstakeren, plikter å sette seg ned og uten unødig opphold, skape et arbeidstilbud som passer den enkelte, uavhengig av stivbente rutiner.
Dette er vår simple plikt både som medmennesker, politikere, kolleger og arbeidsgivere.
Vi som er friske og arbeidsføre, har ansvar for at de som er utenfor aktivt arbeid og de som må ha assistanse i livet sitt, blir møtt med respekt og ikke mistro.
Det handler om deres og vår verdighet (…)
Vårt samfunn blir, til tross for stor materiell rikdom, mer og mer sårbart på grunn av skjevfordeling av ressurser og ensidig vekt på vekstfilosofi og gevinst.
Konsekvensen er økt gap mellom fattige og rike, økt antall uføre, sykmeldte og fattige.
Utfordringene møtes gjerne med reguleringer og innstramninger ut fra tanker om misbruk i stedet for innsats med å revitalisere enkeltmenneskers ressurser og bygging av sunne etiske normer og tillit.
Det er ofte mennesker med begrensede ressurser som blir taperne.
Les også “Vår tids elimineringselite” i tre deler:
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=460
Kommentar #624
Skandalen ingen journalister ønsker å gå etter i sømmene
I første del av Skandaletoppene, og toppen av skandalene linket jeg til debatten
A-etat og trygd- og korrupsjon? – Der Arbeidsdirektør Ted Hanisch, fetteren til Victor Norman – som førøvrig ble ny Arbeids- og administrasjonsminister et år etter Hanishs avgang - er den som omtales:
http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=60&ThreadID=151620
Merkelig er det at (senere Riksrevisor) Jørgen Kosmo – ministeren som ga Hanisch avskjed i nåde, ikke reagerte over at Hanisch fetter – av alle mennesker på denne kloden tok over som Arbeidsdirektør.
Eller var dette ikke innenfor hans mandat?
Nå er forumet på Aftenposten av en eller annen grunn stengt enda – det går mot fire måneder etter tragedien.
Men jeg hadde nå lagret et utdrag:
AVVIKLINGEN AV AETAT
“Styringen av Aetat de senere år har dessverre vært en skandale, og det vet jeg da jeg selv er ansatt der.
Det begynte med en direktør som heller ville drive business enn å hjelpe arbeidsledige.
I og med at han hadde partiboka i AP i orden, fikk han lov til å bruke etaten fritt.
Noe av det første han gjorde var å få aksept for å legge ned styret for sitt egen direktorat, slik at han kunne unngå at noen så ham i kortene.
AP-ministeren som satt i departementet over ham mente at det direktøren holdt på med var modernisering, og derfor var et forbilde for andre statsetater.
Denne ministeren var veldig lite aktiv på arbeidsmarkedspolitiken, og lot direktøren som byråkrat faktisk få styre arbeidsmarkedspolitikken i Norge mer eller mindre som en eneveldig keiser.
Denne direktøren benyttet sin innflytelse til å endre sysselsettingsloven i Norge totalt.
Det ble fritt fram for å drive arbeidsformidling og utleie for hvem som helst og innenfor alle sektorer og bransjer, etter forlag fra denne arbeidsdirektøren.
Filosofien videre var at aetat nå først og fremst skulle drive forretning og tjene penger.
Konsekvensen på dette var naturligvis at vi ikke lenger skulle ta så mye hensyn til hvem vi hjalp videre, som antallet.
Det var i realiteten kun arbeidsgivers ønsker som skulle tas hensyn til overhodet.
Slik ble det gjerne at den som kom sist inn, gikk først ut igjen av køen.
Det var antydning til offentlig debatt i mediene rundt noen av disse temaene, bl.a. reagerte sosialtjenesten og trygdekontorene på at aetat drev å bygde murer mot dem.
Det ligger i kortene at sosiale kasus og arbeidssøkere med nedsatt førlighet ikke var så interessante når det først og fremst skulle tilbys betalingstjenester til arbeidsgivere.
Internt i Aetat ble dette truet fram gjennom hjernevasking og total offentlig munnkurv. Ledere som stilte spørsmål ved disse prioriteringene fikk beskjed om å finne seg noe annet å gjøre.
Slik mistet Aetat sine beste ledere, de med ryggrad og bevisste etiske holdninger.
Fagforeningen ble brakt til taushet gjennom utstrakt grad av “knusing” av opposisjon og indirekte korrupsjon ved å hjelpe de “snille” tillitsvalgte til stadig høyere lønn og privilegier, blant annet gjennom lokale lønnsforhandlinger og “frikjøp” av de tillitsvalgtes tid (…)
(…) Det ble tvert imot forlangt at alle kontorer skulle formidle x antall personer til arbeid hver 14.dag.
Det ble avholdt høytidelige konferanser hver 14.dag der det magiske antall ble presentert, og der det kontoret i fylket med flest “formidlinger” fikk tilsendt marsipankake med hilsen fra fylkesarbeidssjefen.
På denne tiden ble andre virksomhetsmål nesten ikke fulgt opp verken kvantitativt eller kvalitativt (…)
På et tidspunkt var aetat sine formelle statistikker oppe i ca 2 millioner formidlinger i året.
Det betyr jo at vi måtte ha formidlet hele arbeidsstyrken til nytt arbeid i løpet av ett år, dersom tallet skulle ha noen reell samfunnsmessig og politisk betydning, og ikke bare være det det var, nettopp ett tall, verken mer eller mindre, ett fullstendig meningsløst tall.
Men dette tallet var magisk, det var en dødssynd ikke å nå “tallet”.
De som ikke nådde “tallet” kunne forsvinne og finne seg et nytt arbeid”.
For å forstå handlemåten til denne direktøren og det meningsløse hysteriet rundt noen meningsløse tall som ble skapt, tror jeg en må analysere hvilke beveggrunner direktøren kan ha hatt.
Jeg kan ikke forstå annet enn at personlig berikelse må ha vært målet.
Det var vel hardt å fordøye at andre ap-teknokrater hadde blitt rike og formuende gjennom først å oppnå statlig AS og en dobling av lønn og evt. deretter få skreket til seg delprivatisering og en ytterligere ti-dobling av lønn som f.eks. i televerket, Statoil o.l.
Hva direktøren gjorde når de private kapital-krefter i Manpower o.l , syntes han lenge nok hadde vært en nyttig idiot, og fått igjennom endringene av sysselsettingsloven som kunne rydde alle hindringer av banen for de private selskapene styrker denne teorien.
Når lovendringen var gjennomført sørget nemlig de store private selskapene som tjener penger på dette, for at “formidlingsskandalen” i Aetat ble presentert av VG og andre riksdekkende medier(…)
Ministeren som satt over direktøren, og som tidligere hadde lyst denne opp i skyene, som det beste eksempel på modernisering i offentlig sektor, ble alvorlig i masken og gav avskjed i nåde.
Proforma ble det gjort slik at direktøren sto offentlig fram og sa at han ikke kjente noe til den “kulturen” han med sverd og halshugging hadde tvangsinnført i aetat.
Nei, den kulturen han hadde skapt bl.a. gjennom å fjerne ærlige og redelige ledere, og innføre et skrekk-regime kjente han selvsagt ingenting til (…)
Direktøren fikk dermed offisielt anledning til selv å si opp stillingen.
Så kommer overraskelsen, eller var det nettopp ikke noen overraskelse?
To dager sener har direktøren opprettet eget AS i Brønnøysund, med det formål å bedrive personalutvelgelse, formidling etc. mot vederlag.
Med seg på lasset tok han flere sentrale direktører fra topp-planet i etaten (…)
Det tragiske er at ukulturen ikke forsvant med de omtalte direktørenes avgang.
Direktøren hadde kjørt så hardt på lojalitet og hjernevasking at alle fylkesarbeidssjefer og lignende hadde gjort seg medskyldige og hadde “blod” på hendene.
De hadde måttet sverge troskap til “Kongen” for å beholde sine embeter, og stått last og brast mot personer som hadde innvendinger mot galskapen og hysteriet, for ikke å snakke om forakten og leken med skattebetalernes penger.
Dersom de hadde gått tilbake på dette nå, ville de totalt ha mistet “ansikt”.
Resultatet er en så skakk-kjørt organisasjon at politikerne nå ikke ser annen råd enn å nedlegge hele Aetat, noe som skjer 30.06.06.
Oppgavene til Aetat skal fra 01.07.06 bli ivaretatt av en ny organisasjon som skal dannes av nåværende trygdeetat og aetat.
Vi får inderlig håpe at det ikke er den rådende filosofien til de herskende i aetat som skal få råde i den nye organisasjonen.
Da er jeg redd vi har tapt kampen for å opprettholde dette landet som en sivilisert kulturnasjon (…)
“Å ta det på TV er ikke like “enkelt” for alle. Da kan det fort koste mer enn det smaker, om dere forstår?
Vi forstår meget godt, kanskje litt for godt.
Den skjulte makten baserer seg nemlig på frykt og trusler.
Frykt er den sterkeste av alle menneskelige følelser.
Klarer du derfor å styre et annets menneskes redsel og frykt, vil du også klare å styre dette mennesket (…)
Det er klart at mye makt er bygget på å kunne true med og iverksette sanksjoner, dersom du ikke gjør det som er forventet eller bestemt av personer med makt.
Dersom makten ikke har en sanksjonsmulighet, ville jo dette bli det vi kaller “en tom trussel”.
Denne makten nøler ofte ikke et sekund med å iverksette sanksjoner når truet.
For å statuere et eksempel til skrekk og advarsel for andre, tar man som regel heller litt for godt i enn litt for lite.
Man kan gjerne skyte spurver med kanoner for å si det slik.
Derfor må man faktisk ha enda større trusler å stå tilbake med for å komme noen veg.
Det eneste disse maktmisbrukerne frykter er som regel media.
De vet at dersom “ballen” først begynner å rulle, og tabloid-pressen f.eks. får blod på tann, vil løgnene rives ned en for en, og sannheten som regel komme for en dag.
Imidlertid vil de som regel ha sørget for at det ikke finnes bevis av noe slag som helst.
Å da få ansatte offentlig til å si sannheten, er nærmest umulig, da folk er livredde for jobbene sine.
De vil tross alt gjerne beholde hus og hjem.
Dersom de skjønner at du sitter på såpass mye bevis at de ikke kan true deg til taushet, vil de som regel inngå et forlik mot at saken dysses ned.
Derfor er det veldig lite av korrupsjonen i offentlig sektor som blir avslørt eller kommer offentligheten for øre.
I Norge har vi tradisjon for å gjøre kort prosess med såkalte “Whistleblowere” (…)
04.02.2009 – NAV har ført Stortinget bak lyset
Nrk.no kunne i dag fortelle at NAV i år må betale 100 millioner kroner ekstra til Statens Pensjonskasse.
Men til tross for at NAV-ledelsen har visst dette i flere måneder, har de unnlatt å varsle Arbeids- og inkluderingsdepartementet før inntil nylig (…)
Jeg er kjempeskuffet over at NAV har tilbakeholdt informasjon og tydeligvis ikke brukt pengene Stortinget har bevilget, til det formålet pengene var tiltenkt.
KrF-leder Dagfinn Høybråten.
Foto: Gard Brox Jensen, NRK
Dette er et brudd på etatens informasjonsplikt til departementet, og det påvirker informasjonen Stortinget får, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten.
Også André Skjelstad (V), medlem av Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er sjokkert over opplysningene.
«Dette er svært graverende. Ting er ikke under kontroll i NAV.» (…)
Alt tyder på at NAVs ledelse ikke har kontroll og jobber utrolig feil, sier Robert Eriksson i Frp.
Sammenlignet med før reformen ble innført, har NAV fått 784 nye årsverk.
I tillegg viser tallene at det er færre saker per årsverk enn før reformen, men de ubehandlede sakene øker.
Her er det noe riv ruskende galt i organisasjonen, sier Eriksson.
KrF-leder Dagfinn Høybråten mener regjeringen må ta ansvaret.
Det er Stoltenberg-regjeringen som har ansvar for iverksettelsen av NAV-reformen, og regjeringen har ikke gjort en tilstrekkelig jobb, sier Høybråten.
http://www.nrk.no/nyheter/1.6462306
Kommentar #634
Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 1 av 4
Ebba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008
 |
Sosialmedisiner Ebba Wergeland slakter “Arbeidslinja” på Trondheimskonferansen 2008.
00:28:56
Added on 4/23/2011
|  |
14.11.2010: Ble forsøkt diktert av departement
Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret.En rekke anerkjente norske forskningsinstitutter blir presset til å skrive under på kontrakter som gir staten alle rettigheter til resultatet, viser Aftenpostens gjennomgåelse (…)
Det er akkurat blitt 2010.
Regjeringen forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet.
Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land.
SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport.
Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land.
Forskeren skriver at det «fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land …».
Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: «Setningen må derfor endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land».
Dette går frem av den fire A4-sider lange «rettelsen» departementet sendte til Ose.
Jeg ble svært overrasket.
Det er ikke mulig å forstå departementets endringer på annen måte enn at det skulle fremstå som at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land, selv om vi ikke hadde god nok dokumentasjon på det, sier Solveig Osborg Ose, seniorforsker ved SINTEF.
I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer.
Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.
Departementet nøyer seg ikke med det.
Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer.
Departementet liker heller ikke beskrivelsen av dramaet rundt sykelønnsordningen i 2006, da LO-leder Gerd-Liv Valla slo i bordet og krevde at statsminister Jens Stoltenberg gjorde retrett.
«Må bli en nøytral fortelling av hendelsene», skriver departementet, og kommer selv med et forslag til tekst der konfliktene er fjernet (…)
Til tross for den voldsomme debatten om sykefraværet på begynnelsen av året, har Ose aldri hørt at departementet noen gang har vist til rapporten hennes.
Aftenposten har heller ikke lyktes å finne rapporten på departementets hjemmesider.
SINTEF har publisert den på sine hjemmesider (…)
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3904189.ece
Statssekretær Luren. D. Reier – 15.11.2010:
Beklager SINTEF-blemmen
Arbeidsdepartementet sier at de aldri mente å presse SINTEF-forskeren til å endre på rapporten om sykefravær.
-
I dette tilfellet så kan jeg skjønne at Solveg Ose oppfattet det som om vi forsøkte å endre konklusjonen.
-
Det var ikke hensikten.
-
Men jeg skjønner at hun oppfattet det slik, og det er uheldig, sier statssekretær Jan-Erik Støstad.
-
Vil det si at dere legger dere flate?Jeg mener at den kommunikasjonen vi har drevet med er uheldig, sier han.
-
Samfunnsforskeren Solveig Osborg Ose ved SINTEF i Trondheim ble presset til å endre rapporten sin om sykefravær, skriver Aftenposten.no.Det var aldri intensjonen, men jeg forstår at hun kan ha oppfattet det slik, sier statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet til TV 2.Fire sider med «retting»SINTEF-forskeren Solveig Osborg Ose ble forsøkt diktert av Arbeidsdepartementet når hun leverte en rapport om sykefraværet i Norge.
I et fire sider langt brev skriver departementet om hvorfor de er uenig med hennes konklusjoner, og foreslår like gjerne sine egne.
Dette skjedde samtidig som regjeringen forberedet omfattende tiltak for å få ned fraværet på grunn av sykdom (…)
-
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/beklager-sintefblemmen-3342328.html
“No Response from Application Web ServerThere was no response from the application web server for the page you requested.”
Oernevnte er sitat jeg har lagret… atter en gang…
18.11.2010 – Forskningen må være uavhengig
Det er et demokratisk problem som burde skape stor uro når vi nå har fått dokumentert at forvaltningen ved flere tilfeller forsøker å styre, underslå eller rett ut manipulere forskningsresultater.
Forskere som manipulerer med data eller resultater fratas både jobb og ære.
Hva bør konsekvensen være for statlige oppdragsgivere som forsøker det samme?
Vi kan nemlig ikke akseptere en situasjon hvor vi ikke kan stole på den offentlige finansierte forskningen.
Etter at denne saken kom opp har flere tilfeller av lignende karakter blitt rapportert inn til Forskerforbundet.
Aftenpostens avsløringer representerer tilsynelatende bare toppen av isfjellet.
Forskningsinstituttene må derfor sikres en …god nok basisfinansiering til at de ikke presses over i rene konsulentoppdrag.
Det må innføres pålegg om at alle forskningsoppdrag som bestilles av forvaltningen skal gjøre bruk av standardkontrakten for forskningsoppdrag.
Standardkontrakten må videreutvikles for å unngå slike tilfeller for fremtiden som Aftenposten har avdekket.
Videre krever Forskerforbundet at lov om akademisk frihet også skal gjøres gjeldende for instituttsektoren når den utfører forskningsoppdrag.
Det ligger allerede i Stortinget et såkalt dokument 8-forslag.
Nå må det ryddes opp og det raskt.
Kunnskapsdepartementet må se det som sin særlige oppgave å ta dette videre til departementene og andre deler av forvaltningen.
Forskning må og skal være uavhengig av staten og politikken.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3910653.ece
Utdrag fra overnevnte art: “Forskere som manipulerer med data eller resultater fratas både jobb og ære.
Hva bør konsekvensen være for statlige oppdragsgivere som forsøker det samme?”
Herunder kan man jo for sammenlikning se på dette materialet:
10.11.2010: Forsker jukset – fem års arbeid må slettes
Forskeren kopierte data fra svarskjema om barns utbytte av å drive idrett.
Nå må seks år med forskning ved Norges idrettshøgskole makuleres som følge av jukset.
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3897290.ece13.01.2006: Forsker tatt i juks
En lege ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet har publisert kreftforskning som nå viser seg å være bare juks.
En personlig tragedie, sier ledelsen ved sykehuset.
http://www.aftenposten.no/helse/article1197709.ece17.11.2010: Staten klipper og limer i forskning
Forskning brukes for å legitimere politiske beslutninger.
Men forskerne presses inn i kontrakter som gjør at staten har kontroll over resultatet.
“Hvis dere nekter å skrive under på konsulentkontrakten, så kan dere glemme hele avtalen”
I litt mer byråkratiske ordelag var det et slikt ultimatum som falt inn i e-postboksen til daglig leder ved forskningsstiftelsen Fafo klokken 15.59 den 23. oktober 2007.
Avsender var Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
En av de største reformene i norsk arbeidsliv, avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), skulle evalueres.
Departementet insisterte på at forskerne skulle skrive under på en konsulentkontrakt.
Men Fafo og samarbeidspartneren Institutt for samfunnsforskning nektet.
De ville ikke signere på en kontrakt der departementet får alle rettigheter til resultatet og hvor «rettighetene omfatter også rett til endring og videreovertagelse», som det står i kontrakten (…)
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3906007.eceTvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 2 av 4
Kommentar #635
20.06.2008: Kritisk til arbeidslinja Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, er svært kritisk til den såkalte arbeidslinja. Arbeidslinjas budskap er klart: Den sier at de som søker stønad vil ikke arbeide, sier hun.
Regjeringen legger til grunn at det er viljen, mer enn evnen som må styrkes.
Lavere trygd og sosialhjelp skal få folk i arbeid, utdyper Wergeland.
Hun legger til:
Å jobbe er jo bra, om en kan det.
Men nå skal folk presses til å jobbe.
Skal tynes økonomisk.
Den anerkjente forskeren tror det er ”økonomispråket” som ligger bak tanken om arbeidslinja, og trekker fram sosialhjelpsatsene som ett eksempel.
Arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen vil ikke øke sosialhjelpssatsene, selv om den rødgrønne regjeringen lovet å øke dem i Soria Moria-erklæringen.
Det betyr at Hanssen nå styrer konsekvent etter ”arbeidslinja”. Den sier at sosialhjelpsmottakere må tynes økonomisk hvis man skal få dem i arbeid (…)
Wergeland tviler sterkt på om teorien bak arbeidslinja er holdbar.
Hun viser til en funksjonsevnestudie, utført av Høgskolen i Oslo i 2006, blant 554 langtidsmottakere av sosialhjelp.
Her framkommer det at bare halvparten hadde fullført grunnskole, fire av fem har dårlig psykisk eller fysisk helse, rusproblemer eller smerter.
Bare en av fire hadde få eller moderate problemer.
Disse funnene tyder på at teorien om dårlig vilje har begrenset verdi, fastslår Wergeland (…) Hun framholder at arbeidslinja vil forandre samfunnet.
Jo mindre økonomisk trygghet det er for dem som er uten arbeid, desto flere vil godta underbetalte og utrygge jobber.
De som er minst etterspurt på arbeidsmarkedet vil rammes hardest.
Allerede i dag må ungdom og minoritetsspråklige ofte godta midlertidig og dårlig betalt arbeid, for i det hele tatt å få arbeid, sier Wergeland.
Hun legger til at det plager henne at politikerne mener at arbeidslinja er bra.
Noe mangler i refleksene deres.
http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/tjenestemannsbladet/article3616109.eceEbba Wergeland – Arbeidslinja, Trondheimskonferansen 2008
http://www.youtube.com/watch?v=efQFRYum3Ko&feature=gv02.03.2009: Avskaff arbeidslinja!
Har vi blitt for kravstore i vår kamp for å gjøre norsk arbeids- og samfunnsliv bedre?
Snarere tvert imot.
Vi godtar for mye og krever for lite, sier Asbjørn Wahl, daglig leder av alliansen For Velferdstaten (…)
Nyliberalismen dominerer dagens politikk.
De siste ukers redningspakker er ikke et brudd med liberalismen, men en gjenoppretting av den.
Markedskreftene er fortsatt på offensiven.
Ingen kommer med grunnleggende systemkritikk, sa Wahl.
Og så tror du kanskje han snakket om USA.
Nei, han beskrev det norske samfunnet – og den rødgrønne regjeringen.
Hva med alternativene til liberalismen og markedskreftenes frie spill?
Alternativene kan ikke være luftig ønsketenkining, men må utvikles gjennom kritikk av det eksisterende.
Menneskene er avhengige av hverandre, vi er av vesen sosiale og solidariske.
Det er dette menneskesynet vi på bygge vårt samfunn på, ikke på homo økonomicus (…)
Wahl er nådeløs mot den rødgrønne regjeringen som han slett ikke mener gjør nok.
For Wahl vil at maktforholdene i samfunnet skal endres.
Ser det ut som den rødgrønne regjeringen vil det?
Nei, den tar ikke noe oppgjør med de store, sterke kapitalkreftene eller markedets makt (…)
Sterkest var Wahl da han gikk til frontalangrep mot arbeidslinja.
Arbeidslinja skaper et mistenkliggjøringsregime hvor vi lures til å tro at det er arbeidstakerne det er noe galt med, ikke arbeidslivet, sa han (…)
http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/article4165066.ece
27.01.2010: I 1978 mente alle vi hadde råd
(…) Svenske aviser har nylig skrevet om en 24 år gammel kvinne som mistet sin kreftsyke sønn på 19 måneder.
Den svenske Forsäkringskassan, svenske Nav, trakk inn sykepengene hennes.
Hun ble sendt til arbeidsformidlingen for å søke jobb dagen etter at sønnen døde i armene hennes.
Etter seks måneders sykemelding, må man si opp jobben i Sverige og melde seg arbeidsledig, hvis svenske Nav mener det er en jobb der ute for den aktuelle personen.
VG forteller 14.1 om en 61 år gammel svensk kvinne som tok livet sitt fordi Forsäkringskassan stoppet sykepengene.
Kvinnen ble funnet død med alle brevene fra Forsäkringskassan liggende rundt seg.
Det siste brevet som stoppet sykelønnen ble for mye for den fysisk og psykisk syke 61-åringen, ifølge VG. Datteren forteller til Aftonbladet at hun følte seg fornedret.
Den svenske ordningen er vanvittig, sier Mona Sahlin til NRK.
Hvis sosialdemokratene vinner valget i september, vil ordningen med kutt i sykelønnen etter et visst antall dager og standardiserte sykemeldinger bli fjernet.
LO-sekretær Trine Lise Sundnes har tidligere gitt uttrykk for at reformene som er gjennomført i Sverige, er uttrykk for en «rå, brutal og kynisk politikk».
I 1978 hadde vi råd til å jevne ut en urettferdighet mellom høyere funksjonærer på den ende siden og arbeidere og lavere funksjonærer på den andre.
Hår vi råd til å ta oss av alle i fortsettelsen, eller vil de som er nederst på rangstigen oppleve økt utstøting og stigmatisering i årene som kommer?
http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/sykefrav_r/article4828836.ece03.03.2009: MED SKAM SKAL LANDET BYGGES
(…) Skammen er nå tilbake for fullt i Norge.
Arbeidslinja skal med NAV som viktigste redskap, bidra til at flest mulig er mest mulig og lengst mulig disponibel på arbeidsmarkedet, men uten rett til å få arbeid, skriver Ebba Wergeland.
Ebba Wergeland er lege og spesialist i arbeidsmedisin.
Hun takker Magnhild Folkvord for gode råd og innspill.
NAV-reformen er siste fase i den sosialpolitiske snuoperasjonen som i Norge har gitt oss «arbeidslinja» hvor Norges politiske lederskap har tatt farvel med etterkrigstidens sosialpolitikk; og faktisk gått tilbake til moralistiske høiremodeller som vi trodde hørte historien til.
Målet om full sysselsetting er oppgitt, og retten til arbeid eller trygd er avløst av plikt til å søke arbeid; dette uten noen samtidig rett til å få arbeid.
Trygd er ikke lenger en kompensasjon til dem som fratas retten til arbeid for å gi dem en viss økonomisk trygghet, nei, nå er trygda blitt en stønad som er så dårlig som mulig; for ikke å ødelegge arbeidsmoralen; arbeidsmoralen er det eneste som fortsatt skal holdes hellig (…)
Markedsfundamentalismen har tjent til å legitimere en samfunnsmessig snuoperasjon i land etter land; dette med en kraftig maktforskyving fra arbeid til kapital; og markedsfundamentalismen har videre ført til økte inntektsforskjeller og merkbart dårligere velferdsordninger overalt i verden (…)
Det finansminister og direktørdatter Kristin Halvorsen nå kaller større vekt på incitamentsproblemer, det betyr at stønadsordningene som før ble utformet for å gi arbeiderklassen økonomisk trygghet, nå først og fremst skal være enda dårligere enn de aller dårligste arbeidsmulighetene.
Ved å gi enda dårligere offentlig stønad til dem som av en eller annen grunn er uten arbeid, skal de arbeidsløse tvinges ut i en eller annen tilfeldig jobb (…)
I en artikkel fra 1994, forklarer Kjersti Ericsson bakgrunnen for innføringa av arbeidslinja i dagens Norge:
«Regjeringas mål er å gjøre velferdsstatens ytelser mindre universelle.
Den vil gjøre dem vanskeligere å oppnå, og den vil senke satsene.
Og ytelsene skal konsentreres til det lille mindretallet som har det aller vanskeligst.
Det betyr også at stigmaet ved å motta offentlige ytelser, øker.
Sosialpolitikken skal virke avskrekkende, slik at folk prøver å slå seg igjennom på arbeidsmarkedet, uansett hvor problematisk dette er.»
Målet er å binde arbeiderne sterkere til storkapitalen, og å gjøre arbeiderklassen mer avhengige av å tilby varen vår på dette kapitalistiske og asymmetriske markedet.
Livet blir vanskeligere for dem som av en eller annen grunn ikke vil eller kan selge arbeidskraften sin; som jo altså er i plutokratiets egeninteresse.
Denne moraliserende politikken har vært prøvd før, mange ganger.
De gamle dagers brutale og urettferdige fattiglover er ofte blitt beskrevet som et bevisst ledd i skapingen av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.
Kaksene tvang menneskene til å bli varer; dette ved den arbeidskraften hver og en representerte.
«Vi står overfor en ny utgave av innskjerpinga av fattiglovene på 1800-tallet,» skriver Ericsson. «Situasjonen er annerledes, midlene og retorikken er også litt annerledes.
Men kjerna i det hele er lett å kjenne igjen:
Hvis det blir for lett å få trygd og sosialhjelp, og hvis satsene er for høye, vil folk velge det istedet for å ta seg jobb.»
For overklassen på 1800-tallet var det naturlig å se på arbeiderklassen først og fremst som bærere av varen arbeidskraft.
På den tida hadde ikke arbeidere engang stemmerett, og langt mindre noen politisk makt (…)
«Der maa og bør staa skræk av den,» het det om fattighjelpen i innstillingen fra Folkeforsikringskomiteen av 1907.
Fattigvesenet kunne tilby ekstra billig arbeidskraft, for de som havnet der, hadde verken råd eller mulighet til å stille krav om anstendige vilkår.
Dermed svekket de også kampen for kollektivavtaler og tarifflønn.
Det gjaldt å øke folks avhengighet av det kapitalistiske arbeidsmarkedet.
Det forutsatte også et oppgjør med gamle kristne dyder, som det å gi almisser til de fattige.
Det ble framstilt som en måte å ødelegge de fattiges (arbeids)moral, slik stortingsmann Jacob Aall skriver i 1834:
«Blant fattigdommens kilder er ingen mer virksom enn den ille anvendte, såkaldte kristelige barmhjertighed som understøtter armoden hvor den findes uden at undersøke dens rod eller uden at give den fattige midler ihænde, til arbeide for egen og familiens underholdning i stedet for at kreve den hel og holden av medlidende hænder.»
Det går en rett linje fra Jacob Aalls bekymringer til Kjell Andersen fra OECD som uttalte seg til Økonomisk rapport (1991/15):
«en slepphendt praksis av både arbeidsløshetstrygd og andre trygder har bidratt til større ledighet … Direkte ved at en forholdsvis høy og lett oppnåelig arbeidsløshets- og sosialtrygd frister til lediggang.
Indirekte ved at utgiftene til et høyt antall arbeidsløshets-, syke- og uføretrygdede øker næringslivets kostnader.
Målet bør være et mer effektivt velferdssystem som tar vare på dem som trenger hjelp, men som gir mottakerne incentiver til å bli yrkesaktive.»
I 1991 lød dette heldigvis fortsatt litt reaksjonært ute i den norske offentligheten.
Slik snakket man kanskje i NHO, men ikke ute blant skikkelig folk.
I løpet av få år var imidlertid dette gamle prinsippet om lavere attraktivitet tilbake i sosialpolitikken:
Den arbeidsløses liv må, uansett arbeidsløshetens årsak, gjøres magert.
Ellers «velger» vi trygd framfor arbeid (…)
http://admiral-gringo.blogspot.com/2009/03/med-skam-skal-landet-bygges.html
Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 3 av 4
Kommentar #636
08.02.2010: Er Sverige et forbilde for norsk sykelønn?
I norsk sykelønnsdebatt er det mange som refererer til Sverige – statsministeren har gjort det, «ekspertutvalget» som ble nedsatt av regjeringen gjør det flere ganger i sine anbefalninger og mediene har ofte tatt opp forskjellene i sykefraværsstatikken mellom Sverige og Norge.Manifest Analyse har flere ganger påpekt de svært dramatiske virkningene de svenske innstrammingene har for syke enkeltmennesker (…)
De svenske reglene dreier seg blant annet om byråkratisk overprøving av legenes avgjørelser.
I dag rapporterer Sveriges Radio om konflikter mellom byråkratene ved svenske NAV og legene:
De nya sjukförsäkringsreglerna har lett till att Försäkringskassan och enskilda läkare ofta hamnar i bråk.
Legene er opprørt over at deres pasienter blir dårlig behandlet og nektet penger til tross for tydelige diagnoser.
Saksbehandlerne føler seg krenket, fordi de bare gjør jobben sin og følger de politisk bestemte reglene.
Spørsmålet er om denne utviklingen er et godt forbilde for Norge.
http://manifestanalyse.no/-/page/show/4551_er-sverige-et-forbilde-for-norsk-sykelonn?ref=mst
NAVs REDUKSJON AV FASTLEGENES AUTORITET
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31570
23.10.2007 – Halen som logrer hunden
Når staten gir pålegg rettet mot allmennleger, mens statens egne institusjoner, helseforetakene, Norsk helsenett og NAV går fri, kaller jeg dette maktmisbruk, skriver Ottar Grimstad i kronikk i Dagsavisen 22. oktober.
Ottar konkluderer at NAV truer rettssikkerheten for pasienter og leger.
(…) Ottar redegjør på en forbilledlig klar måte hva som er i ferd med å skje når NAV får anledning til å fremme sine ensidige krav om kommunikasjon og innsyn at at departementene (HOD og AID) utøverkvalitetskontroll eller etterprøver holdet i NAVs vurderinger før det skrives både lov- og forskriftsforslag med dramatiske konsekvenser som mulige følger (…)
http://www.palliativmed.org/id/128542.0
12.01.2010: Mona Sahlin – Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig
Her sier Sahlin at hun synes det er forferdelig hva den borgerlige regjeringen har gjort.
Hun sier at man må kunne stole på sykeforsikringen for å kunne kjenne trygghet, men at dette nå er ødelagt!
Man skal ikke ha en sykeforsikring som utelater mennesker.
Sahlin kommer med en rekke uttalelser, og svarer blant annet at nå legger man nesten alt ansvaret på den syke selv, men at et hvert menneske som blir syk må behandles individuelt.
HVIS man kan arbeide med sin sykdom skal man gjøre det. Hvis ikke, så kan man ha sykeforsikring en stund lenger.
Reporter sier at de har et system med standardiserte sykemeldinger i sykeforsikringen.
Man får et bestemt antall uker for en bestemt diagnose.
Han spør hva Sahlin synes om det.
Hun svarer at det er vanvittig!
Sykdommene slår ulikt ut på oss som individer: “er vi unge, gamle, menn eller kvinner?
Hvilken type arbeid har vi?
Det finnes mennesker som er alvorlig syke med for eksempel kreft, men som allikevel enda kan stå i sin jobb.
Så er det de med hardt og fysisk krevende arbeid som ikke kan arbeide.
Det man gjør, er å standardisere i stedet for å faktisk hjelpe hver og en som er syk og komme tilbake på jobb.
Reporter spør om Norge bør etablere samme system som de nå har i Sverige.
Sahlin svarer blant annet at Stoltenberg må få avgjøre det, men at man i Sverige har bygget ned de ulike trygghetsforsikringene og at det er farlig hvis man ikke kan ha tillit til at disse er der.
“Standardiseringer har en tendens til å ikke ha noe med virkeligheten å gjøre”!
Hver og en som har en kreftsykdom er veldig ulik den andre, og standardiseringer risikerer å ødelegge tryggheten for alle i stedet for å gi en hjelp for å komme tilbake (…)
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.6943173
Ikke flere syke
Innslag fra Dagsrevyen 06.01.10
Sykefraværet var høyere i 2003 enn det er i dag, og har ikke økt mer enn vanlig de siste 10 år. 0,7 %
http://www1.nrk.no/nett-tv/nyheter/spill/verdi/11997607.01.2010: LO-leder Roar Flåthen mener at blant andre statsminister Jens Stoltenberg bedriver «tallmagi» i sykelønnsdebatten.
Det blir tallmagi i måten å presentere sykefraværet på i deler av sykelønnsdebatten.
Det høres mye ut når man sier at sykefraværet har økt med 11 prosent på ett år, når økningen er fra 7 til 7,7 prosent.
Det er syv tideler, det, sier Flåthen
http://www.nettavisen.no/nyheter/article2794960.ece30.01.2010: Missvisande mediebilder om den höga sjukfrånvaron
Forskare om den höga sjukfrånvaron:
Det havererade rehabiliteringssystemet är den mest trovärdiga förklaringen, inte överutnyttjande eller påståenden om fusk.
Diskussionen om sjukfrånvaron har mer med makt- och intressekamp att göra än med dess faktiska orsaker.
Mediernas myter har påverkat flera regeringars agerande.
Den nuvarande regeringen har byggt nästan hela sin sjukförsäkringspolitik på felaktiga beslutsunderlag.
Politiken är direkt kontraproduktiv och kommer att öka antalet sjukskrivna, skriver Björn Johnson
http://www.dn.se/opinion/debatt/missvisande-mediebilder-om-den-hoga-sjukfranvaron-1.1036240
24.02.2010: Sjukfrånvarodebatten fastnar lätt i mytbildning
Det är en myt att svenskarna har en så mycket högre sjukfrånvaro än i andra europeiska länder, hävdar Björn Johnson som är forskare vid Malmö Högskola.
Diskussionen om sjukfrånvaron har mer med makt- och intressekamp att göra än med dess faktiska orsaker.
Mediernas myter har påverkat flera regeringars agerande.
Den nuvarande regeringen har byggt nästan hela sin sjukförsäkringspolitik på felaktiga beslutsunderlag, skriver Björn Johnsson på Dagens Nyheters debattsida den 30 januari i år.
Inget stöd i fakta
När han har analyserat sjuktalen ser han att mycket av det som hävdats i debatten i båda synsätten inte har stöd i fakta. Sjukfrånvarodebatten fastnar lätt i mytbildning, skapad av media och opinionsbildare.
Det behövs mer granskande journalistik i frågan, hävdar han.
Under en period uppmärksammades till exempel de som fått diagnosen utbrändhet och skildrades, enligt Björn Johnson, som en nyckelgrupp bakom ökningen.
Men det var inte så, skriver han i sin bok.
De utbrända var i själva verket aldrig fler än tre procent av de sjukskrivna och sammantaget utgjorde de stressrelaterade diagnoserna aldrig mer än 12-14 procent av de sjukskrivna.
Den stora ökningen av antalet sjukskrivna berodde inte heller på att fler blev sjuka.
Istället var det fler som blev långtidssjuka och det berodde på att rehabiliteringen inte fungerade.
Att fler arbetslösa blev sjukskrivna berodde på att de som varit sjukskrivna en längre tid i och med regelförändringarna förlorade jobbet och därmed blev arbetslösa sjukskrivna.
http://www.arbeidslivinorden.org/artikler/debat/debatt-2010/201dsjukfraanvarodebatten-fastnar-laett-i-mytbildning201d
SYKEFRAVÆR, REHABILITERING OG SVIK MOT DE SYKEMELDTE
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31531&post=669522
STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING
http://on.fb.me/e0Bao6
02.09.2009 Regjeringens storsatsing stanses:
http://bit.ly/fAYKXX
“Regjeringens storsatsing “Raskere tilbake” skulle sikre at sykemeldte ble operert raskt og dermed hindre langtidssykefravær.
Nå stanses prosjekter fordi det har gått tom for penger”.
Raskere tilbake Sykemeldt: Hvordan kan du komme raskere tilbake i jobb?
Arbeidsgiver: Hvordan kan Raskere tilbake redusere sykefraværet?
Lege: Hvordan hjelpe sykmeldte raskere tilbake i jobb?
http://bit.ly/f1NyMf
“Oppfølgingsenheten Frisk har siden 2007 vært tilknyttet NAV-programmet “Raskere tilbake”.
Flere NAV-kontor har uttrykt at de kommer til å savne tilbudet.
NAV-kontoret i Elverum har gitt oss mye av æren for at sykefraværet har gått ned i regionen.
Nå vil de ikke ha mulighet til å benytte seg like mye av tilbudet vi gir, forklarer Hedenstad”.
http://bit.ly/e5RhoP
Og på sykehusene varsles det om reduksjoner i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av opptrening og etterbehandling i basseng!:
http://bit.ly/hKxXaU
Tvang, manipulering, konstruksjon og diktat vedrørende sykefraværet – Del 4 av 4
Kommentar #637
Ensidig bilde av svensk sykefravær
Det har ikke vært en sykefraværsepidemi i Sverige, slik politiker og medier påsto.Økningen i sykefraværet kom av lengre sykmeldingsperioder, sier svensk forsker.23.07.2010: I den svenske debatten er sykelønnsordningen blitt utpekt som et lettlurt
system.
Det er blitt hevdet at fusk var utbredt blant de sykmeldte, hvorav mange var innbilt syke, og det måtte til hardere lut for å redusere sykefraværet.
Nå har den svenske statsviteren Björn Johnson, forsker ved Malmö Högskola, analysert ti års debatt i boka ”Kampen om sjukfrånvaron”.
(…) Det var Kristendemokratenes leder Alf Svensson som i valgkampen 2002 først begynte å snakke om fusk og overforbruk av sykmeldinger.
Lederskribenten Hanne Köller i den borgerlige avisa Dagens Nyheter bar ved til bålet i en rekke leder kommentarer på samme tema.
Rask begynte drevet mot de sykmeldte å gå.
Også på nyhetsplass i mediene ble sykefraværstallene koblet sammen med fusk og lurendreieri i stedet for å kobles til arbeidsmiljøspørsmål, skriver Johnson.
Det gikk så langt at den sosialdemokratiske regjeringen tilsatte 300 nye kontrollører i 2005 innenfor det svenske NAV-systemet for å avsløre mistenkt fusk.
I løpet av to år lyktes disse å ta 378 personer som hadde misbrukt sykelønnsordningen.
Den borgerlige Reinfeldt-regjeringen har bygget nesten hele sin politikk for å redusere sykefraværet på feilaktig grunnlag, hevder Johnson (…)
http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/internasjonalt/article5200941.ece
Sjukskrivningar i Finland: Uppåtgående trend bruten i kommunerna:
Många finländska kommuner har lyckats vända trenden med allt fler sjukskrivningar.
Vid Helsingfors stad, landets största kommunala arbetsgivare, försöker man målmedvetet att utveckla goda modeller för långtidssjuka så de kan återgå till sina arbeten (…)
Tiina Pohjonen är direktör för företagshälsovården i Helsingfors. Hon säger att hela projektet har handlat om att vända på perspektivet.
Istället för att söka det negativa – risker och problem – försöker man se vilken arbetsförmåga patienterna har kvar och vilka uppgifter de klarar av.
De verktyg som utvecklats hjälper arbetsledningen att i ett tidigare skede gripa in vilket gör att åtgärderna inte behöver vara lika omfattande.
Förmännen har lärt sig leda välbefinnande i arbetet.
En annan insikt är att arbetet måste kännas meningsfullt för att folk ska orka jobba längre, i annat fall hjälper varken lagstiftning eller regler.
Jag tror inte på normativ styrning, att man med våld kan få folk att jobba.
Arbetet måste ha ett vettigt innehåll.
http://www.arbeidslivinorden.org/i-fokus/i-fokus-2010/sjukskrivningar-i-finland-uppaatgaaende-trend-bruten-i-kommunernaI tilknytning til det overnevnte, trekker jeg igjen frem:
Politica, Bind 31 (1999) 2.
Medier, meningsdannelse og den politiske dagsorden
Ragnar Waldahl
Prioritering av et episodisk nyhetsformat har konsekvenser for hvilke hendelser som blir nyheter (…)
Formatformen påvirker også etableringen av årsaksforhold i politiske spørsmål og et episodisk nyhetsformat tenderer til å individualisere nyhetene.
Fremstillingen gir inntrykk av at konkrete personer er opphav til bestemte problemer heller enn offentlige myndigheter og strukturelle forhold, og at de også har nøkkelen til løsningen (…)
Ansvaret flyttes på denne maten fra myndighetene til det enkelte individ.
På et konkret plan har framing å gjøre med valg av vinkling og perspektiv.
Spørsmålet er nå hvordan saken blir problematisert, hvilke bakenforliggende årsaker mediene peker på, og hvilke løsninger de skisserer.
Hvilke aspekter ved en sak velger mediene å trekke frem, og hvordan binder de ulike elementer sammen til et hele?
Slike trekk ved medienes fremstilling av aktuelle samfunnsspørsmål er viktige for publikums forståelse av dem (…)
På denne måten medvirker mediene til å usynliggjøre bestemte samfunnsproblemer, politikere og befolkningsgrupper (…)
Medienes strategier for formidling av politisk stoff har i en slik situasjon stor betydning for utformingen av samfunnets politiske diskurs, og deres perspektiver på den politiske prosessen åpner for en medievridd offentlighet som gir et skjevt bilde av forholdene (…)
http://www.tidsskrift.dk/visning.jsp?markup&print=no&id=9391919.12.2009: Ga 800 det døve øret
Årsverk: Minst 800 lobbyister kan ha brukt fire-fem årsverk på å delta i Stortingets budsjetthøringer uten at statsbudsjettet ser særlig annerledes ut (…)
Totalt har lobbyistene brukt 210 timer, nær ni døgn, på å argumentere for sine saker. Resultatet har vært at Stortinget flyttet på 131 millioner kroner, rundt 0,01 prosent av statsbudsjettet.
Lobbyistene har brukt millioner på arbeidet de legger i å bli hørt (…)
Helga Pedersen har ingen erfaring fra Stortinget.
Hun er på opplæring i en eller annen form, men jeg tror ikke hun har Stortingets interesser i hodet.
Det virker på meg som om Jens og partilederne setter snille nikkedokker i de tøffeste posisjonene framfor mennesker som tør å tenke selv.
http://www.klassekampen.no/56960/article/item/null16.11.2009: Fyrer løs mot Ap-eliten
Det har dannet seg en «sosialistisk» elite som med eksklusive vaner lever et liv langt fra vanlige arbeidsfolk.
Også NHO-ledelsen er en del av denne eliten (…)
De profilerer seg som en bevegelse som kjemper for de svake mot de rike, men det de egentlig gjør er å ivareta middelklassens interesser.
De tør ikke å ta et oppgjør med middelklassen i frykt for å miste oppslutning.
Det er uansett svært lite solidaritet å se, for den rødgrønne regjeringen makter ikke å løfte fram svake grupper.
Avstandene mellom folk her i landet øker, og det mer under den rødgrønne regjeringen enn under noen annen regjering.
For disse menneskene er ikke sosialisme eller utjevning det viktigste, men makta i seg selv (…)!
http://klassekampen.no/56840/article/item/null
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar