Flokkdyrene
Publisert 27. september
Borgernes beste.
(…) Pressefolk forkynner titt og ofte at de er svært så moralske i sin yrkesadferd, og at de gjennom sitt arbeid tjener borgernes beste.
I denne sammenheng understreker de at medienes selvkontroll er en godt fungerende instans, og at demokratiske likhetsidealer og toleranse er ledestjerner som ligger i bunnen av all god journalistikk.
Kommersielle føringer er nok til stede, men profesjonaliseringen har ført til at journalistene vet å ta vare på sin integritet og navigerer med de håndgrep, moralske retningslinjer og hensyn som tjener fellesskapet.
Det er de som har makten.
Men ifølge den tidligere universitetslæreren, dikteren og filosofen Bengt Nerman er det ikke selvstendige uavhengige individer som styrer skuta.
I redaksjonene sitter den mektige stilen i veggene som en slags Gud Fader, normene overføres fra de eldre medarbeiderne til de yngre, journalistene får sprøytet inn holdningene og stilen i blodet som et dop.
De skriver for at de andre i redaksjonen skal synes godt om dem, og oppfører seg i så måte som flokkdyr (…)
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2543282.ece
Sykefraværet verken økte eller eksploderte
Utdrag fra kommentar 634 – 14.11.2010: Ble forsøkt diktert av departement
Da SINTEF leverte en rapport om sykefraværet i Norge, fikk forskeren en fire sider lang rettelse fra Arbeids- departementet hvor konklusjonene var endret (…)
Det er akkurat blitt 2010. Regjeringen forbereder upopulære tiltak for å få ned sykefraværet.
Til det trenger den faglig ammunisjon som blant annet bekrefter at sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land.
SINTEF-forsker Solveig Osborg Ose får oppdraget med å lage en rapport.
Men konklusjonen i den 35 sider lange rapporten underbygger ikke påstanden om at sykefraværet i Norge er mye høyere enn i andre land.
Forskeren skriver at det «fortsatt er uklart om Norge har svært høyt sykefravær sammenlignet med andre land …».
Her krever Arbeidsdepartementet at rapporten endres: «Setningen må derfor endres til «Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land (…)
I et avsnitt i rapporten skriver Ose at oppslagene i mediene om at «Sykefraværet eksploderer» og aldri har vært høyere, rett og slett ikke stemmer.
Det avsnittet krever departementet at hun sletter helt.
Departementet nøyer seg ikke med det.
Det ene etter det andre vil oppdragsgiveren at forskeren endrer (…)
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3904189.ece
19.11.2009 – Stoltenberg: – Vi er for syke i Norge
Jens Stoltenberg (Ap) sier det norske folk er for syke.
Det vil han gjøre noe med.
Foto: Scanpix
Vi har den høyeste levealderen i verden, den høyeste levestandarden og de høyeste helseutgiftene i verden.
Samtidig har vi det høyeste sykefraværet, ja ikke bare det; det er økende.
Da må vi gjøre noe, sier statsministeren.Du sier det norske folk er for syke?Ja, vi er for syke i Norge.
Jeg tror at den prosessen vi skal gjennom, vil kunne bidra til å gjøre noe med det, sier Stoltenberg.Han foreslo på Kartellkonferansen i går at et ekspertutvalg skal jobbe til februar, og at partene skal bli enige om tiltak for å få ned sykefraværet, innen 1. mars, i forbindelse med at man skal lage en ny ordning med inkluderende arbeidsliv (…)
SYKEMELDING: Jens Stoltenberg åpner for at Norge kan få samme ordning som i Sverige der lengden på sykmeldinger i spesielle sykdommer standariseres.
Foto: Scanpix
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=592381
19.11.2009 – Kreftsyke Anne-Lise: – Stoltenberg bagatelliserer brystkreft
Provosert over regjeringens sykeplan
Statsminister Jens Stoltenberg gikk torsdag ut på Twitter og oppfordret folk til å komme med innspill, etter at han i går slo full alarm om det rekordhøye sykefraværet i Norge anno 2009 (…)
Anne-Lise Soteland fikk diagnosen brystkreft for over ti år siden.
Hun blir kraftig provosert over Stoltenbergs forslag om å kopiere den svenske modellen, og mener forslaget ikke tar hensyn til den psykiske belastningen som følger med en alvorlig diagnose (…)
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=592379
Utdrag fra artikkelen
Mona Sahlin: – Den svenske sykelønnsordningen er vanvittig:
“Reporter sier at de har et system med standardiserte sykemeldinger i sykeforsikringen.
Man får et bestemt antall uker for en bestemt diagnose.
Han spør hva Sahlin synes om det.
Hun svarer at det er vanvittig!
Sykdommene slår ulikt ut på oss som individer: “er vi unge, gamle, menn eller kvinner?
Hvilken type arbeid har vi?
Det finnes mennesker som er alvorlig syke med for eksempel kreft, men som allikevel enda kan stå i sin jobb.
Så er det de med hardt og fysisk krevende arbeid som ikke kan arbeide.”
26.11.2009 – Forskere mener regjeringen konstruerer en fraværskrise
(…) I det siste har statsminister Jens Stoltenberg fortalt om sin store bekymring for utviklingen i sykefraværet.
Og regjeringen har varslet krisetiltak for å få ned statens utgifter til sykelønn.
Men nå slår to nestorer innen arbeidslivsforskning alarm.
Arbeidslivsforsker Ebba Wergeland og Dag Bruusgaard mener vi har fått en konstruert debatt om sykefravær.
Det er ingen krisetilstand og det er derfor ikke behov for krisetiltak.
Situasjonen i dag er like stabil som den var for et, to og tre år siden (…)
Vi må ikke bruke fraværsprodusenten som et mål på hvordan situasjonen er.
Det er farlig å bruke den, det er ikke et hms-tall og heller ikke et mål på arbeidsmiljø.
Det er et mål for produksjonstap så derfor er vi på ville veier hvis vi ser på det som et suksessmål for velferdsstaten, sier Wergeland.
Forskerne mener politikerne prøver å forvrenge virkeligheten slik at staten kan spare.
Politikerne vil spare penger, de ønsker å beskrive situasjonen som mer dramatisk enn den er.
Dermed kan de få andre politikere og folk til å gå med på endringer som man ellers ikke ville ha akseptert, sier Bruusgaard til TV 2 (…)
http://bit.ly/fVKsmq
Ikke flere syke
Innslag fra Dagsrevyen 06.01.10Sykefraværet var høyere i 2003 enn det er i dag, og har ikke økt mer enn vanlig de siste 10 år. 0,7 %
IAIAÅÅÅÅÅÅ
Publisert 26. september Kommentar #179
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
1. mars 2010 – 31. desember 2013
(IA-avtalen)
24. februar 2010
20.09.2011 – Sykefraværet øker fortsatt
I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.
– Vi kan ikke være tilfreds med at vi i 2011 har sett en økning i sykefraværet etter at det gikk markant ned i 2010.
Dette viser behovet for de tiltakene som nå iverksettes, sier statsråd Hanne Bjurstrøm. I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.
Det totale sykefraværet er redusert med 7,1 prosent fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2011, og det er fortsatt et stykke igjen til IA-avtalens målsetning om 20 prosents reduksjon.
LEGE OPPLÆRING: – Vi er nå midt i iverksettelsen av de viktigste tiltakene i IA-avtalen.
I dag sendes forslag om obligatorisk opplæring av legene på høring, i sommer kom nye regler som sikrer tidligere og tettere oppfølging av sykmeldte og veiledere for sykmeldere. Neste uke lanserer partene sitt skoleringsverktøy for arbeidslivet.
Jeg har tro på at vi vil se effekter av dette framover, sier statsråden.
DELVIS SYKEMELDT: Andelen graderte sykefraværstilfeller har økt og var 24,0 prosent i 2. kvartal 2011.
Gradert sykmelding er en kombinasjon av arbeid og sykepenger som kan benyttes når arbeidstakeren er delvis arbeidsufør. – Hel eller delvis jobb kan være helsefremmende for mange.
Økt bruk av gradert sykmelding har vært et sentralt mål i IA-avtalen, og det er gledelig å se at bruken av gradert sykmelding øker, sier statsråden.
24.02.2010: Forsker om ny IA-avtale og tiltakspakke:
- Dette må være tidenes mageplask
Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF mener tiltakene er basert på sviktende grunnlag.
Hun er sterkt kritisk til at partene pålegger vesentlig økt bruk av gradert sykmelding uten å vite nok om konsekvensene for arbeidsplassen på lengre sikt. SINTEF er ifølge Solveig Osborg Ose, blant de få som har sett på denne problemstillingen.
Der har man kommet fram til at tilretteleggingsplikten fører til store belastninger på de ansatte som ikke er sykmeldte.
Man innfører massiv bruk av gradert sykmelding, noe som vil kreve omfattende tilrettelegging av arbeidsgiverne.
Men vi kjenner ikke konsekvensene godt nok.Tilretteleggingsplikten er kommet som følge av IA-arbeidet, og ikke etter langvarig og solid forskning, slik det er blitt gjort med andre deler av arbeidsmiljøloven, sier Ose til NTB.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=587087
IA virker ikke, derfor skal vi ha mer av det
Jensemann og kompani har nå stolt presentert sykefraværsreformen.
Den innebærer mer IA, med andre ord mer av det som hittil ikke har virket. Blindt og døvt? I går kom Jensus Kr…, eh, unnskyld, Jens Stoltenberg og hans kvinner og menn frem i lyset og kunne fortelle oss at de hadde blitt enige om en ny avtale for å få ned sykefraværet.
Det flotte med denne avtalen er at alle er fornøyd med den.
Det høres jo ut til å være for godt til å være sant.
Ting som høres ut til å være for godt til å være sant er det ofte noe muffens med.
Om man har Roar Flåthen på den ene siden Johnny Bernander på den andre siden, og begge er fornøyd, da er det ikke bare noe muffens, men noe riv, røskende galt.
Eller kanskje rettere sagt, da har det ikke skjedd noe.
Og det vil nok fort vise seg at dette ikke fungerer. Jeg har selv jobbet i en IA-bedrift.
Oppfølgingen i denne IA-bedriften var dårligere enn i noe annet firma jeg har jobbet i, som ikke har vært IA-bedrifter.
Det var heller ikke lavere sykefravær.
Jeg erfarte selv at oppfølgingen sammen med NAV ikke ble utført (…)
Nå skal vi altså få mer IA. Mer av det som ikke virker.
Bedriftene skal få mer ansvar for noe de ikke gidder å ta ansvar for.
NAV skal få flere oppgaver til tross for at de ikke takler de oppgavene de allerede har.
Legene skal følges opp for at de ikke skal skrive ut sykemeldinger når folk er syke (…)
Jeg tror vår kjære frelser, Jens Stoltenberg, og hans disipler hadde tjent litt på å være litt mer våkne, og se om de kan se noen ‘trender’ i samfunnet.
Det er en del sykdommer som er økende og som rammer flere og flere.
I stedet for å sitte og bare administrere, burde man kanskje klare å visjonere litt, og demme opp for slike ting.
Da hadde man ikke hatt behov for reformer.
12.01.2010: Marsdal slakter Hagens «friskelønn»
Magnus Marsdal mener sykefraværet i Norge er naturlig.(…) NHO-sjef John G. Bernander har sagt at legene bør strammes opp, og Stein Erik Hagen har lansert forslaget om å belønne folk som faktisk kommer på jobb (…)Magnus Marsdal, utreder i Manifest analyse, jobber for tiden med et prosjekt hvor han blant annet studerer langtidsfravær.
Han mener debatten er preget mer av synsing enn av fakta. Denne typen umoralsk skoft som trekkes fram i media nå, er et forsvinnende lite tema i forhold til det det virkelig handler om, som er nedsliting av arbeidskraft og ikke minst et arbeidsliv der det ikke er plass til alle, sier Marsdal (…)
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/marsdal-slakter-hagens-friskeloenn-3099052.html
22.01.2010: Umulig å få ned fraværet (…)
Den nye rapporten, med tittelen «Myter og fakta om sykefravær», gjennomgår en rekke påstander om sykelønnsordningens kostnadsside.
Hovedkonklusjonene er at sykefraværet i dag er lavere enn det var på begynnelsen av 2000-tallet, og at det ligger på omtrent samme nivå som da sykelønnsordningen ble innført i 1978 (…)
http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/57119/article/item/null/-umulig-aa-faa-ned-fravaeret
Stortinget – Møte onsdag den 10. mars 2010 kl. 10
President: Dag Terje Andersen
Dagsorden (nr. 55): 1. Spørretime– muntlig spørretime– ordinær spørretime
2. Referat
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:55:20]: Jeg har et spørsmål til arbeidsministeren:
Det har jo blitt undertegnet en ny IA-avtale, og å si at IA-avtalen har flust av nye tiltak vil nok være en overdrivelse.
Det er også sånn at de viktigste grepene i IA-avtalen, som å gjøre noe med arbeidsgivers ansvar, har blitt utsatt på om ikke ubestemt tid, så i hvert fall dyttet inn i fremtiden.
Så har Regjeringen bestemt seg for å bruke retorikken: Vi skal gjøre mer av det som fungerer.
Det er et paradoks, for det er åpenbart at den IA-avtalen som gjelder nå, eller som gikk ut for kort tid siden, ikke har fungert.
Når man ser på hovedintensjonen, nemlig å få ned sykefraværet, så har den ikke fungert.
Én ting er å skrive under på en avtale, men å følge opp en avtale er noe ganske annet.
IA-avtalen påfører staten viktige forpliktelser økonomisk, men også i forhold til hvordan tjenesteapparatet skal følge opp, konkret hvordan Nav skal følge opp.
I inneværende IA-periode har Nav ikke vært i nærheten av å følge opp forpliktelsene sine i forhold til dialogmøter, dialogmøte 2.
I den nye IA-avtalen har man dyttet på fristen for dem, og sagt at de skal avholdes tidligere, men man har fortsatt ikke forsikret seg om at Nav kan følge opp.
En annen del av den forrige IA-avtalen som man heller ikke fulgte opp, var at man fra Nav sin side hadde mulighet til å pålegge arbeidsgivere sanksjoner.
Nav mangler oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt, og dermed mangler også statsråden oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt.
Kan statsråden garantere at staten vil oppfylle og følge sine forpliktelser i den IA-avtalen som nå har blitt inngått?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:57:08]:
(Blablabla, blablabla (…)
Det andre er at arbeidslivssentrene må fungere bedre.
Det er helt riktig at det er en ny utfordring for Nav.
Det har nettopp vært veldig viktig for meg hele tiden å ha gode sjekkpunkter i forhold til Nav, for å være sikker på at Nav er i stand til å gjøre den jobben, og at jeg ikke har underskrevet på en avtale som jeg ikke vet at staten kan følge opp.
Så jeg kan berolige representanten med at det er jeg veldig opptatt av, og det vil jeg følge opp veldig tett.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:58:29]:
2004 husker jeg godt. Da var det også en annen regjering, som gjorde noe med IA-avtalen. Da gikk sykefraværet ned, det stemmer.
Og så gikk det opp igjen etterpå, så totalt for IA-perioden ble jo ikke målsettingen oppnådd om at sykefraværet totalt skulle gå ned.
Jeg synes heller ikke statsråden svarer på spørsmålet, for nøkkelen her er jo å se på:
Hva er annerledes med Nav i dag, sammenlignet med i den IA-perioden vi nå har gått ut av?
Hva er det etter statsrådens mening som gjør at Nav i dag er i stand til å oppfylle de forpliktelsene som de på ingen måte klarte å oppfylle i forrige periode?
Det eneste jeg klarer å se som er markant annerledes, er at man har en Nav-direktør som har fått lønnsøkning.
Det er bra, men jeg antar at statsråden også har andre tanker om hva Nav skal gjøre annerledes nå, for å kunne oppfylle statens forpliktelser i det trepartsamarbeidet som IA-avtalen er.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:59:21]:
Jeg vil understreke at jeg ikke deler beskrivelsen av at Nav overhodet ikke har fulgt opp IA-avtalen.
Nav har fulgt opp 70 pst. av de dialogsamtalene de skal gjøre, og veldig mange av arbeidslivssentrene fungerer veldig bra og får veldig gode skussmål på undersøkelser, også fra arbeidsgiversiden.
Men det er helt riktig: Vi må ha enda mer fokus på dette, og derfor har jeg en tett oppfølging av Nav her.
Når det gjelder hva som er annerledes med Nav, har jeg lyst til å si:
(Blablabla, blaaaah)
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Per-Kristian Foss.
Per-Kristian Foss (H) [11:00:16]Jeg vil bare opplyse statsråden om at Stortinget har slått fast det hun ikke har forstått: Nav fungerer ikke.
Statsråden sier at hun nå ikke vil garantere at det fungerer, men at hun vil følge det opp nærmere, eller som i siste svar, ha fokus på. Men det blir ikke noe bedre Nav av at statsråden har fokus på det. Det forutsetter jeg at statsråden har hatt hele tiden – men Nav har ikke fungert.
Da statsråden kom i Stortinget som fersk statsråd 15. januar i en høring, lovte hun å komme tilbake til Stortinget med reformforslag for Nav i vårsesjonen.
Etter at statsråden hadde tenkt seg om i et par uker, kom hun tilbake til Stortinget og sa at det blir ikke før til høsten, altså i budsjettet.
Hun skal altså bruke ni måneder av året på å reformere Nav, på tross av at representantene for hennes eget parti i salen fastslo at man vet hva som ikke fungerer, og man trenger ingen utredning.
Hvorfor har statsråden en slik byråkratisk tilnærming til et problem som er akutt, og akutt for de svakeste i samfunnet? (…)
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:32]:
I løpet av debatten her trur eg statsråden ca. ti–tolv gonger har sagt at ho skal ha fokus.
Fokus er bra, men me må ha tiltak, og me må vite at tiltaka funkar (…)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/100310/
12.03.2010: Maktesløs som lege
Lege Gudleik Leir påpeker at NAV er helt avhengig av arbeidsgivers faktiske interesse for å nytte restarbeidsevnen hos sine ansatte. – Doktoren er maktesløs hvis ikke arbeidsgiver evner å tilrettelegge. Det samme er NAV, sier Gudleik Leir (…)
Fellesforbundets klubbleder Ole-Magnus Vinna ved Moelven Soknabruket understreker at han støtter intensjonene i IA-avtalen, om tilrettelegging for ansatte med redusert funksjonsevne.
- På papiret ser det bra ut, men å få det til å fungere reint praktisk er noe annet
http://www.dagbladet.no/a/10824211/
12.03.2010: Feilslått forslag om IA-avtalen – Tidsskrift for Den norske legeforening
De foreslåtte dialogmøtene vil binde opp altfor mange legeårsverk som kunne ha blitt brukt på sykdomsforebygging og pasientbehandling.
Regjerningen vil endre IA-avtalen for å forsøke å få ned sykefraværet.
Et av tiltakene er i større grad å involvere legene i dialogmøter på et tidligere tidspunkt.
Etter åtte uker skal det avholdes et slikt møte, der pasienten, NAV, arbeidsgiver og pasientens fastlege deltar.
Dette vil bli svært ressurskrevende.
Jeg er bekymret for hvordan dette vil påvirke tilbudet til andre pasienter som trenger legehjelp, hjelp som gjerne kan motvirke sykmelding.
Etter min erfaring tar et slikt møte, inkludert reising, minst én time.
Det betyr at fire pasienter som kanskje har et mer øyeblikkelig behov for legehjelp ikke kan komme til vurdering.
Det er over 4 000 fastleger i Norge, og om hver fastlege bare har ett slikt møte i måneden, vil det tilsvare 30 hele legeårsverk.
tirsdag 24. mai 2011
Bare jeg beholder helsa
Arne Byrkjeflot
leder i trondheim LO
Før 67 år blir vi ikke lenger uførepensjonister, vi blir mottakere av uførestønad.
Uføre skal ikke lenger skatte som pensjonister, men som lønnstakere. Ordningen skal bli prikk lik den som gjelder for midlertidige uføretrygdede, det som nå kalles arbeidsavklaring.
I dette ligger at også varig uføretrygdede skal ses på som reservearbeidskraft.
Bjurstrøm vil ha gradert uføretrygd.
Der det ikke er slik at du kan fortsette 20 prosent i din gamle jobb og derfor bli 80 prosent uføretrygdet.
Nei, sjøl om du er 100 prosent ufør i den jobben du er utdannet til, så kan det tenkes en jobb i kongeriket der du kan greie en dag eller to i uka.
Det er ikke lenger legen som avgjør om du er ufør, det er saksbehandleren i Nav.
Uførhet er ikke lenger et spørsmål om helse, det er et spørsmål om arbeidsmarkedet. Tungt er det i dag å få et uførevedtak, nå tror jeg livsmotet forsvinner på veien (…)
http://bit.ly/jBF5jh
(Rødt! nr 4, 2007)
Arne Byrkjeflot: Først tok de pensjonistene, nå tar de uførepensjonistene.
Fra 1. januar 2010 forsvinner uførepensjonistene.
De får uførestønad, ikke uførepensjon.
Dette markerer at uføretrygd er en rettighet som ikke er varig (…)
I dag er det din faste lege som vurderer din funksjonsevne på medisinsk grunnlag.
Trygdekontoret kan overprøve dette med sin trygdelege, men det er fortsatt på medisinsk grunnlag.
Denne medisinske vurderingen av funksjonsevne blir fortsatt en nødvendig forutsetning for uførestønad, men ikke tilstrekkelig.
Den endelige avgjørelsen skal nå tas av NAV etter en arbeidsevnevurdering.
Etter min mening er det ganske klart at en slik vurdering av en saksbehandler vil bli mye mer skjønnsmessig og styrt etter budsjett og politiske konjunkturer enn en ren medisinsk vurdering”
18.06.10: 5 millioner til økt trivsel på arbeidsplassen
Nå har alle bedrifter som har inngått IA-avtale mulighet til øke trivselsfaktoren på jobb med midler fra Kulturdepartementet.
NB!!! Søknadsfrist 1. juli og 15 september.
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA-samarbeidsavtale kan søke om fra 40 000 til 200 000 kroner til kunst- og kulturtiltak som kan stimulere til økt trivsel og fellesskap på arbeidsplassen.
Tilskuddet skal dekke utgifter til minimum to kulturtiltak innenfor en 6-måneders periode.
Det forutsettes at arbeidsplassene også bidrar med penger eller egeninnsats.
Mange ulike virkemidler kan tas i bruk for å skape et mer inkluderende arbeidsliv.
Kulturdepartementet har bevilget 5 millioner til ”Kultur i inkluderende arbeidsliv”.
Midlene skal brukes til utprøving av praktiske modeller for Kultur i inkluderende arbeidsliv.
Formålet er å samle erfaringer med hvordan kultur kan bidra til økt trivsel og gode arbeidsmiljø og medvirke til økt nærvær og mindre sykefravær.
Hvem kan søke?
Arbeidsplasser og bedrifter som har inngått IA–samarbeidsavtale med NAV Arbeidslivssenter kan søke om midler.
Søknaden må være et resultat av et samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakerrepresentanter, eksempelvis AMU eller andre partsfora.
http://www.abelia.no/forsiden/5-millioner-til-oekt-trivsel-paa-arbeidsplassen-article1620-6.html
Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.
http://bit.ly/ndWAP9
Maktens hellige haller
Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne
http://bit.ly/hV6UFx
IAIAÅÅÅÅÅÅ Del 2
Publisert 18. november
03.11.2011 - Død over IA-avtalen
I dag torsdag fyller IA-avtalen ti år.
Som sysselsettingstiltak for byråkrater er den en dundrende suksess (…)
På nasjonalt nivå har IA-avtalen bare vært en byråkratimaskin.
Utallige møter, utredninger og konferanser har vært igangsatt.
Det har blitt et eget fag og en egen industri, med latterlige ord som «restarbeidsevne», «friskhetsnærvær», «nærværsplaner» og «langtidsfrisk».
Det siste skuddet på IA-stammen kom i 2010 i form av flere påbudte “dialogmøter”
Det gjør vondt verre for syke folk, eller de som bare er veldig slitne (…)
Uansett hva man mener om ytelsene er det vanskelig å komme utenom faktum:
IA-avtalen har ikke betydd noe for sykefraværet.
Den har bare generert mer papir og flere møter.
18.11.2011 - Enigheten melom NHO og LO er ødeleggende
Etter ti år med inkluderende arbeidsliv, mener Bedriftsforbundet det er på tide med et hamskifte i kampen mot sykefraværet i Norge (…)
Våre medlemmer er veldig lite begeistret over IA-avtalen, sier administrerende direktør Lars Erik Sletner til E24.
Derfor er heller ikke organisasjonen med 3.000 medlemmer i små og mindre norske bedrifter med i den nasjonale avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen.)
Nå mener Sletner det er på tide at også andre innser at man bør legge ned avtalen i sin nåværende form (…)
Organisasjonen har stått utenfor det nasjonale IA-samarbeidet, som er inngått mellom norske myndigheter, NHO, YS, Virke (HSH) og Spekter på arbeidsgiversiden, og LO, Unio, YS og Akademikerne på arbeidstakersiden.
De to dominerende partene NHO og LO står i samlet front til forsvar for avtalen, selv om effekten av IA-avtalen på sykefraværet er omstridt.
NHO og LOs dominans er ødeleggende, ifølge Sletner:
Det har skapt urealistiske forventninger til hva mindre bedrifter med få ansatte kan makte av tilrettelegging (både økonomisk og praktisk), og det har ødelagt for en seriøs debatt om økonomiske virkemidler for å få ned sykefraværet (…)
Sletner mener det etter ti år med nasjonal innsats mot sykefravær, uten tall som viser at IA beviselig virker, er på tide å legge ned avtalen i sin nåværende form (…)
http://e24.no/makro-og-politikk/oedeleggende-ia-enighet-mellom-nho-og-lo/20121683
NHO og LO i skjult strid om IA-avtalen
Les også kommentarene 179 - IAIAÅÅÅÅÅÅ
(Utdrag):
20.09.2011 – Sykefraværet øker fortsatt
“I 2. kvartal 2011 var sykefraværet 6,5 mot 6,3 prosent på tilsvarende tidspunkt i 2010.
Vi kan ikke være tilfreds med at vi i 2011 har sett en økning i sykefraværet etter at det gikk markant ned i 2010.
Dette viser behovet for de tiltakene som nå iverksettes, sier statsråd Hanne Bjurstrøm.”
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=160
625 (serien)
634 (serien)
639
http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=620
Arbeidslivet ønsker ikke å rekruttere disse arbeidstakerne.
http://bit.ly/ndWAP9
og bloggposten
Maktens hellige haller
http://bit.ly/jsxcKv
http://bit.ly/jsxcKv
IA-avtalen – En flopp
Publisert 26. oktober Kommentar #466
23.11.2009 - IA-avtalen betyr Ingen Adgang
Resultatene i IA-avtalen, som kom på plass i 2001, uteblir for funksjonshemmede og kronisk syke.
For funksjonshemmede betyr IA i realiteten Ingen Adgang.
FFO har nå sendt brev til statsminister Jens Stoltenberg der vi ber om å bli formell part i den nye IA-avtalen som skal forhandles fram innen 1. mars 2010.
http://www.eds-foreningen.no/nyheter_cms/2009/november/ia-avtalen-betyr-ingen-adgang/82
FFO 05.09.2011 - Urovekkende tall:
21.000 færre funksjonshemmede i jobb på ett år
Hele 21.000 færre funksjonshemmede er i jobb i dag enn på samme tidspunkt i fjor, ifølge SSB.
Dette utgjør en nedgang på over én prosent i funksjonshemmedes yrkesdeltakelse.
Samtidig holder tallet på funksjonshemmede som sier de gjerne skulle hatt jobb seg stabilt på 78.000.
Det største problemet i dag er at verken offentlige eller private arbeidsgivere ansetter funksjonshemmede jobbsøkere.
http://www.ffo.no/no/Sidemeny/Aktuelt/Arbeid/Rekruttering-og-inkludering/Urovekkende-tall-21000-farre-funksjonshemmede-i-jobb-pa-ett-ar/
Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
1. mars 2010 – 31. desember 2013
(IA-avtalen)
24. februar 2010
http://www.regjeringen.no/upload/AD/publikasjoner/web-publikasjoner/2010/IA-avtale_24022010.pdf
03.11.2011 – Ingen effekt av IA-avtalen
Det er ingen vits med avtalen om inkluderende arbeidsliv, mener Bravida.
Verneombudet synes det er greit at bedriften melder seg ut av ordningen (…)
En viktig bestanddel i IA-avtalen er større muligheter til egenmeldt sykefravær, noe Bravida mener fører til økte kostnader til administrasjon fordi det blir mer å holde orden på.
Vi satt med egne tall og egne erfaringer.
Vi så at IA krevde økt administrasjon.
Det kunne være verdt det hvis det hadde effekt, men det gir ikke ønsket effekt.
Da var valget ganske enkelt, sier administrerende direktør Eirik Frantzen ifølge DN.
Fellesforbundets hovedverneombud i Bravida sier at en av grunnene til at det ikke lenger er noe stort poeng med IA-avtale er at det nå er innført ordninger som pålegger alle bedrifter mer oppfølging av syke arbeidstakere – enten de er med i IA eller ikke (…)
Magasinet Velferd
“Velferd er Norges eneste frittstående blad som holder et kritisk blikk rettet mot hele spenningsfeltet mellom trygd, attføring og et inkluderende arbeidsliv.”
Funksjonshemmede gründere er glemt
Lite hjelp fra Nav
Peter André Jensen har gått på attføring i flere år og mottar nå arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Hvor mye han klarer å jobbe varierer fra uke til uke, men målsettingen er å kunne jobbe 50 prosent.
Han regner etter hvert med å gå over på gradert uførepensjon.
Jeg hadde ikke klart å starte for meg selv uten å ha stønaden fra Nav i bunnen, konstaterer han.
Samtidig etterlyser han en sterkere innsats fra Nav for å hjelpe funksjonshemmede og kronisk syke som vil være gründere.
Nav kunne gjort mer for folk som vil starte for seg selv.
Det er merkelig at de ikke bruker mer ressurser på dette.
Man får mer støtte hvis man søker en jobb enn hvis man vil skape sin egen arbeidsplass.
Det er min erfaring (…)
Sysselsettingsstrategien må ta for seg vilkårene for funksjonshemmede som vil skape sin egen arbeidsplass, mener Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).
En del funksjonshemmede og kronisk syke kan ha behov for en fleksibilitet som det ordinære arbeidslivet ikke kan tilby.
Derfor mener vi at rammevilkårene må bli bedre for funksjonshemmede som vil være gründere, sier assisterende generalsekretær Jarl Ovesen i FFO.
Jeg fant nettopp en kronikk med viktig innhold i Aftenposten som jeg viser noen utdrag fra:
Jeg vil også jobbe!
ANNA TOSTRUP WORSLEY- Profesjonell pasient
(…) Debatten etter den siste tidens kronikker fra Siri Koksrud, Egil Fors og Live Landmark om hvor mange som «velger å bli uføre» er forulempende mot langtidssyke.
I min erfaring er det heller sånn at alle andre valg tas bort!
Tror Professor Rögnvaldur Hannesson ved NHH virkelig at flesteparten av landets uføre «driver dank» og er det sant som Landmark og Fors antyder at vi ved å endre vår innstilling (og gjerne gå på et mestringskurs til 15.000 kroner) kan «tenke oss friske» eller velge å ikke bli uføre?
Dette er holdninger som ser bort fra systemsvikt og dårlige ordninger i helse- og trygdevesenet, og legger alt ansvar på personen som er syk.
Ja, jeg er kroniker, også kjent som en Profesjonell Pasient (…)
Folk reagerer når de hører at vi i Norge har mer enn 300.000 uføretrygdede, men bak statistikken skjuler det seg 300.000 enkeltskjebner (…)
Jeg er en av de 78.000 uføre som veldig gjerne VIL jobbe, men som av ulike grunner ikke får muligheten.
Hindrene er stivbente trygdeordninger og rigide ansettelsesregler som gjør det risikabelt å ansette sånne som meg.
Etter å ha stått på sidelinjen en stund, bestemte meg i fjor for å ta skjeen i egen hånd og skape min egen jobb.
Jeg ville ut av uførestatistikken og inn i arbeidslivet, og var overbevist om at jeg kunne tilføre noe positivt.
Jeg startet firma og ansatte meg selv, med usedvanlig fleksible arbeidstider og veldig godt tilrettelagt kontorplass.
Jeg skaffet meg regnskapsfører, bygget nettverk, og begynte å ta oppdrag som foredragsholder (…) men når en ny smerteperiode kom og jeg ble sengeliggende i tre måneder, fikk jeg en trist melding fra NAV:
«Du kan ikke drive eget firma og samtidig motta hjelp fra oss. Enten søker du varig uføretrygd, eller så får du klare deg selv.»
En lang rekke samtaler med ulike saksbehandlere fulgte, noe som tok stort sett alle kreftene jeg hadde ved siden av behandlingen.
Holdingen var, at hvis jeg var «frisk nok» til å være gründer, burde jeg være «frisk nok» til å klare meg selv fullt ut (…)
Som en aktiv kroniker behøver jeg ikke «motivasjonskurs» og «arbeidscoaching», jeg behøver god medisinsk behandling, og sikkerhet fra Folketrygden i de periodene jeg er for syk til å klare meg i arbeidslivet.
Hvorfor er det å kombinere en kommunal deltidsstilling med trygd de eneste opsjonene jeg blir anbefalt i de svært skjeldne oppfølgningssamtalene med stadig nye saksbehandlere hos NAV?
Jeg trenger ingen «liksom-jobb», jeg har faktisk skapt min egen virksomhet, og klart å komme rundt utfordringene med at ingen arbeidsgivere ønsker deltidsansatte som med høy sannsynlighet må sykemeldes 4-5 måneder i året.(…)
Den gjengse samfunssdebatten får det oftest til å høres ut som om vi langtidssyke er problemer som må løses, unnasluntrere som må motiveres eller stakkarslige offer som må hjelpes.
Vi som gruppe har masse å bidra med og er en sterk samfunnsressurs, det er på tide at dere ser oss som mer enn bare minus i statsbudsjettet.
Anna Tostrup Worsley (@annatw på twitter) er en profesjonell pasient, med 16 års erfaring i det norske helse og trygdevesenet.
Hun blogger om sine tanker om helsepolitikk og velferd på www.diagnostisert.no med prosjektmidler fra Fritt Ord.
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4244969.ece
Men Nav trår derimot mer enn gjerne til med økonomisk hjelp overfor friske mennesker som innehar all verdens ressurser må vite:
07.12.2011: Nav betaler tenketank
“Mens Civita ble etablert med millionstøtte fra noen av landets aller rikeste menn, må sentrum/venstres nye tenketank Progressiv ty til etableringsstøtte fra Nav når den ser dagens lys i kveld (…)
Konkret dreier det seg om såkalt etableringsstøtte.
Støtten består i at arbeidsledige gründere mottar dagpenger fra Nav for å etablere ny virksomhet framfor å søke jobb andre steder (…)
Står det så dårlig til med tenkningen på venstresida at den må finansieres gjennom offentlige stønadsordninger som Nav?
Haha. Etableringsstøtte er en god ordning som også har oppmuntret oss til å investere både tid og private sparepenger i prosjektet, sier Mediaas.
Uproblematisk
Høyres arbeidslivspolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen mener Progressivs Nav-støtte er kuriøs, men uproblematisk (…)”.
Publisert 4. oktober
“Du skal yte etter evne og godta våre”tilbud” – ellers mister du penga dine”
Velger tom lommebok i stedet for full jobb
99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)
Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:
Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.
Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret
Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.
Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt.
Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.
Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.
Skal yte etter evne
Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.
Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.
Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.
Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.
“Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak“.
Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?
Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale virkemidler som de har blankofullmakter til å benytte seg av over en lav sko.
Metodene de tar i bruk er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte “begrunnelse” som mange ganger ikke fungerer som annet enn tåkelegging av den største vilkårlighet, begått av den uetiske berme som bekler flere stillinger i etaten!:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
Stanset dagpenger til 3 700 personer
Publisert 07.09.10 (NAVs sider)
NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.
NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede.
Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.
I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV.
Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.
I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.
De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)
3 700 arbeidsløse mistet dagpengene
Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.
De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger.
Det kan vi ikke akseptere.
Direktør i Nav, Hilde Olsen
http://bit.ly/elWtwl
“Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger”!
Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren.
Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!
Vi kan ikke sitte rolig og motta denne umoralske projiseringen.
INGENTING har blitt endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de møter på i systemet.
Med sine uttalelser viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der tillitvekkende oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell ville kunne komme i stand.
Her er ikke rom for konstruktivitet.
Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for at etaten skal kunne dekke over egen utilstrekkelighet!
Olsen har valgt og følge etatens røde tråd med et endeløst hav av søplete føringer, som synes å være premiss for veldig mange utgytelser fra denne kanten.
Kompetansekartlegging Bygging av felles kultur- og kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen 18. januar 2007 Per Gaarder (…)
Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.
• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.
Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur
• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)
Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2011!
Men Olsen stevner frem på sitt vis.
Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.
Vilkårlighetens arkitekter – klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede “slikgjørvirrehærsitakkogholdkjeftforhvaf*enkandugjøremeddetallikavæl”- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!
Jeg husker at jeg en gang skrev i en debatt jeg startet i Aftenposten:
“Makt uten kunnskap”, gir fremdeles 0 søketreff i Google …
Bekymringsverdig…
Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden.
Moliére
Over til gradert sykmelding
Gradert sykmelding brukes hvis den sykmeldte er delvis arbeidsufør, og kan utføre noe produktivt arbeid på arbeidsplassen
Dette er nå altså det eneste alternativet hvis den sykmeldte er i en slik situasjon.
http://bit.ly/qWrKTd
Alle forstår hva som her blir sagt?!:
Gradert sykmelding
Hvis du blir sykmeldt, er det medisinske årsaker som hindrer at du kan arbeide.
Men det kan hende at du kan arbeide litt.
Derfor skal den som sykmelder deg nå bli enda flinkere til å vurdere gradert sykmelding og diskutere løsninger med deg.
Dette innebærer at din helsesituasjon for eksempel kan bli vurdert slik at du kan arbeide 20 prosent.
Jeg publiserte denne kommentaren flere andre steder 10.07.2011 og jeg gjentar den atter en gang:
Årets mest livsfarlige jubelidiot
For dette sinnsvake utspillet bør mannen få sparken umiddelbart!
Leger som friskmelder bør belønnes
Det vitner om en formidabel uegnethet som nesten mangler sidestykke.
Mennesker som klarer og komme opp med denne særdeles alvorlige brist på logikk, settes altså i sentrale posisjoner i Nav!26.06.2009:
To av tre IA-mål ikke nådd
Avtalen om inkluderende arbeidsliv nærmer seg en flopp.
Men partene i arbeidslivet nekter å vrake avtalen (…)
Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble undertegnet i 2001 av regjeringen, LO, NHO og de øvrige organisasjonene i arbeidslivet.
Forskningsstiftelsen SINTEF har nå evaluert avtalen.
En rapport fra SINTEF viser at kun ett av de tre hovedmålene er oppnådd, skriver Dagens Næringsliv.
Ifølge avtalen skulle sykefraværet ned med 20 prosent.
Ifølge rapporten var fraværet 3,1 prosent lavere i andre kvartal i fjor sammenlignet med andre kvartal i 2001.
Avstanden mellom mål og realitet er dermed stor.
Et annet mål gikk ut på at flere funksjonshemmede skulle i jobb.
Det tredje målet var at flere eldre skulle stå lenger i jobb.
«IA-avtalen har fungert dårlig i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet», konkluderer SINTEF.
Eldre står lengre i jobb nå, og ifølge en beregning fra konsulentselskapet Econ har det gitt en samfunnsøkonomisk gevinst på 9-11 milliarder kroner at den ventede avgangsalderen for en 50-åring er økt med et halvt år siden 2001.
Men SINTEF mener det er vanskelig å si om IA-avtalen har hatt betydning for dette (…)
http://bit.ly/q2Jvp0
12.03.2010: Feilslått forslag om IA-avtalen – Tidsskrift for Den norske legeforening
De foreslåtte dialogmøtene vil binde opp altfor mange legeårsverk som kunne ha blitt brukt på sykdomsforebygging og pasientbehandling.
Regjerningen vil endre IA-avtalen for å forsøke å få ned sykefraværet.
Et av tiltakene er i større grad å involvere legene i dialogmøter på et tidligere tidspunkt.
Etter åtte uker skal det avholdes et slikt møte, der pasienten, NAV, arbeidsgiver og pasientens fastlege deltar.
Dette vil bli svært ressurskrevende.
Jeg er bekymret for hvordan dette vil påvirke tilbudet til andre pasienter som trenger legehjelp, hjelp som gjerne kan motvirke sykmelding.
Etter min erfaring tar et slikt møte, inkludert reising, minst én time.
Det betyr at fire pasienter som kanskje har et mer øyeblikkelig behov for legehjelp ikke kan komme til vurdering.
Det er over 4 000 fastleger i Norge, og om hver fastlege bare har ett slikt møte i måneden, vil det tilsvare 30 hele legeårsverk.
Publisert 26. oktober Kommentar #464
IA-avtalen – En flopp
IA-avtalen har hatt null effekt, viser knusende rapport.
Avtalen om et inkluderende arbeidsliv har verken redusert sykefraværet, høynet pensjonsalderen eller fått flere funksjonshemmede i jobb. Det viser en fersk og meget nedslående rapport fra Nova (…)
http://www.orapp.no/nyheter/ia-avtalen-en-flopp-/
Utdrag fra
Sykefraværet og apekattenes anklager
http://bit.ly/bvPOeJ
Slik tapte fondet 70 milliarder kroner mer enn markedet generelt.
Sykefraværet og apekattenes anklager
http://bit.ly/bvPOeJ
Slik tapte fondet 70 milliarder kroner mer enn markedet generelt.
“Hadde forvalterne holdt seg innenfor reglene, ville det spart oss for 35-40 milliarder kroner i tap.
Forvalterne har enkelt sagt gjort en dårligere jobb i snitt enn hvis vi hadde latt 100 apekatter velge aksjer og obligasjoner ved å kaste piler på en børskursliste (…)”.
Fra
Skandalen «alle» vil glemme
Oljefondets tap på 70 milliarder kroner på ulovlig spekulasjon er skandalen «alle» vil glemme.
http://bit.ly/hlQQDZ
Stoltenberg sier i dag at vi skal leve av hverandre når oljen tar slutt.
At verdien av det norske folks arbeidskraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av oljeformuen – (som uansvarlige samfunnstopper i sin tur har gamblet bort).
Fadesen skyves på denne måten stadig under bordet, der kreativ manipulasjon og talemåter dekker over milliardtapet med dårlig skjulte spark til “latsabbene” som ulykkeligvis befinner seg under en mislykket etatsfusjon som ikke evner å gi mennesker den hjelp de etter loven har krav på.
Vedrørende bakgrunnen for denne ulykksalige sammenslåingen, repeterer jeg en gang til:
“Et viktig moment i saken synes å være at AP gjorde et dårlig valg i 2001 og i økende grad var opptatt av å styrke sin politiske profil på dette området, noe som beredte grunnen for at et flertall på Stortinget ville kunne vedta en organisatorisk reform“
(Sitat fra Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tom Christensen)
http://bit.ly/eVXn6a
Hvis det utenkelige skulle skje, at vi alle satt oss ned, sluttet å arbeide og bare levde av pensjonsfondet, ville hele formuen være borte på litt over ett år.
Det er arbeidet er grunnlaget for vår velferd.
Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.
Vi skal forsvare sykelønnsordningen, men ikke det høye sykefraværet, sa statsministeren.
http://bit.ly/e2F1Pg
Dette er jo en glimrende anledning til å la uskyldige lide for en kriminell feilvurdering som mangler sidestykke hos deres egne.
De våger altså og utsette syke mennesker for stigmatisering og tilleggsbelastninger ved den horrible tåkelegging det er å dreie fokus over på at dette landet befolkes av latsekker som ikke gidder å gå på jobb og som derfor skal overstyres og umyndiggjøres ved heretter å være tvunget til å motta sine penger i to skjerver hver 14 dag, huske å skrive meldekort og bruke kreftene sine på å forhandle med kreditorer om oppdeling av regninger som er delt opp fra før på grunn av dårlig økonomi - heller enn å plassere ansvaret der det hører hjemme:
Hos de apekatter som – ved å søle bort ufattelige verdier, til syvende og sist satte oss alle – og da spesielt utsatte grupper i denne vanskelige situasjonen…
Det er både feigt og uholdbart!
I disse dager skriver avisene om Statsminister Jens Stoltenberg at han mener regjeringen trenger enda flere ideer for å få ned sykefraværet!:
Jens ber om sykefravær-hjelp
Til dette minner jeg om
02.09.2009: Regjeringens storsatsing stanses:
“Regjeringens storsatsing “Raskere tilbake” skulle sikre at sykemeldte ble operert raskt og dermed hindre langtidssykefravær.
Nå stanses prosjekter fordi det har gått tom for penger”.
Raskere tilbake
Sykemeldt: Hvordan kan du komme raskere tilbake i jobb?
Arbeidsgiver: Hvordan kanRaskere tilbakeredusere sykefraværet?
Lege: (Eller “Sykemelder” som forvaltningsparodien Nav har redusert legetittelen til): Hvordan hjelpe sykmeldte raskere tilbake i jobb?
http://bit.ly/f1NyMf
“Oppfølgingsenheten Frisk har siden 2007 vært tilknyttet NAV-programmet “Raskere tilbake”.
Flere NAV-kontor har uttrykt at de kommer til å savne tilbudet.
NAV-kontoret i Elverum har gitt oss mye av æren for at sykefraværet har gått ned i regionen.
Nå vil de ikke ha mulighet til å benytte seg like mye av tilbudet vi gir, forklarer Hedenstad”.
http://bit.ly/e5RhoP
Og på sykehusene varsles det om reduksjoner i tilbudet til pasientgrupper som er helt avhengig av opptrening og etterbehandling i basseng!:
http://bit.ly/hKxXaU
Politikerne stanser alle nødvendige behandlingstiltak som vil bidra til at man blir raskere rehabilitert.
Samtidig pisker de syke mennesker ut i jobb med den nedlatende betegnelsen “restarbeidsevne” som de våger å sette som merkelapp på at de er i besittelse av!
Det eneste som mangler er at de gjør som tyskerne under krigen og brenner ordet som stempel inn i armen deres.
Samtidig deler de opp “arbeidsavklaringspengene” i to skjerver per måned, så allmennheten får denne ytterligere straffen å slite med for at de er så syke at de ikke klarer å hute seg på jobb?!:
Hanne Bjurstrøm – Landets mektigste kvinne
http://bit.ly/hV6UFx
Under denne ufattelige inkompetansen leverer heller ikke monsterbedriften de selv har skapt et minimum av hva man skal kunne forvente seg etter hva politikerne – ikke bare lovet, men har lovfestet, og konsekvensene av deres fatale feilsatsing er at den ødelegger livskvalitet økonomi og helse til mange mennesker som er avhengig av velfungerende tilbud.
Det var altså ikke nok å opprette og krampaktig vedlikeholde en etat som man for lengst har bevitnet at ikke fungerer, for ikke og ødelegge flere av de ansvarlige aktørers omdømme.
Politikerne har i tillegg sett det som nødvendig å bygge ned andre gode tiltak som ville bidratt til å fremme helse og arbeidsevne samtidig som folket straffes ved umyndiggjøring for å ta fokus vekk fra deres egne feilgrep, de kopierer svenskeordningen på flere punkter – og på toppen av det hele ber Statsministereren om sykefravær-hjelp slik at farsen blir stående som fullstendig komplett.
En del mer om dette her i en diskusjon på Facebookgruppa som jeg er med på å administrere og som har blitt omtalt i Aftenposten og på TV2-nyhetene:
“NAV – når du trodde du hadde nådd bånn, hjelper NAV deg mye lenger ned”
STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING
12.10.2011: Lysere fremtid for Olje-Norge
Så – oljen tok altså ikke slutt.
Kan man så endelig øyne håp om en verdig fremtid for landets innbyggere som er i behov av bistand på flere områder?
Hvor er de late?
Publisert 25. oktober Kommentar #459
04.01.2010 – Kronikk
Hvor er de late?
HÅKON LASSE LEIRA
Overlege ved Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
(…) I stedet for å beklage oss over selve sykelønnsordningen bør vi derfor begrense oss til å snakke om hva sykefraværet koster, for det er ikke fraværet, men utgiftene det medfører som går opp.
Det går ikke opp fordi vi er mer syke enn før, men fordi vi er flere, fordi vi har en høyere yrkesdeltakelse enn noe annet land, fordi vi får høyere lønn og fordi vi har verdens beste sykelønnsordning.
Derfor kan det være riktig at vi har verdens høyeste utgifter til sykefravær, men vi er også verdens rikeste nasjon og er stolte over å ha en velferdsstat, så hvilket land skulle ha høyere sykefraværsutgifter enn oss?
Min bakgrunn er arbeidsmedisinsk praksis i over 30 år, herunder ti år i Arbeidstilsynet.
Jeg har sett endringene som stilles til folk i arbeidslivet i denne perioden.
De fleste arbeidstakerne har fått det bedre, men et mindretall har fått det verre.
Det kan være noe av forklaringen på at fem prosent av arbeidstakerne står for hele 80 prosent av sykefraværet.
Å øke kravene og stramme inn på rettighetene blir som å piske en trøtt hest.
Det er ikke mer å hente.
Å peke på Sverige og andre land blir forvirrende om en ikke ser sykefravær og arbeidsløshet i sammenheng.
Om vi reduserer rettighetene til sykepenger får vi økte utgifter til arbeidsløshet og til sosialhjelp i stedet.
Syke personer som ikke får sykepenger forsvinner ikke, de dukker opp i en annen statistikk (…)
Alt fra professorer i medisin til småkjendiser og innvandrerpolitikere har fått førstesideoppslag i landet største aviser med personlig synsing om dette.
Lederen i Norsk Psykologforening har fått det for seg at legene for ofte sykmelder personer med lettere nervøse lidelser.
Hvor har disse sin kunnskap fra?
Hvor har tenketanken Civita og Kristin Clemet fått greie på at arbeidsmoralen i fedrelandet er lav?
Også politikere på Stortinget uten arbeidslivserfaring har mage til å påstå slikt (…)
I dag satses det på opptrening av enkeltindivider for å nyttiggjøre seg den såkalte restarbeidsevnen.
Noen vil det hjelpe, men opptreningen skjer ofte uten tilstrekkelig hensyn kravene i dagens arbeidsliv.
Det er heller ikke nok å lære seg å skrive CV og jobbsøknader så lenge aktuelle jobber ikke finnes (…)
http://www.dagbladet.no/2010/01/04/kultur/kronikk/debatt/sykelonn/9763886/
TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2010: Fra rettighet til almisse?
Misnøye med NAVs jobbformidling har ingen betydning.
Klageretten som fulgte med yrkesrettet attføring, er fjernet, påpeker overlege Håkon Lasse Leira.
Les også diskusjonen
SYKEFRAVÆRET HAR LIGGET STABILT DE SISTE TI ÅRENE. VURDERING AV DEN SVENSKE SYKEMELDINGSMODELLEN
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31624
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31624
Utdrag:
13.01.2010: Verken “eksplosivt” eller “til himmels”
Det negative fokuset på den norske velferdsstaten og den norske sykelønnsordningen bør ikke stå uimotsagt, mener professor Steinar Westin.
Han mener at debatten preges av rufsete definisjoner av hva man egentlig snakker om.
Det hele ligner en katastrofebeskrivelse, sier han til DN.no.
Tirsdag var han tilstede på Arbeidsdepartementets seminar om det norske sykefraværet, der han i et engasjert innlegg talte varmt for den norske modellen.
Preges ikke av katastrofe
Han peker på at tapte dagsverk på grunn egenmeldt og legemeldt sykefravær for arbeidstakere mellom 16 og 69 år har ligget stabilt de seneste ti årene.
Dette er hverken “eksplosivt” eller “til himmels”, som det tegnes et bilde av i media.
Bildet preges først og fremst av stabilitet. Noe av dette preges ikke av den katastrofebeskrivelsen vi har sett i mediene, sier han (…)
Hvilken rolle har legene for å hindre at antall uføre øker?
Legene blir slengt over stokk og sten.
De er dypt frustrerte over å få skylden.
Det å være en kyndig sosialmedisinsk rådgiver er noe av det flotteste man kan gjøre, og nå er sosialmedisinfeltet helt dødt (…)
Nav styrer nå avgårde fullstendig uten medisinsk kompetanse (…)
Hva jeg klarer å brodere på ut fra en liten opplysning …
I “Skandaletoppene, og toppen av skandalene” hang jeg meg opp i denne informasjonen fra en debattant:
“Studer hvorfor stedfortredende direktør og flere av Haniscxh sine nærmeste direktører plutselig sluttet å arbeide for staten i betrodde maktstillinger og begynte å jobbe i Hansich sitt private selskap.
Studer hvorfor en tidligere NHO president er styreleder i selskapet.”
Ingen sammenheng selvsagt, men nok inspirasjon til å lage en serie om NHO primært.
06.01.2011 – NHO tar feil
Statistisk sentralbyrå påpeker at NHO tar helt feil når organisasjonen hevder «en stadig større andel av befolkningen er utenfor arbeidslivet».
Som Manifest Analyse viste i Dagsavisen tirsdag og i NRK og VG onsdag, er sannheten stikk motsatt:
En stadig lavere andel sto utenfor arbeidslivet siste tiår sammenlignet med 1990-tallet, som igjen var bedre enn 80-tallet, som var bedre enn 70-tallet.
Videre:
06.01.2011: Statistikken viser at NHO tar feil
(…) SSB mener NHO svartmaler. Statistikken viser at andelen som er i jobb har økt.
NHOs president Kristin Skogen Lund, var frontfiguren på konferansen.
Av alle ble nettopp hun presentert sittende i NHOs røde Stressless.
Deretter holdt hun åpningsinnlegget.
Aftenposten viser henne NHOs tekst og tallene fra SSB.
Hun er enig i at aldri før har Norge hatt en høyere andel i arbeid. Men samtidig har andelen på trygd økt. Gruppen som tidligere hverken var i arbeid eller på trygd er nesten borte, er hennes budskap.
Skogen Lund avviser at NHO svartmaler det norske arbeidsmarkedet (…)
Hvorfor sier dere at andelen utenfor arbeidslivet har økt sterkt, når det er andelen på trygd som har økt. Det er vel to forskjellige ting?
Jeg er enig i det. Det er upresist. Det er andelen på trygd av den aktive yrkesbefolkningen som har økt.
Så det er det som er utfordringen og problemet, og at ikke folk har falt utenfor arbeidsmarkedet?
Det er riktig. Det er en upresis formulering (…) …
04.01.2011: Ny rapport: Anklager NHO for velferds-tull
På årskonferansen i morgen advarer NHO om at norske velferdsordninger blir for dyre. – Tallenes tale viser det motsatte, hevder alliansen For velferdsstaten (…)
Det er bemerkelsesverdig hvor useriøst NHO forholder seg til fakta.
De påstår det motsatte av det som kan dokumenteres av åpne kilder.
Det sier daglig leder i alliansen For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, til ABC Nyheter dagen før dagen.
Til å bevise sine anklager, har alliansen fått utarbeidet en motrapport foran NHOs årskonferanse hos De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte:
NHO på ville veier?
Av Paul Bjerke, Roar Eilertsen og Stein Stugu, DE FACTO, Kunnskapssenter for fagorganiserte
Utdrag: NHO kjører for tida massive kampanjer i et forsøk på å vinne initiativet i velferdsdebatten.
Gjennom lengre tid har vi opplevd kampanjen fra NHO Service for å konkurranseutsette mest mulig av de kommunale velferdstjenestene.
NHOs årskonferanse 5. januar 2011 angrep fra en ny vinkel.
Budskapet er nå at vi står overfor en ødeleggende trygdebølge og en truende velferdsfelle.
Stønadsordningene er for gode, velferden for kostbar og forskjellene for små i det norske samfunnet.
Det mest bemerkelsesverdige i NHOs nåværende kampanjer mot våre velferdsordninger er den useriøse omgangen med fakta som de har lagt seg til.
De opererer med en rekke direkte faktafeil.
De påstår at ting forholder seg stikk motsatt av det som enkelt kan dokumenteres med åpne, tilgjengelige kilder.
De forholder seg i det hele tatt så omtrentlig til fakta at det kan stilles spørsmål ved om NHO ønsker å bli oppfattet som en seriøs organisasjon.
Først fikk vi NHO Service sine ressurs- og effektiviseringsnotater som skulle ”dokumentere” hvordan kommunene kunne spare millioner av kroner gjennom konkurranseutsetting av sine tjenester.
Etter at så vel kommunaldirektøren for finansforvaltning i Trondheim, KS, byrådet i Bergen og Fagforbundet hadde påpekt/erkjent/dokumentert at NHO Service sine tall ikke holdt vann, og det hele ble en mediesak, måtte de trekke til seg klørne og erkjenne svakhetene.
Omkring NHOs årskonferanse fikk vi så en ny runde med udokumenterte og til dels fullstendig feilaktige påstander.
Det dokumenterer vi i dette notatet.
Mye tyder på at det er andre hensyn enn bekymringer for velferdsstatens framtid som ligger under NHOs kampanjer (…)
At NHO driver interessekamp, at de vil ha størst mulig avkastning i sine selskaper og minst mulig offentlig sektor, burde ikke overraske noen.
Når de prøver å gjøre seg til talsmann for dem som ”faller utenfor” eller til bekymrede forsvarere av velferdsstaten, så blir det noe helt annet.
Da seiler de under falsk flagg (…)
NHO har lagt ut sin rapport her:
Velferdsfellen
NHOs Årskonferanse 2011
05.01.2011: ”Det må alltid være slik at det må lønne seg å arbeide”.
Dette var ordene jeg hørte i dag fra NHO-lederen i forkant av deres årskonferanse.
Han kunne også sagt:
”Det må alltid være slik at de som faller utenfor arbeidslivet, må ha det dårligere enn dem som er i jobb”.
eller
“Det må alltid være slik at hvis du blir varig syk eller hvis arbeidsgiveren din ikke finner nytte i deg, skal du ha det dårligere enn du hadde det da du var i arbeid”.
eller
”De som arbeider skal ha det bedre og bli rikere enn dem som ikke lenger klarer å følge arbeidstempoet. Disse siste må ikke ha det like bra som dem som er i arbeid” (…)
05.01.2011: Når NHO går i sin egen felle
Budskapet om at Norge er et stresslessamfunn som står i fare for å klappe sammen, blir alt for blåruss-pubertalt (…)
Dessverre har NHO, sammen med sine politiske gudmødre på høyresiden, fått gjennomslag for sin negative kampanje.
En undersøkelse som NHO presenterte mandag, viser at 40 prosent tror at velferdsordningene vil bli dårligere i framtida.
Og verre: Én av tre mener velferdsstaten trues av at trygdete nordmenn «sluntrer unna» (…)
05.01.2011: Advarer NHO mot “svenskehandel”
LO-leder Roar Flåthen mener NHO har vært på ideologisk svenskehandel.
Han ser likheter i innfallsvinkel med den de borgerlige i Sverige har hatt, blant annet med begrepet «utenforskapet».
Dette begrepet er hentet inn i debatten av de borgerlige også her til lands, og spiller på alle dem som er utenfor arbeidslivet.
LO-lederen mener at det er et større problem med et ekskluderende arbeidsliv.
Flåthen mener å se et mønster i argumentasjonen fra NHO, tenketanken Civita og de borgerlige partiene når de hevder at velferdsordningene ikke er bærekraftige.
05.01.2011 – Fra problem- til faktaformuleringsprivilegium
«Det kan til sammen se ut som at NHO, med påstandene sine om ‘trygdebølgen’, prøver et støttegrep i kampen om problemformuleringsprivilegiet:
Å forsøke å etablere et faktaformuleringsprivilegium.
Å ganske enkelt gjenta noen uriktige eller upresise opplysninger helt til de blir oppfattet som selvsagte.»
Dette innbyr til refleksjon over bærekraften, ikke i de offentlige finansene, men i det offentlige ordskiftet.
Mange venter seg nok et mindre avslappet forhold til fakta fra en aktør som NHO.
Det gjelder antagelig også politiske journalister og kommentatorer, som står i fare for å bidra til velferdspolitisk mytedannelse (…)
Ali Esbati
Økonom
08.02.2010 – Svarteper til de syke Av Per Fugelli:
(…) Syke mennesker er redde for å miste kontroll over kropp, hverdag og framtid. Derfor tenger de respekt for selvråderetten.
Den nåværende ordning for sykmelding og arbeidskvalifisering setter det syke mennesket under administrasjon.
Du skal stadig opp i møter hvor lege, arbeidsgiver, verneombud, tillitsvalgt, NAV-ansatte skal finne ut hva du er best tjent med.
Hver 14. dag skal du sende inn rapport om hva du har foretatt deg om dagen og om natten til NAV.
De syke er underlagt et medisinsk overvåknings- og politiregime som ingen ville våge å overfalle friske borgere med (…)
La oss først granske høyresiden angrep på syke menneskers verdighet.
Sykdom gjør oss skjøre, sårbare og redde. For å gjenvinne helse eller leve godt med sykdom, trenger syke mennesker:
Tillit, ikke mistenksomhet.
Syke folk trenger å føle at sykdommen deres blir anerkjent, at de blir stolt på.
Det ”eksploderende” sykefraværet utløser moralsk panikk.
Det underliggende budskap fra Kristin Clemet, Erna Solberg, Siv Jensen og Jens Stoltenberg er: Her er for mange med svak vilje.
Latskap og unnasluntring stemples i pannen på de syke.
Medisinens Supermann, Jørgen Skavlan blir bekymret når ikke alle er kloner av ham.
Syke folk blir ikke friskere av at han kaller dem bløtdyr.
Jeg har en mistanke om at han lengter tilbake til Hedemarken for hundre år siden da det het: ”Bare den er sjuk som skrik høgt og blør stygt”.
Fellesskap, ikke utstøting.
Syke mennesker er redde for å miste flokken sin.
De trenger trygghet og godtaking. Det får de ikke av Høyre og Civitas som hyler alarm om 700 000 mennesker i det de kaller ”Utenforskapet”.
Erna Solberg mobber de kronisk syke og uføre ytterligere ved å kalle dem ”samfunnstapere”.
Det står sosial frost av disse ordene. ”Utenforskapet” signaliserer at kun produksjonsverd finnes, ikke menneskeverd.
Hvis du ikke jobber og tjener penger, da blir du forvist til ”Utenforskapet”.
Da er du en ”samfunnstaper”.
Fred, ikke mas.
Det er hardt for kropp og sjel og de du er glad i å bli alvorlig syk, bevege deg mot uføretrygd, kanskje død.
Da lengter du og dine etter fred.
Men nei, sykdomsfred er farlig.
Aktivitetslinja ruler. ”Ta opp din seng og løp” – lyder dagens mantra fra leger, NAV og NHO.
Samhold, ikke medisinsk apartheid.
Høyresiden har alltid likt å rangere mennesker i verdige og uverdige trengende.
De verdig trengende kommer fra Den tilfredse majoritet som blir rammet av skikkelige sykdommer som kreft, hjerteinfarkt og leddgikt.
De uverdig trengende kommer i hovedsak fra ”de andre”, fra de lave sosiale lag.
Det er de viljesvake bløtdyrene som ruser seg, får nervøse plager, spenninger i musklene og vondt i skjelettet.
I debatten har det kommet fram konkrete forslag om å forskjellsbehandle disse to gruppene med henblikk på overvåkning, kontroll og trygdeytelser.
Slik ser vi konturene av et medisinsk klassesamfunn vokse fram.
Slik har høyresiden fått herje med syke menneskers trygghet og verdighet under dekke av å ville redde nasjonaløkonomien (…)
Sykefraværet i Norge har holdt seg stabilt siden 1978 (…)
Venstresiden har aldri laget en kampsak av å sikre mennesker med økt sykelighet og nedsatt funksjonsevne rett til arbeid (…)
Ikke la egne måltall, frykt for tvangsmulkt, beskyttelse av egeninteresser i profesjon og byråkrati dominere.
Legg vekt på å skape et klima og foreslå ordninger som ivaretar syke menneskers verdighet.
Det er utarming av den sosial kapitalen som truer Velferdsstaten, ikke mangel på kroner og øre.
19.10.2010: Per Fugelli får Karl Evang-prisen
Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, får tirsdag Karl Evang-prisen for 2010. Fugelli får prisen for sin ureddhet i norsk samfunnsdebatt.
06.01.2011- Nødvendighetsfellen
NHO advarer mot det de kaller velferdsfellen.
Men faktagrunnlaget de bygger sine advarsler på, er mildest talt tynt.
Det NHO har valgt å kalle «trygdebølge» er i stedet en økning av den solidariske velferdsdekningen.
Det vil si at andelen som verken jobber eller får ytelser – for eksempel uførepensjon om man er ufør, eller AFP om man har avtalt det – har minsket.
Mens det er åpenbart at sterke politiske krefter jobber for en avløvet velferd, kan det selv for et øvet øye være vanskelig å på det politiske markedet finne et tydelig program for å utvide, fordype og forbedre velferden (…)
NHO har illustrert sin fantasi om «velferdsfellen» med en rød stressless som truer med å utløse et plutselig smell for den som lener seg for langt tilbake.
Som beskrivelse av norsk økonomi er det sterkt misvisende (…)
05.01.2011 – Forskjellsfella
NHO vil gjøre velferd til en trussel, og må ty til myter fordi de ikke har fakta som underbygger påstandene
NÅR NHO i dag samles til sin årskonferanse, er det blant annet for å dyrke sine myter om velferdsstaten.
«Velferdsfellen» har de satt som tittel på årets konferanse.
Går vi nærmere inn på hva de sikter til med denne betegnelsen, viser det seg at velferdsordninger som mange av oss ser på som noen av de beste kvalitetstegn på det norske samfunn, framstilles som en trussel, eller altså en felle, i NHOs virkelighetsbilde.
For å underbygge dette, trenger arbeidsgiverne myter, for de har lite å hente i eksisterende kunnskap om feltet.
På flere områder trekker nemlig denne i motsatt retning av det NHO hevder (…)
Det nye i år er at arbeidsgiverne prøver å innta posisjonen som talsmann for dem som «faller utenfor».
De hevder indirekte at flere vil komme i arbeid hvis vi svekker trygdeordningene og reduserer minstelønningene, og dermed øker forskjellene i samfunnet.
INNEBYGD I disse formuleringene finner vi to viktige myter:
• Den første myten er at folk «velger» trygd framfor arbeid.
NHO spiller med andre ord på den velkjente myten om at det er enkeltpersoners arbeidsmoral, og ikke arbeidslivet, det er noe galt med.
• Den andre myten er at det er for stor likhet i det norske samfunnet, og at større forskjeller vil fremme yrkesdeltakelsen (…)
Dersom NHO virkelig ønsker å bidra til å øke yrkesdeltakelsen ytterligere i Norge, kan de for eksempel legge ressurser inn på følgende tre områder:
1. 20.000 funksjonshemmede roper etter å komme ut i arbeidslivet, men får ikke jobb. De representerer en bred, allsidig og til dels høy kompetanse, men fordommer og manglende vilje til å legge til rette forholdene på arbeidsplassen utgjør viktige barrierer.
Skaff dem jobb!
2. Titusener av særlig kvinner arbeider ufrivillig deltid. De vil enten ha full jobb eller i alle fall en utvidelse av jobben slik at de lettere kan forsørge seg selv og tjene opp rettigheter i velferdsstaten.
Gjør noe med det!
3. Svært mange føler seg presset ut av arbeidslivet før de egentlig ønsker det på grunn av økt arbeidsintensitet, økende avmakt, liten innflytelse og kontroll over egen arbeidssituasjon, stress og utrygghet på grunn av jevnlige runder med anbud og konkurranseutsetting.
Demp presset i arbeidslivet!
HELLER ENN Å fremme økende forskjeller og mer fattigdom, som vil bli resultatet av NHOs politikk, er det all grunn til å slå ring om gode velferdsordninger.
Det er med andre ord ingen grunn til å gå i NHOs velferdsfelle.
NOTATER 23.11.09. “Redusert sykefravær. Hva kjennetegner virksomhetene som lykkes”?
Utdrag; “Manifest senter for samfunnsanalyse vil i dette notatet gjennomgå erfaringer fra et utvalg virksomheter som har lykkes med å redusere sykefraværet.
Ingen av disse fire suksessene er bygd på en strategi av Civitas type straffesystemer (karensdag) som rammer alle fordi det finnes noen få som kan tenkes å jukse.
Ingen av prosjektene bygger på mistillit til legene.
Alle disse virksomhetene – private og offentlige har maktet store reduksjoner i sykefraværet helt uten å presses med økt sykelønnsbelastning for arbeidsgiver (…)
-
- Rett til sykmelding rett til å gå på arbeid
http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article4813638.eceVil kutte i sykelønnen
http://www.abcnyheter.no/nyheter/100120/vil-kutte-i-sykelonnen#kommentarerNull fravær på ni måneder
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article464420.ece - Vil se på legenes praksis under IA-forhandlingene
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article464586.eceSystemets bidrag til uførhet Folk med langtidsfravær blir diagnostisert for fort uten at noen ser sammenhengen mellom systemene som inngår.
- Å lovregulere oss ut av problemet er flikking på overflaten.
- Strengere sykmeldingspraksis og dårlig arbeidsmoral er avsporing av diskusjonen.
http://www.dagsavisen.no/meninger/article464599.ece
- STRENGE KRAV TIL AKTIVITET GÅR HÅND I HANSKE MED TOMME BUDSJETTER OG KUTT I REHABILITERING
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31589SYKEFRAVÆR, REHABILITERING OG SVIK MOT DE SYKEMELDTE
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31531SYKEFRAVÆRET HAR LIGGET STABILT DE SISTE TI ÅRENE. VURDERING AV DEN SVENSKE SYKEMELDINGSMODELLEN
http://www.facebook.com/topic.php?uid=24884305086&topic=31624
- Rett til sykmelding rett til å gå på arbeid
11.03.2009 – Alle fortjener kjøpekraft
(…) Du og de fleste politikere ynder å fremstille det som om valget står mellom sofaen og fulltidsjobb på det åpne arbeidsmarkedet.
Det er en skamløs fortegning av virkeligheten.
Det er alvorlig fysisk og psykisk sykdom og funksjonshemning, hjemløshet, overdoser og selvmord som er motsatsen til gullklokken og full opptjening.
Og mellom disse ytterpunktene finnes det et hav av enkelthistorier, skjebner og en rekke humanistiske standpunkter.
Synd for deg.
Men det ser dessverre ikke ut til at dette interesserer deg og partiet ditt.
Det er synd for oss, som blir holdt nede av et uforutsigbart helse- og sosialbyråkrati (…)
05.11.2010 - Høybråten tar et oppgjør med rødgrønn sentralisering
Byråkratiske skrivebordsplaner og drømmen om velfriserte statlige strukturer overkjører folks ønsker og undergraver lokalsamfunnene.
Hensynet til brukerne blir underordnet hensynet til systemet.
Store reformer som NAV-reformen, politireformen og sykehusreformen er blitt reformer for systemets skyld, ikke for menneskenes skyld.
Her finner man gjerne politikkens høyreside og venstreside sammen.
Bare sentrum kan målbære en sunn folkelig skepsis mot denne elitepregede sentraliseringsbølgen , sa KrF-lederen da han talte til partiets landsstyre i Oslo fredag.
Hehehe… 03.11.2010 – Forvaltning for velferd
Alle må vi ta inn over oss den urovekkende situasjonen mange står oppe i (…)
Vi kan ikke fortsette å øke offentlige utgifter i den takten vi har gjort de siste årene (…)
Er forvaltninga organisert på den mest fornuftige måten?
Er oppgavene løst så effektivt som mulig?
Kan kvaliteten på det som skal leveres bli bedre?
Sånne spørsmål er det nødvendig å stille hele tida, og særlig når det økonomiske handlingsrommet blir mindre.
“Vi er innbyggere, ikke brukere og klienter”…
Fornying med innbyggerne i sentrum
Tale/artikkel, 20.03.2007
Av: Statsminister Jens Stoltenberg, Tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys
(…) Den rød-grønne regjeringen legger derfor større vekt på å stimulere til konstruktiv dialog med innbyggere, ansatte og fagfolk for å trekke dem inn i utviklingen av offentlige tjenester, og dermed sikre at de blir utformet i henhold til innbyggernes behov.
Fagfolkene kjenner helheten tjenestene inngår i og hvilket idégrunnlag som bør gjelde for service og tjenestekvalitet.
Innbyggerne på sin side vet best hvilke behov som er viktigst å møte og dermed på konkret sammensetning og hvordan tjenesten oppleves.
Denne type forståelse må også trekkes inn når tjenestene skal utformes og fornyes.
Vi skal derfor la oss utfordre mer av innbyggerne, og de skal kunne stille krav og komme med innspill.
Vi skal ta i bruk den beste kunnskapen om behov og muligheter som finnes blant ansatte og innbyggere, og gjennom dette forsterke den positive utviklingen av kvaliteten på tjenestene som kontinuerlig pågår.
Vi ser en klar trend i Europa i retning av slik åpen og inkluderende politikkutvikling, og dette er i tråd med vår oppfatning av effektiv og demokratisk styring og hvordan den nordiske velferdsmodellen bør fungere.
Folk er først og fremst innbyggere ikke brukere og klienter.
De skal lyttes til og tas på alvor (…)
11.10.2010: Aggressive kutt for uføre
Statsråd Hanne Bjurstrøm (Ap) vil tenke smartere rundt uføreordningene i Norge.
Jeg er enig, ikke minst må vi tenke smartere enn det Bjurstrøm foreløpig har fått til.
Bjurstrøms utspill om «smart-jobber» virker som et bevisst forsøk på å snu uføredebatten bort fra det den virkelig bør handle om, nemlig det at Bjurstrøm vil lansere aggressive kutt i norske uførepensjoner.
Følger hun anbefalingene fra uførepensjonsutvalget, noe det er all grunn til å tro at hun gjør, vil mange som er medisinsk erklært 100 prosent ufør miste titusenvis av kroner i året, uten å ha noen mulighet til å kompensere for tapene.
Ministeren synes kanskje dette er smart, personlig synes jeg det er respektløst overfor dem som har ofret helsen sin i det norske arbeidslivet.
JO SKÅRDERUD
Trondheim
Fagforbundet 21.10.2010 – Mistillitslinja må ikke få fotfeste
Torsdag 7. oktober våknet det norske folk til triste nyheter fra Høyres Erna Solberg og Kristin Clemet.
Det skjedde i henholdsvis Dagsavisen og NRK.
Førstnevnte fyrte løs mot regjeringen, mens Clemet gikk løs på hver enkelt av oss:
«Nordmenns dårlige arbeidsmoral er en av grunnene til at over 600.000 nå står utenfor arbeidslivet.»
Samtidig gikk Frp ut og definerte landets over 300.000 medisinsk uføre som «arbeidsføre personer».
Snakk om kunnskapsløs propaganda fra høyresiden:
-
- (…) Høyres sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen hevdet i radioens Her og Nå sist onsdag at den sterke økningen i andelen uføre 18-19-åringer er «den største velferdsutfordringen vi står overfor i Norge».
- I TV 2 dagen etter snakket han om friske og raske 18-åringer som bare hever sin sjekk fra NAV.Hvem er menneskene bak statistikken?
- Tallene fra NAV, hentet inn av Manifest senter for samfunnsanalyse, viser at Røe Isaksen snakker om et svært lite antall mennesker.Disse uføre er totalt 976 individer ved inngangen til 2010.
- De utgjør kun 0,76 prosent av aldersgruppen 18-19 år.
- Økningen skyldes i all hovedsak svært tunge diagnoser, som schizofreni, forteller forskerne. De er ikke «den største velferdsutfordringen vi står overfor i Norge»Alt er ikke vel i velferds-Norge.
- Mange som kunne bidratt, blir ekskludert fra arbeidslivet fordi de ikke er unge nok eller lønnsomme nok.
- Mange som ønsker å stå til fylte 67 år, slites ut lenge før (…)Vi i LO sitter ikke med noen ferdig fasit, men skal verdifull kunnskap komme fram, må fordommer og ideologisk slagg fjernes.
- Vi trenger en saklig debatt basert på fakta. I stedet ser vi en rekke udokumenterte utspill som kan underminere tilliten til våre felles velferdsordninger.Vi har viktige utfordringer med ekskluderende arbeidsliv, men det finnes intet saklig grunnlag for å skape panikk rundt trygdeutgiftene.Utgiftene til uføretrygd utgjør en litt lavere andel av fastlands-BNP nå enn de gjorde i 1991.Antallet uføretrygdede er faktisk rundt 25.000 færre enn Sandman-utvalget spådde for ti år siden.Arbeidet for mer inkluderende arbeidsliv må bygge på kunnskap og forståelse, ikke på nedlatende fordommer om andres arbeidsmoral.Regjeringen må ta sine grep på grunnlag av en konstruktiv arbeidslinje. Ikke høyresidens destruktive mistillitslinje (…)
- http://www.fagforbundet.no/forsida/?article_id=56529
06.10.2010 - Sykefraværet som forsvant
I år har vi vært vitne til noe utrolig.
Sykefraværet har gått ned! I to kvartaler på rappen!!
Men, hæ? Har det virkelig det, da?
Og hvorfor har det i så fall skjedd? (…)
Dette er en milepæl over mislykket arbeidslinje.
Sykefraværet forsvinner ikke selv om ytelsen heter arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd.
Og, når vi vet at de nye tiltakene i IA-avtalen enda ikke er iverksatt, mange vil ikke begynne å virke før langt ut i 2011, så virker det rett og slett litt for enkelt når arbeidsministeren peker på at IA nå virker.
Når de langtidssyke forblir syke, så øker trygdeavgangen.
Stikk i strid med Nav-reformens hovedmål, nemlig færre på trygd og flere i arbeid.
Regjeringens arbeidslinje er en fordekt stønadslinje.
Og bakom vokser helsekøene.
Torbjørn Sølsnæs (H)
First House
05.10.2010 – Statsbudsjett 2011 – Varsler nye IKT-systemer i NAV
Dagens løsninger er for dårlige, heter det i utkastet til statsbudsjett for 2011.
Pensjonsreformen har for øvrige også medført en tilsvarende fornying av IKT-systemet til Statens pensjonskasse, i et prosjekt kjent som Perform.
Dette prosjektet antas å gi besparelser på 230 millioner kroner i 2012, og 270 millioner kroner i både 2013 og 2014.
Byrådets forslag til budsjett 2011 og økonomiplan 2011–2014
-
05.10.2010- Byrådet vil at byen skal være et godt sted å leve for innbyggere som trenger bistand fra det offentlige.
-
Byrådet vil bidra til at de som har behov for sosialhjelp blir i stand til å forsørge seg selv og mestre sin livssituasjon.
-
Byen skal ha et godt sikkerhetsnett for alle som midlertidig eller varig kommer i en vanskelig situasjon.
-
Byrådet vil videreutvikle kommunen for å tilby bedre tjenester og sikre at Oslos innbyggere får mer igjen for skattepengene.
-
Byrådet vil bruke konkurranse for å fremme kvalitet og åpne opp for tett samarbeid mellom offentlige og private aktører gjennom bevisst bruk av offentlig-privat samarbeid.
-
For å møte den sterke befolkningsveksten prioriterer byrådet å øke kommunens investeringer for å møte fremtidens behov for kommunale tjenester.
-
Kostnadene til pensjon får en betydelig vekst, blant annet som følge av at staten har endret beregningsgrunnlaget for kommunesektorens pensjon.
-
Dette gjør at byrådet legger frem et budsjett som tilpasser det øvrige driftsbudsjettet til den økonomiske situasjonen.
- http://www.oslo.kommune.no/budsjett_2011
Ikke før har vi fått nytt Byråd:
Publisert 9. november
09.11.2011 – Fare for at Fri Rettshjelp må legge ned
Fri Rettshjelp trues med nedleggelse.
Byrådet i Oslo vil stoppe sitt tilskudd til advokathjelpen.
Kan bruke Nav
Sosialbyråd Anniken Hauglie (H) sier at kommunen har spurt justisdepartementet om å ta over Fri Rettshjelp.
Vi må kutte over hele fjøla.
Alle virksomheter får mindre penger, sier hun, og legger til at det er en statlig oppgave å opprettholde Fri Rettshjelp.
Det er ikke moro å kutte, men alle må ta sin del, sier Hauglie.
Hun mener at brukerne har andre steder å henvende seg for juridisk rådgivning, og nevner Nav, helse- og sosialombudet og servicesentere i bydelene.
Jeg har inntrykk av at de fleste er godt kjent med de tilbudene som finnes, Nav er godt kjent, sier Hauglie.
http://dittoslo.no/indre-by/fare-for-at-fri-rettshjelp-ma-legge-ned-1.6598477
Hva i alle dager er det hun vrøvler om?
Helse- og sosialombudet har overhodet ingen myndighet til å gripe inn og sanksjonere mot den ustoppelige vilkårlighet, de grove lov- og etikkbrudd samt uttallige krenkelser som århundrets største skandaleetat fortløpende effektuerer!
Hauglies forsøk på å forsvare kuttet er direkte patetisk, og noe av det mest provoserende jeg i mitt lange liv har sett på trykk!
Med denne ubegripelig inkompetente – men allikevel utvilsomt overveide kunngjøringen, utviser hovedstadens sosialbyråd mer enn godt nok et monumentalt fravær av påkrevd stillingskompetanse og tilstrekkelig sunn vurderingsevne.
Fy skam!
Sosialbyråden bør avsettes på dagen.
De som har overoppsyn med urett som begås mot landets ubemidlede og forvaltningsrammede kan rett og slett ikke opptre på dette oppsiktsvekkende integritetsløse vis!
Når Nav er den av vår tids største overgripere, er det mer enn direkte sinnsvakt og bagatellisere realitetene ved å i det hele tatt fremsette et slikt forslag.
Dette bør Hauglie av alle være klar over spesielt.
Hun er utvilsomt også kjent med det følgende:
31.10.2009: Mindre makt i denne sal?
I en kronikk i dagens utgave av Klassekampen tar Rothstein et knallhardt oppgjør med det han kaller «byråkratienes ideologiske kamp».
Sentralt i tesen hans står «den svenske modellens fall», og opprettelsen av en rekke nye ombudsmenn som Rothstein mener driver ideologisk kamp for ulike sektorinteresser (…)
Nylig foreslo partiet å opprette et nytt ombud som skulle ha ansvar for å følge opp Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV).
Også Høyres leder Erna Solberg støttet ideen om et NAV-ombud.
Skei Grande er kritisk:
Jeg har fått hundrevis av henvendelser fra folk som har blitt tråkket på av NAV-systemet.
Mitt svar er at vi må gjøre noe med NAV.
Frp sitt svar er å sette et ombud på saken.
Det er klart at alle disse ombudene gjør det mer behagelig å være politiker.
Trusselen er at det kan bli så behagelig å være politiker at man undergraver hele demokratiet, sier hun (…)
Også Lægreid mener den økende bruken av ombud kan virke skadelig for den politiske diskusjonen i partiene.
Det kan kanskje virke forsterkende på forvitringen av partiorganene om disse organene overtar pådriverrollen i den politiske debatten, sier han.
Hvis problemstillingen er hvordan en skal revitalisere de politiske partiene, så vil svaret kanskje være å nedlegge ombudene og heller ta slike debatter i partiorganisasjonene, mener Lægreid.
Han ønsker en debatt om ombudene velkommen, og mener ombudene faller inn i en underlig mellomposisjon:
Problemet er at det er veldig uklart hvem ombudene er ansvarlig overfor.
Hvem handler de på vegne av?, spør professor Lægreid.
De er ikke underlagt departementene på samme måten som direktorat og lignende og det blir uklare ansvarslinjer.
Likevel har det vært en tendens til å opprette flere og flere slike ombud.
Det har en tendens til å balle på seg, sier han.
Det er de folkevalgte som skal utforme politikken, ikke byråkratene, fastslår han.
Nå må journalistene komme på banen.
Denne elefanten kan ikke passere manesjen ubemerket!
28.09.2010 – Forsker slakter Nav-reformen
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Harstad, Baard Borge, mener Nav-reformen burde vært avlyst, men møter motstand hos Nav-ansatte.
Under et foredrag på Høgkskolen i dag, slaktet han reformen fra den ble innført i 2006, fram til i dag.
Det er ikke blitt bedre samordning, men store interne samarbeids- og samordningsproblemer, sier Borge.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7312686
Jeg hadde kopiert et lite utdrag, men overnevnte artikkel er fjernet fra alle søkermonitorer…
23.09.2010 – FFO får mye omtale i NAV-bok
”NAVet som knakk” er tittelen på en ny bok ført i pennen av Kristian Liselrud.
Hvorfor gikk NAV-reformen så galt og hvem har ansvaret? (…)
Viktigst av alt: Reformen har på ingen måte nådd sin målsetning: å gjøre det enklere for brukerne.
I denne boken ser forfatteren reformen fra flere vinkler og viser, hva og hvorfor det gikk så galt og hvem som bør stilles til ansvar for å gjennomføre en reform som gjør livet uendelig mye vanskeligere for dem som trengte den mest.
http://www.ffo.no/no/Sidemeny/Aktuelt/NAV/Tjenestetilbud/FFO-far-mye-omtale-i-NAV-bok/
“Siden kunne ikke lastes inn”.
Det nærmeste jeg kommer til kilden, er annen side på FFO der bokomtalen er vist i en liten snutt nederst på høyre side.
(Overnevnte utdrag hadde jeg lagret fra tidligere):
http://www.ffo.no/no/Arkiv/Ukeseddel-282010/
17.09.2010 – Slett politisk handverk
BOK: Nav-reforma har vore sterkt politikarstyrt frå starten, men ingen politikar har tatt ansvar for den varige krisa.
Det seier Nav-tilsett i ny bok.
(Det følgende avsnittet i artikkelen har senere blitt redigert bort, for jeg hadde kopi):
“KRITIKAR: – Det er tragisk om det måtte ei Ap-regjering til for å avvikla velferdsstaten, seier Kristian Lislerud.”
I boka «NAVet som knakk» rettar Kristian Lislerud skarp kritikk mot både dei politikarane som førebudde og sette i verk Nav-reforma, og dei som ikkje har tatt ansvar etter kvart som enorme problem har blitt synlege.
Statsminister Jens Stoltenberg gjekk under dekk da Nav-stormen kom.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen møtte kritikken frå Riksrevisjonen med kåserande kommentarar.
Da situasjonen var på det mest kritiske, gjekk Dag Terje Andersen av som statsråd, og det vart sett inn ein settestatsråd, oppsummerer Lislerud.
http://www.klassekampen.no/57964/article/item/null/-slett-politisk-handverk
Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 5 av 6
25.08.2009 - Mener Nav bryter god forvaltningsskikk
Sivilombudsmannen og Forbrukerrådet refser Nav for å skjule identiteten til saksbehandlerne sine, noe som gjør det vanskelig for brukerne å klage på vedtak.
Navs praksis bryter med god forvaltningsskikk, og muligens også med forvaltningslovens veiledningsplikt, sier kontorsjef Bjørn Dæhlin hos Sivilombudsmannen til Kommunal Rapport.
På grensen til et rettssikkerhetsproblem, sier underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet.
Mengden klagesaker til Sivilombudsmannen mot Nav er økende.
En ny og voksende bunke klager gjelder mangel på avsender i vedtaksbrev fra Nav.
Etatens brev til brukerne er i dag undertegnet ”hilsen NAV”, uten underskrift eller navn på saksbehandler.
I beste fall står det påført hvilken avdeling ved det lokale Nav-kontoret som har fattet avgjørelsen.
Klageinstansen som står i brevene, er i hovedregelen en postboksadresse – ikke kontoradresse.
Når Nav vedtar å sette ned pengeytelser til brukeren, føler mange behov for å kontakte den saksbehandleren som har anvendt skjønn i saken.
Men de får ikke vite hvem de bør snakke med.
Manglende mulighet til å få tak i saksbehandler per telefon og e-post er en av de viktigste nye klagesakene, forteller Dæhlin hos Sivilombudsmannen.
Veiledningsplikt
Han slår fast at Nav bryter god forvaltningsskikk – muligens også forvaltningslovens krav til veiledning.
I denne loven heter det at en part som har saklig grunn for det, skal gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.
Forvaltningslovens paragraf elleve pålegger forvaltningen en veiledningsplikt, som Nav kan hevdes å bryte når svar på klager ikke inneholder navn på saksbehandler, sier Dæhlin.
Han kan ikke se noen årsaker som er tungtveiende nok til at Nav kan unnlate å identifisere seg.
Nav hevder overfor Kommunal Rapport at forvaltningsloven bare stiller krav til opplysning om hvilket forvaltningsorgan som har truffet avgjørelsen, samt opplysninger om klagerett – ikke opplysning om saksbehandler.
Rettssikkerhet
Men også Forbrukerrådet mener brukerne kan forvente en navngitt kontaktperson hos Nav.
Hvorvidt det er brevskriveren eller en annen konkret kontaktperson, er kanskje mindre viktig, ifølge underdirektør Terje Kili.
Mangelen på avsender i Navs vedtaksbrev er på grensen til et rettssikkerhetsspørsmål.
Det er mange etater som sender ut vedtak som ikke gjør mottakeren glad og entusiastisk.
Men det gir ikke saksbehandler rett til å skjule sin identitet, sier Kili.
Han har aldri sett tilfeller hvor en saksbehandler har behov for å være anonym.
Hvis det er fare for utagerende reaksjoner fra brukerne, har vi et regelverk som skal beskytte saksbehandleren mot dette, sier Kili, som mener det er prinsipielt meget viktig for brukerne av Nav å ha mulighet til dialog med motparten.
Hvis brukeren har en innsigelse mot vedtaket til Nav, så blir det et problem uten et navn på en person, sier Forbrukerrådets underdirektør.
Uryddig, mener Apenes
Direktør i Datatilsynet Georg Apenes har selv en diskusjon gående med Nav i Østfold angående pensjon.
Han har skrevet brev og klaget over manglende navn på vedtaket.
Det er forvaltningsmessig uryddig ikke å undertegne med navn når man treffer en avgjørelse for borgerne, sier Apenes.
Han mener manglende navn på Nav-vedtakene utgjør en stor sak, antallet enkeltvedtak tatt i betraktning.
På den ene siden vil vi at forvaltningen skal bestå av levende mennesker, på den andre siden er det mye lettere å forfalske et brev uten underskrift, sier Apenes.
Han mener det er feil av Nav å vise til lovens minstekrav i sin praksis.
Dette er et spørsmål om hva som er ønskelig, ikke om hva som er lovlig, sier Apenes (…)
Med alle de problemene Nav har hatt og klientenes problemer med å komme gjennom på telefonen, burde de prøve å forbedre kundeservicen ved å oppgi telefonnummer.
De blir jo ikke mindre nedringt ved å prøve å beskytte seg mot henvendelser; da må alle gå gjennom samme sentralbord og prøve å lete seg fram til saksbehandlerne, sier Holgersen, som henviser til generelle prinsipper for god forvaltning.
Å sette navn på vedtakene er hensiktsmessig og har betydning for service og funksjon overfor klientene, sier Holgersen.
Hun tror det kan oppleves som håpløst for den enkelte bruker som føler seg galt behandlet av Nav, å skulle slåss mot et navnløst system uten noen person å forholde seg til.
Jeg går ut fra at Nav har fastsatt sentrale retningslinjer for ikke å oppgi annet enn institusjon i brevene, sier Holgersen.
Hun mener at i det minste lederen for det lokale Nav-kontoret kunne ha stått oppført som ansvarlig utad i et brev.
http://www.kommunal-rapport.no/id/11196086.0
Jeg gir opp…
Nav Rundskriv
§ 11-11
Oppfølging
Utarbeidet 01.03.2010 av NAV Drift og utvikling
Fag Drift og utvikling
Seksjon for Arbeid og aktivitet
(…) For å nå målet om å komme i arbeid er det viktig med tett og god oppfølging.
Det vil imidlertid være individuelt hvor hyppig oppfølging den enkelte bruker trenger.
Brukergruppen er uensartet og brukerne har svært ulikt behov for oppfølging.
Den enkelte brukers behov for oppfølging vil ofte endres over tid.
Oppfølgingspunkter må derfor fastsettes av NAV og bruker i fellesskap, basert på individuelle behov og forutsetninger.
Det stilles ikke krav om at NAV og bruker må møtes fysisk i forbindelse med oppfølgingen.
Likevel vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig med oppfølgingsmøter ved NAV.
Dersom deltakelse i aktiv behandling og/eller arbeidsrettede tiltak eller andre tilfeller hindrer personlig oppmøte, kan oppfølging skje på andre måter
(eksempelvis ved brev, telefon, e-post) (…)
http://bit.ly/eJAPTO
10.10.2011 – NAV vil ikke kommunisere på epost
Nå har NAV begynte å kalle inn arbeidsgivere og sykmeldte til dialogmøte, men NAV ønsker ikke at det skal være lett å komme i kontakt med vedkommende i NAV før møtet.
(…) Arbeidsgiver og sykemeldt får innkalling til dialogmøte, med dato og klokkeslett, og med trussel om at hvis man ikke møter, og ikke sender oppfølgingsplan, vanker det overtredelsesgebyr og sanksjoner som er beskrevet på NAV sin nettside.
I tillegg ber NAV om en rask tilbakemelding hvis tidspunktet ikke fungerer.
Men det skal ikke være enkelt og raskt å kommunisere med den man er oppsatt å møte til dialog.
Vi har selv testet dette, og fant raskt ut at en telefon til sentralbordet (det oppgis ikke direktenummer) ikke var særlig effektivt.
Vi hadde i hvert fall ikke tid til å vente på svar.
Alternativene er brev eller faks, for i NAV er e-post ikke et alternativ i 2011.
- E-post er generelt en effektiv måte å sende beskjeder på, og vi forstår derfor godt at dette spørsmålet kommer opp.
Regelen er at vi ikke oppgir e-postadresser i våre brev.
Årsaken er at vi foreløpig ikke har etablert felles rutiner for hvordan NAV-kontorene skal håndtere slike henvendelser, og at praksis dermed varierer fra kontor til kontor (…)
http://www.hegnar.no/okonomi/article661538.ece
Jeg gir opp… Del 2
Les først kommentar 345 og art. NAV vil ikke kommunisere på epost fra 10.10.2011.
Godt og vel et år tidligere, kunne man derimot lese denne beskjeden:
31.07.2010 Nav opna ikkje søknaden hans
Raftinginstruktør Tabuya Sibanda tapte to månadsløner på at Nav Hordaland prioriterer e-post framfor gammaldagse brev.
http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nav-opna-ikkje-sknaden-hans-1781418.html
Sivilombudsmannen
Brukarens høve til samtale med sakshandsamar i Nav
21. juni 2010 (Sak 2010/946)
Ein part som har sakleg grunn for det skal etter reglane i forvaltningslova ha høve til å drøfte saka munnleg med ein tenestemann ved det forvaltningsorganet som handsamar saka.
Etter fleire klagar hit tok ombodsmannen av eige tiltak opp med Arbeids- og velferdsdirektoratet korleis dagens praksis i Nav der dei avgjerande organa vert skjerma frå direkte kontakt med brukarane, stod seg i høve til desse reglane.
Ombodsmannen fann ikkje framstillinga til Arbeids- og velferdsdirektoratet heilt tilfredsstellande, og oppfordra direktoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis (…)
Direktoratet opplyste at ringjenettverket i prinsippet skal fungere slik at brukaren får svar på dei spørsmåla vedkomande kjem med i samtalen.
I enkelte, men svært få saker, kunne det likevel vere behov for at den konkrete sakshandsamaren er den som samtalar med brukaren.
Direktoratet opplyste at det var lagt opp til at brukaren då kunne få snakke med denne sakshandsamaren etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak. Dernest skreiv direktoratet:
«Det er såleis, etter gjeldande retningsliner, mogleg for brukaren å komme i tale med ein tenestemann ved den eininga som handsama saka, jf forvaltningslova § 11 d.
Etter ei konkret vurdering i kvar enkelt sak skal det vidare vere mogleg å komme i tale med den sakshandsamaren som har ansvar for brukaren si sak.
Dei same prinsippa gjeld for handtering av førespurnader i forvaltningseiningane.»
Ved avslutninga av saka uttala eg:
«Forvaltningslova § 11 d fyrste ledd fyrste punktum lyder som følgjer:
«I den utstrekning en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, skal en part som har saklig grunn for det, gis adgang til å tale muntlig med en tjenestemann ved det forvaltningsorgan som behandler saken.»
Som utgangspunkt gjeld dette ein rett til samtale på forvaltningsorganet sitt kontor.
Lova er oppfatta slik at det også skal vere mogeleg å nå tenestemenn ved forvaltningsorganet over telefon.
Sjølv om lova oppstiller vilkår for samtale, vert den likevel forstått slik at parten har ein allmenn rett til å krevje samtale, men ikkje krav på å få tale med ein bestemt tenestemann.
Den parten vert vist til, treng dermed ikkje vere den som skal handsama eller avgjere saka (…)
Ei utvikling der vilkårsvurderinga vert gjort av organ som er lokalisera stadig lengre unna brukarane, både formelt og reelt, skaper utfordringar når det gjeld brukarane sitt høve til å kome i kontakt med dei sakshandsamarane som faktisk treffer avgjerd i sakene deira.
Mine medarbeidarar har sjølv stifta kjennskap med ringjenettverket (kompetansekøane) til Nav Pensjon.
Sjølv i tilfelle der vedkomande tenestemann i og for seg er imøtekomande med omsyn til å finne fram til sakshandsamar i den konkrete saka, er erfaringa likevel altfor ofte at dette ikkje lèt seg gjere.
Det gir grunn til bekymring.
Basert på slike erfaringar må eg spørje om framstillinga til direktoratet på dette punktet er tilstrekkeleg forankra i dei faktiske tilhøva.
Eg har sjølvsagt forståing for argumentet om å gi sakshandsamarane i Nav arbeidsro slik at dei vert sett i stand til å handtere og avvikle krevjande saksporteføljar.
Dette må likevel ikkje gå ut over grunnleggjande rettstryggleiksomsyn.
Sjølv om forvaltningslova § 11 d i utgangspunktet ikkje gir rett til å krevje samtale med ein bestemt tenestemann, vert lova likevel forstått slik at for at retten til munnleg samtale skal ha nokon realitet og bli meiningsfylt, må den tenestemannen brukaren får samtale med ha «tilstrekkelige forutsetninger for å drøfte saken», jf. Woxholt, Forvaltningsloven (4. utgåve, 2006) s. 232 (…)
Det burde vere overflødig å nemne at ein part kan ha svært saklege grunnar for å ville kome i kontakt med sakshandsamar i saka si.
Her nøyer eg meg med å vise til at ein brukar som venter på vedtak om pensjon kan stå utan økonomiske ytingar i mellomtida, og soleis ha stort behov for ei konkret tidsramme for slutthandsaming av saka, for best mogleg å kunne planleggje den økonomiske kvardagen sin.
Ein slik tidnemning er det berre den konkrete sakshandsamaren som kan gjeve.
Dei fleste av klagene eg mottek på arbeids- og velferdsområdet gjeld sein sakshandsaming i Nav. Dessverre overheld Nav slett ikkje alltid plikta til å orientere parten skriftleg om forseinkingar under sakas gong.
Eg oppmodar difor Arbeids- og velferdsdirektoratet til ein kritisk gjennomgang av dagens praksis.
Slik eg ser det må eit minimumskrav vere at tenestemennene i ringjenettverket enkelt vert sett i stand til å finne fram til og setje over til den konkrete sakshandsamaren i saka dersom parten kan vise til eit sakleg behov for slik samtale.»
Og – for enkelte, er det slett ikke vanskelig å få byttet saksbehandler i Vilkårlighetens Høyborg! – Tvert i mot…
16.09.2011 – Håvard (38) fikk sjokkbeskjed fra NAV
Utdrag – “Hoel trodde ikke det han hørte, og avbrøt møtet.
Da han kom tilbake til Nav dagen etter, ba han om å få en ny saksbehandler.
Det fikk han.
Men denne ble raskt byttet ut, og fra juni og fram til i dag sier Hoel at han har hatt seks forskjellige saksbehandlere.”
-
Arbeids- og administrasjonsministerens redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor
Dato: 31.01.2002
President: Inge LønningSamarbeidsregjeringen har ambisjoner på vegne av offentlig sektor.
Fra ord til handling er et langt mer offensivt grep enn et skritt på veien.
Det er nå satt i gang en historisk modernisering som skal sette brukeren først og gi den enkelte likeverdige tjenester av god kvalitet.
Det gjelder alle velferdstjenester det offentlige har ansvaret for.
Det er den enkeltes behov som skal være i sentrum, ikke systemet (…)
Brukerne skal føle trygghet for at de får den hjelp de trenger, når de trenger det.
Dette handler om respekt og verdighet for den enkelte (…)
Oddvard Nilsen (H):
Redegjørelsen varsler altså en ny kurs i forhold til hva Arbeiderpartiet så langt har stått for.
Den legger nemlig vekt på at forbrukerne også er enkeltmennesker og dermed ulike, og den legger vekt på at landet vårt har ulike områder og at behovene er ulike.
Tilbudet vil derfor tilpasses den enkeltes behov, ikke standardiseres gjennom et mylder av sentrale forskrifter som i stor grad har hatt likhet som mål, og ansvarsfraskrivelse som resultat…
Den sosialdemokratiske likhetsarv har i liten grad fokusert på enkeltindividets behov og rettigheter.
Den har vært like lite forbrukerorientert.
Forbrukerne har derved følt at både tilgjengelighet og tilbud har vært lite tjenlig sett fra deres side.
-
Det har skapt frustrasjon og misnøye med offentlige tjenester.
Redegjørelsen, Fra ord til handling, gir signaler og klare budskap om en langt mer forbrukerorientert politikk. Det skal skje ved å sette nettopp forbrukeren i sentrum.
Tjenestene skal tilpasses den enkelte (…)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2001-2002/020131/1/
Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet
Tekst: Mona Tiller
Dato: 26.10.2011 20:27
P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.
Hør lyd: Kommunepolitikerne på sidelinjen
Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.
Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”
Pisk, løgn svik, og generelt fravær av normal anstendighet – Del 6 av 6
18.09.2010 – Frelsesarmeen: Dårlig tilgjengelighet og oppfølging av sosialtjenesten og NAV for byens rusmisbrukere
(…) Vår kontakt med NAV sosialtjenesten er i hovedsak preget av dårlig tilgjengelighet i form av at telefon- eller eposthenvendelser ikke blir besvart, og at avtalte møter blir avlyst/ prioritert bort.
Vi opplever blant annet at saksbehandler ikke gis anledning til å følge klienten sin til forvernsamtaler som er en forutsetning for inntak til avdeling Heimen, Den Åpne Dør og H25.
Vi registrerer at det er stor turnover innen sosialtjenesten, i tillegg til at det ikke settes inn stedfortreder ved sykefravær. Vi kan eksempelvis nevne at flere beboere ved våre tiltak har fått tildelt inntil tre forskjellige saksbehandlere på ett år.
Gjennom våre lavterskeltiltak (Jobben, Fyrlyset, Mobil varmestue og Fagerborg) opplever vi generelt at brukerne ikke kjenner navnet på verken saksbehandler eller ruskonsulent.
Dette er svært tidkrevende for oss i de tilfeller hvor bruker ber om vår hjelp til å få kontakt med sosialtjenesten.
Dette resulterer i mange telefonoppringninger og epostmeldinger før vi lykkes å få kontakt med riktig saksbehandler.
I enkelte tilfeller kan det ta flere uker før vi oppnår kontakt,” skriver Frelsesarmeen blant annet.
Les Frelsesarmeens høringsdokument (Word)
-
03.02.2010: Arbeidsgivere må betale for langtidsfravær
Det viktigste forslaget fra gruppen er å bruke gradert sykemelding som hovedregel i stedet for full sykemelding.
Ved sykefravær over 8 uker, skal 100 prosent sykmelding som hovedregel ikke gis (…)
Antall egenmeldinger økes kraftig, og dobles for mange, til 24 dager per år.
Dette er lik normen i dagens IA-bedrifter- inkluderende arbeidslivbedrifter.
Mens det i dag er anledning til å sykmelde seg selv i 3 dager i strekk, økes dette til 10 dager med det nye forslaget.
http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.6975655
04.02.2010: Frykter at syke ikke får jobb
En uvanlig allianse av Frp og den radikale tankesmia Manifest Analyse er sterkt kritiske til de nye tiltakene for å få sykefraværet ned. -
De tror det vil bli vanskeligere for folk med dårlig helse å få jobb.
Magnus Marsdal, utreder i Manifest Analyse og forfatter av boka «Sykelønn ABC» mener ekspertutvalgets forslag er preget av skrivebordsteori, og snarere kan føre til et mer ekskluderende arbeidsliv (…)
Han mener forslaget om å tvinge langtidssykmeldte over i graderte sykmeldinger vil vise seg å være ren skrivebordsteori i mange fysiske yrker (…)
Han viser til Nederland, hvor man innførte mer betaling for arbeidsgiver.
Da begynte arbeidsgiverne umiddelbart å spørre ut folk om helse, og gjennomføre helsetester på jobbintervjuer. Regjeringen forbød helsetesting, men også etterpå innrømmer halvparten av arbeidsgiverne at de fortsatt spør om folks helse, fordi det er så dyrt for dem å ansette syke mennesker.
Inkluderende arbeidsliv er et arbeidsliv hvor man har plass til flere grupper. Slike bedrifter blir nå straffet med egenandel, mens de som ansetter bare friske vil bli belønnet med Stoltenbergs gullmedalje for inkluderende arbeidsliv, sier Marsdal.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article467212.ece
Unio positiv til ekspertenes forslag
Unio-leder Anders Folkestad er positiv til hovedlinjene i forslaget til ekspertgruppen som har vurdert tiltak for å få ned sykefraværet (…)
Det er helt avgjørende at arbeidsgiverne finner meningsfulle arbeidsoppgaver og tilpasser arbeidet til hver enkelt helsesituasjon. Hvis ikke blir den som er syk taperen. Det er Unio ikke med på, sier Folkestad.
- ARBEIDSDEPARTEMENTET – NYHET 04.08.2009:
- Bedre muligheter for å kombinere arbeid og uføreytelse
- Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at personer som mottar uføreytelser og som kan jobbe noe får muligheten til det, sier arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen (…)
- Regjeringen har også utvidet den såkalte ”frysordningen” fra tre til 10 år.
- Frysordningen betyr at uførepensjonister som går ut i jobb, kan få tilbake samme uføregrad, selv om de likevel ikke klarer å stå i arbeid.
- De slipper altså den tunge runden med å få uføregraden vurdert en gang til.
- Den nye angrefristen på hele 10 år bør kunne gi mange uførepensjonister trygghet til å prøve seg i arbeidslivet – eller i inntektsgivende verv. (…)
http://www.regjeringen.no/nb/dep/aid/aktuelt/nyheter/2009/bedre-muligheter-for-a-kombinere-arbeid-.html?id=572915
20.11.2009: En milliard til samfunnsforskning
I disse dager setter Forskningsrådet i gang det største samfunns-vitenskapelige forskningsprogrammet vi har hatt i Norge noensinne.
De neste ti årene skal det brukes nesten en milliard kroner til å få mer kunnskap om velferdssamfunnet.
Planen for det nye programmet for Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) er nå godkjent av Forskningsrådets styrende organer. Forskningen på dette feltet har hittil vært fordelt på tre forskningsprogrammer: Velferd, Arbeidsliv og Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER). Nå slås disse sammen og forskningsfeltet får nye ressurser.
Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik, Divisjon for store satsinger
VAM er et kjempeløft for norsk samfunns-forskning, sier divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik i Forskningsrådet.
Hun understreker at programmet dekker et svært bredt tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer, og hun ser dette som en fordel.
Programmet vil bidra til å styrke de ulike forskningsmiljøene på dette feltet. Sammenslåingen gir også en mulighet til nytenkning og ikke minst blir det mulig å se tidligere atskilte forskningstema i sammenheng.
Det nye programmet er et såkalt ”handlingsrettet” program. Det vil si at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk og i forvaltningen av offentlige ordninger.
Velferdssamfunnets bærekraft
En grunnleggende utfordring i årene framover er den økonomiske, sosiale og normative bærekraften til det norske velferdssamfunnets, sier Fahlvik.
Økt globalisering av økonomi, politikk, og arbeids- og næringsliv bidrar til større sosiale og kulturelle ulikheter.
Store endringer i befolkningssammensetningen og en oljeavhengig økonomi er andre viktige faktorer.
Samlet skaper disse utviklingstrekkene noen samfunnsutfordringer som forskningen skal belyse.
Forholdet mellom majoritet og minoritet skal være et hovedperspektiv for forskningen.
Forskerne skal blant annet analysere hvordan grupper og individer blir inkludert og ekskludert på ulike arenaer og nivåer i samfunnet, sier Fahlvik.
Blant temaene som løftes fram er aldring, konsekvenser av økt velstand og rikdom, internasjonal migrasjon, familie og samfunn, verdiskapning og organisering i arbeidslivet, og oppslutning om, organisering og styring av velferdssamfunnet.
I 2009 har programmet først og fremst finansiering fra Arbeids- og inkluderings-departementet (AID) og Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), men fire andre departementer bidrar, i tillegg til NORAD og NHO (…)
http://bit.ly/hB5R4UGang på gang nedsettes utvalg og granskningskommisjoner.
Det lages meningsmålinger og utarbeides forskningsrapporter.
Høytsvevende fraser, kalkuleringer, “endelige sannheter” og konkluderinger tres nedover de som like fattige og maktesløse blir nødt til å bevitne forestillingen der godt betalte intellektuelle briljerer overfor hverandre med plattheter som ikke giver mat på bordet til de som det til en hver tid diskuteres over hodet på!
Den jevne allmue har for lengst gitt uttrykk for hvor ille forholdene i realiteten er.
De befinner seg så langt vekk fra retorikk og teori man bare kan komme, men politikerne går de som opplyser om sult og armod smilende i møte når de en sjelden gang blir konfrontert i all offentlighet, og opptrer tilsynelatende like blanke som om de skulle møte til første skoledag. Forakt blir til sinne, og maktesløshet til hat og mange ganger til kriminalitet.
Flere politikere undervurderer allmuen grovt med sine spill for galleriet!
Det nedsettes altså komiteer og utvalg over en lav sko i årevis som trenerer utpiningen av “massene” – i stedet for at de øyeblikkelig blir innrømmet et anstendig livsopphold så de klarer å komme seg på fote igjen!
Det pågår et høyt profilert narrespill, der denne agendaen synes å være ment som en tilsløring av den uttalte motvilje som den privilegerte stand ser ut til å hyse overfor ivaretakelsen av de lovfestede rettigheter som vanskeligere stilte av oss har krav på.
Mennesker plages, og de sulter og fryser i hjel!
Deres kredittverdighet blir rasert for alltid.
Uopprettelige skader – fysisk psykisk og materielt, påføres mennesker som stiller maktesløse overfor det pågående og åpenlyse ranet av omtrent halvparten av pengene de skulle ha mottatt etter SIFO-standarden.
DET er realitetene!
Man må gi de fattige de rettigheter som de etter Grunnloven skal innrømmes!
FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene:
Norge må anerkjenne og gjennomføre retten for enhver til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende med mat, klær og bolig.
Og folk skal ha muligheten til å forbedre sin egen livssituasjon.
Dette er løst fra artikkel 11 i den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Vi finner samme garantier i Grunnlovens paragraf 110c.
Jeg viser til Lex superior – prinsippet som har en formell og en materiell side.Den formelle siden av prinsippet retter seg mot lovgiverne.
Disse kan ikke vedta lover som er i strid med Grunnloven, eller forskrifter som er i strid med en lov.
Dersom lover motstrider hverandre, er Lex superior-prinsippet en rangordning for lover og regler, hvor regelen av høyeste rang gjelder.
Grunnloven går foran formelle lover, og formelle lover går foran forskrifter.
Hvordan kan de folkevalgte da bryte så til de grader med egen Grunnlov og sulte sosialhjelpsmottakere på kr. 5700 i måneden, hvor dette beløpet til alt overmål kun har steget med kr. 2200 de siste 17 år?:
Året er NITTENNITTIFIRE – 1994
(…) Sammenligner en dette med f. eks. Lambertseter sosialkontor i Oslo som gir en stønad på kr 3493 og full bostøtte, skjønner man at ikke alt er som det skal være i sosialdemokratiet vårt (…)
http://bit.ly/cbU8HpHvordan kan de komme unna med dette – fullstendig uten debatt og et knallhardt oppgjør, tvunget frem av et kompromissløst og vedvarende fokus i media!?
Men bare vent til bortimot juletider.
Da slår media årvisst på stortromma og vrenger ut av seg et par tre hjerteskjærende reportasjer om uteliggerne igjen…
I mellomtiden må de fattige lide under spill for galleriet som dette:
“EN MILLIARD TIL SAMFUNNSFORSKNING”…
Borgerlønn må nå endelig innføres og et inhumant byråkrati avskaffes.
Det er ingen annen utvei:
Dumskapens Nav vant over nobelpristakere og samfunnslønn
http://bit.ly/i2OkU8
Blant verdens mange mangler, er mangelen på nytenkning den største.
Mikhail Gorbatsjov
Fremskritt finner man som oftest der hvor mennesker i en bestemt situasjon bestemmer seg for å nekte å adlyde.
Halldor Kiljan Laxness
Flertall sementerer det bestående. Fremskritt er mulig bare via mindretall.
Bertrand Russell
Samfunnet går ikke fremover med mindre noen er upassende innimellom. Det er altfor mange som bruker altfor mye tid til å være akkurat passe.
Ingunn Yssen
Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv.
Det finnes ikke et normalt menneske som har gjort en nyttig eller varig ting: Det var de normale som bygget slaveleirene både i Germania og Rossija.
Et hvert fremskritt er avhengig av at både skrevne og uskrevne lover blir brutt.
Også ord er handlinger, og et av hovedpunktene for et skrivende menneske i dag er å få ordene til å bety noe igjen.
Det hersker ingen tvil om at løgnen er den dypeste, sykdomsskapende kraft. Løgnens fremste og nærmeste, umiddelbart synlige oppgave er å skjule sannheten om oss selv for oss selv.
Jens Bjørneboe
01.04.2011: Statoil meldte i dag om det største oljefunnet i Norge på 10 år.
Oljenæringen tror funnet i Barentshavet vil gi store ringvirkninger for Nord-Norge.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.7576367
16.08.2011 – Oljefunn trolig mye større enn antatt
Ikke siden midten av åtti-tallet er det gjort et tilsvarende oljefunn i Norge, sier Statoil.
http://www.aftenbladet.no/innenriks/okonomi/Oljefunn-trolig-mye-strre-enn-antatt-2850309.html
30.09.2011: Oljefunn for over 1000 milliarder
Gigantfunn i Nordsjøen
Mens resten av Europa er tynga av økonomisk krise kom i dag nyheita som betyr at rike Noreg blir enda rikare.
Det viser seg no at felta Avaldsnes og Aldous Major i Nordsjøen som blei funne tidlegare i år kan vere det tredje største oljefunnet nokon gong på norsk sokkel.
http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?progId=554953
12.10.2011: Lysere fremtid for Olje-Norge
http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Lysere-fremtid-for-Olje-Norge-2591989.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar