Noen av innleggene i serien som Dagsavisen slettet – Del 3

NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER

NOU 1994:2

Fra arbeid til pensjon
Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 14. mai 1993.
Avgitt til Sosial- og helsedepartementet 17. januar 1994.
Til Sosial- og helsedepartementet

Ved kongelig resolusjon av 14. mai 1993 ble det oppnevnt et utvalg som skulle utrede overgang fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

Utvalget legger med dette fram sin innstilling.

Oslo, 17. januar 1994
Bernt H. Lund Leder
Anne Lise Ellingsæter
Bjørn Halvorsen
Marit Hult
Olav Magnussen
Grete Michaelsen
Inger Lise Nyberg
Bodil Marie Olsen
Stein Reegård
Årstein Risan
Aase Rokvam
Tor Rødseth
Bjørn Tore Stølen
Hans Petter Sveia
Einar Øverbye
Hilde Olsen Sekretariatsleder
Arne Magnus Christensen
Cecilie Foss
Nina Jentoft
Frank Jullum
Michael B. Nielsen
Yngvar Åsholt

Del I

Overgang fra yrkesaktivitet til pensjon.

Sammendrag

KAPITTEL 1
Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
1.1 MANDAT OG SAMMENSETNING

Ved kongelig resolusjon 14.5.1993 nedsatte Regjeringen utvalget for å utrede overgang fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

Utvalget ble gitt følgende mandat:

1. Utredningen skal belyse de pensjonspolitiske og arbeidsmarkedspolitiske problemstillinger som er knyttet til overgangen fra yrkesaktivitet til pensjon for eldre arbeidstakere.

Utgangspunktet er de målsetninger og perspektiver som Regjeringen har trukket opp i Langtidsprogrammet 1994-1997.

Her heter det bl.a.:

«Mange har arbeid som gir store fysiske og psykiske belastninger.

I slike yrker kan det være tungt å klare en full arbeidsdag fram til alminnelig pensjonsalder.

Ordningen med avtalefestet pensjon (AFP), som ble innført ved inntektsoppgjøret 1988, gir adgang til pensjonering fra og med fylte 65 år.

Ved inntektsoppgjøret i 1992 var spørsmålet om endrede vilkår for førtids-pensjonering igjen oppe.

Ved begge anledninger ble det fra Regjeringens side lagt vekt på at disse endringene ikke skulle få konsekvenser for den generelle pensjonsalderen, og at partene må ta hovedansvaret for ordningene.

De utfordringene befolkningsutviklingen og den økonomiske situasjonen reiser, blandt annet forhold i Folketrygden, vil måtte være viktig ved den framtidige vurdering av slike ordninger.

For Regjeringen er det et helt sentralt mål å slå ring om Folketrygden som vår felles forsikringsordning ved sykdom, uførhet og alderdom.

Det må vises stor varsomhet med forslag som kan bidra til ytterligere press på Folketrygdens økonomi, særlig sett i lys av utviklingen i forholdet mellom antall pensjonister og yrkesaktive.»

2. Utredningen skal gi en oversikt og beskrivelse av de offentlige og private pensjons- og stønadsordninger som har betydning for eldre arbeidstakeres inntekt og ytelser om de for kortere eller lengre tid, evt. helt fram til vanlig pensjonsalder, ikke har full arbeidsinntekt.

Det skal legges vekt på å beskrive bl.a. AFP-ordningens betydning når det gjelder å gi slitne arbeidstakere en mulighet for verdig uttreden av arbeidslivet (…)

Utredningen skal gjennomgå eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet, herunder spesielt muligheten for og eventuelt konsekvensene av at eldre arbeidstakere trekker seg eller støtes ut.

Det skal legges særlig vekt på spørsmålet om kompetanse og erfaring i denne aldersgruppen.

Analysen av konsekvensene av endret arbeidsstyrke og eldre arbeidstakeres stilling i arbeidsmarkedet skal ha et langsiktig perspektiv med år 2010 og år 2030 som referanseår.

Utredningsarbeidet skal bygge på de langsiktige vurderinger av Folketrygdens økonomi og den demografiske og makroøkonomiske utviklingen som ble lagt til grunn i Langtidsprogrammet 1994-1997.

Utvalget skal spesielt se på konsekvenser for Folketrygdens økonomi av tilbud om pensjons- og stønadsordninger utenfor Folketrygden.

Arbeidet koordineres med den parallelle utredning i ekspertutvalget som skal vurdere enkelte prinsipielle sider ved private pensjonsordninger.

Dette gjelder særskilt spørsmålet om virkningene av en senkning av aldersgrenser for private tjenestepensjonsordninger.

6. Fristen for arbeidet settes til 15. januar 1994.

Utvalget fikk følgende sammensetning:

Ambassadør Bernt H. Lund, leder

Forsker Anne Lise Ellingsæter, Insititutt for samfunnsforskning

Ekspedisjonssjef Bjørn Halvorsen, Sosialdepartementet

Avdelingsdirektør Marit Hult, Kommunaldepartementet

Direktør Olav Magnussen, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Kontorsjef Grethe Michaelsen, Rikstrygdeverket

Fylkesvaraordfører Inger Lise Nyberg, Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Rådgiver Bodil Marie Olsen, Administrasjonsdepartementet

Sjeføkonom Stein Reegård, Landsorganisasjonen

Rådgiver Årstein Risan, Finansdepartementet

Underdirektør Aase Rokvam, Sosialdepartementet

Professor Tor Rødseth, Universitetet i Bergen

Avdelingsleder Bjørn Tore Stølen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Forhandlingssjef Hans Petter Sveia, Akademikernes Fellesorganisasjon

Forsker Einar Øverbye, Insititutt for sosialforskning

Sekretærer for utvalget har vært

avdelingsdirektør Hilde Olsen, Finansdepartementet,

rådgiver Arne Magnus Christensen, Finansdepartementet,

konsulent Cecilie Foss, Administrasjonsdepartementet,

konsulent Nina Jentoft, Sosialdepartementet,

førstekonsulent Frank Jullum, Finansdepartementet,

førstekonsulent Michael B.Nielsen, Rikstrygdeverket

og førstekonsulent Yngvar Åsholt, Kommunal- og arbeidsdepartementet.

I tillegg til utvalgets faste sekretærer har konsulent Liv Inger Finsbøl, førstekonsulent Erik Thorvik og rådgiver Mette I. Wikborg, alle Finansdepartementet, deltatt i sekretariatets arbeid.

Avdelingsdirektør Hilde Olsen har ledet arbeidet i sekretariatet (…)
http://bit.ly/aXzVSF

Etter opprettingen av Monsteretaten.

16 år senere, er dette hva som skjer:

26.11.2010 – For gammel for Nav

Lars Valderhaug (63) fikk ikke jobb hos Nav Smøla fordi han var for gammel.

Nå er Nav dømt til å betale ham 125.000 i oppreisning.

Han var 61 da han søkte på stillingen førstekonsulent.

Hovedansvarsområdet skulle være oppfølging av sykmeldte med det formål at flere skal komme i arbeid og aktivitet.

Nav søkte blant annet etter personer med minst treårig høyskole- eller universitetsutdanning.

Arbeidserfaring fra Navs arbeidsfelt og fra veilednings- og oppfølgingsarbeid var også ønskelig.

«Nav er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer derfor alle kvalifiserte kandidater til å søke jobb hos oss uavhengig av alder, kjønn, funksjonshemning, nasjonal eller etnisk bakgrunn», stod det i utlysningen.

Ni personer søkte på jobben, åtte kvinner og én mann. Nav innkalte fire til intervju.

Valderhaug, som ifølge Nordmøre tingrett var best kvalifisert til jobben, ble ikke innkalt (…)

http://www.tk.no/nyheter/article5395646.ece

27.11.2010 – Toril Wirum siterte på Nav-gruppa fra Tidens Kravs lederspalte 27. november:

“FLAUT AV NAV”

“NAV er et viktig verktøy for å få folk til å stå i jobb lengst mulig.

Seniorpolitikk, inkluderende arbeidsliv og endring i pensjonssystemet er tiltak som alle har samme formål.

Da er det direkte flaut at regelstyrte Nav ikke selv følger reglene.

Det har Nordmøre Tingrett slått fast at Nav ikke gjorde da de unnlot å innkalle Lars Valderhaug til intervju i forbindelse med en jobb hos Nav Smøla.”

Artikkel fra psykolog Rolf Lindgren:

NAV fortsatt på ville veier?

Sett i lys av Ukeavisen Ledelses nylige oppslag om hvordan man finner den rette kandidaten til jobben, sier denne historien sitt om at noe må gjøres for å øke respekten for å vite hva man gjør når man har med mennesker å gjøre.

Et NAV-kontor (jeg skal ikke si hvilket) skulle ha rådgivere til arbeidslivsenteret.

Seleksjonsmetoden var som følger: (…)

http://bit.ly/dTCdOb

Hva leder for utredningens sekretariat  Hilde Olsen angår:

Knusende Nav-Rapport atter en gang

http://bit.ly/dJHLm4

Mer fra Hilde Olsen i kommentar 324:

“Du skal yte etter evne og godta våre”tilbud” – ellers mister du penga dine”

http://www.nyemeninger.no/alle_meninger/cat1003/subcat1010/thread180924/?next=320

Publisert 4. oktober

Velger tom lommebok i stedet for full jobb

99 arbeidsledige i Nord-Trøndelag har mistet dagpengene så langt i år fordi de takket nei til arbeid, tiltak eller å møte hos Nav (…)

Vedtaket «tidsbegrenset bortfall av dagpenger» skyldes brudd på reglene som gjorde at Nav konkluderte med at den ledige ikke var reell arbeidssøker:

Den arbeidsledige avslo tilbud om arbeid.

Den arbeidsledige unnlot å møte på Nav-kontoret

Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsledige som mister dagpengene må sende meldekort og være reelle søkere dersom de ønsker å motta dagpenger på nytt.

Dersom man på nytt bryter reglene, kan stansperioden øke til tre eller seks måneder.

Av dem som mister dagpengene er erfaringsvis mellom 10 og 20 prosent personer som ikke vil flytte når de blir tilbudt jobb et annet sted i landet.

Skal yte etter evne

Følges ikke aktivitetsplikten som ligger i ytelsen opp kan alternativet være økonomisk sosialhjelp.

Men dette er heller ingen ytelse uten forventninger til aktivitet.

Sosialhjelpen kan reduseres til et minimum (matpenger) om den avtalte aktivitet ikke utføres.

Generelt er vårt velferdssamfunn bygget på at de som har arbeidsevne skal arbeide – noe som muliggjør at de som ikke har arbeidsevne også skal kunne leve et meningsfullt liv med en forutsigbar inntekt, sier Haraldsen.

http://bit.ly/hKJXyd

“Den arbeidsledige sa nei til å delta på kurs eller arbeidsmarkedstiltak“.

Javel. Og hva kan ligge bak et slikt avslag?

Jeg fremhever sterkt innlegget jeg skrev om Nav sine brutale virkemidler som de har blankofullmakter til å benytte seg av over en lav sko.

Metodene de tar i bruk er direkte kriminelle, og kan absolutt ikke forsvares eller fortsette og fremmes med overnevnte “begrunnelse” som mange ganger ikke fungerer som annet enn tåkelegging av den største vilkårlighet, begått av den uetiske berme som bekler flere stillinger i etaten!:

Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd

http://bit.ly/d0Ms37

Stanset dagpenger til 3 700 personer

Publisert 07.09.10 (NAVs sider)

NAV stanset utbetalingen av dagpenger til 3 721 arbeidsledige i fjor. Hovedårsaken var at de arbeidsledige nektet å stille opp på oppfølgingsmøter hos NAV.

NAV stanser utbetalingen av dagpenger dersom vilkårene for utbetaling ikke lenger er til stede.

Som regel skjer det når den arbeidsledige får ny jobb og ikke lenger trenger dagpenger, men NAV kan også stanse utbetalingen av andre årsaker.

I 2009 stanset NAV utbetalingen av dagpenger til rundt 1 500 personer som nektet å stille opp på viktige oppfølgingsmøter hos NAV.

Rundt 1 200 personer mistet dagpengene som følge av at de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak.

I tillegg mistet 190 personer dagpengene fordi de takket nei til en jobb NAV tilbød.

De øvrige tilfellene skyldes arbeidsledige som, etter at de har fått jobb via NAV, selv sier opp, eller blir avskjediget som følge av forhold de selv er skyld i (…)

http://bit.ly/gpj2pg

‎3 700 arbeidsløse mistet dagpengene

Over 3 700 arbeidsløse mistet dagpengene i fjor, viser nye tall fra Nav.

De aller fleste takker ja til tilbud fra Nav, men noen foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger.

Det kan vi ikke akseptere.

Direktør i Nav, Hilde Olsen

http://bit.ly/elWtwl

“Foretrekker en passiv tilværelse med dagpenger”!

Fraværet av anstendighet er godt innarbeidet også hos denne Nav-direktøren.

Nå må uegnede elementer begynne å lukes ut!

Vi kan ikke sitte rolig og motta denne umoralske projiseringen.

INGENTING har blitt endret, enda kunder av Nav i årevis har informert om hvordan de opplever vanskelighetene de møter på i systemet.

Med sine uttalelser viser Olsen en formidabel uegnethet til å håndtere sammensatte problemstillinger, og ikke minst fravær av vilje til å legge dem fram på en faglig forsvarlig måte der tillitvekkende oppfordring til dialog og samhandling i en prosess mot å gjøre Nav funksjonell ville kunne komme i stand.

Her er ikke rom for konstruktivitet.

Kunder av etaten skal i stedet for mistenkeliggjøres, svertes og stigmatiseres for at etaten skal kunne dekke over egen utilstrekkelighet!

Olsen har valgt og følge etatens røde tråd med et endeløst hav av søplete føringer, som synes å være premiss for veldig mange utgytelser fra denne kanten.

Kompetansekartlegging Bygging av felles kultur- og kompetanseutvikling ved etablering av NAV kontorer i Fjellregionen 18. januar 2007 Per Gaarder (…)

Samarbeidsforhold mellom fremtidige partnere Kartleggingen viser at samarbeidet mellom trygd og sosial på den ene siden og arbeid på den andre siden rommer flere utfordringer.

• Det er variasjon mht imøtekommenhet og serviceinnstilling blant de ansatte i arbeid.

Man etterlyser en mer helhetlig servicekultur

• Det kommer meldinger til de andre etater om brukere som har hatt opplevelser som gjør at de vegrer seg for å oppsøke kontoret (…)

http://bit.ly/cMaEPf

Og DET har ikke endret seg stort i dag vi skriver 2011!

Men Olsen stevner frem på sitt vis.

Det er behov for omfattende utskiftninger av personale i Nav.

Vilkårlighetens arkitekter – klikken som holder fast på sin uetiske opptreden og innavlede “slikgjørvirrehærsitakkogholdkjeftforhvaf*enkandugjøremeddetallikavæl”- kultur må nå oppsplittes en gang for alle!

Jeg husker at jeg en gang skrev i en debatt jeg startet i Aftenposten:

“Makt uten kunnskap”, gir fremdeles 0 søketreff i Google …

Bekymringsverdig…

Uten kunnskap er livet bare en skygge av døden.

Moliére

Nav – Vedlegg 2 til kap 12 – Nasjonal kvalitetsstandard for uførepensjon

Publisert 9. november

Utarbeidet av Rikstrygdeverket, Oppfølgings- og sykestønadsavdelingen  RTV januar 2004

Hele vedlegget er revidert 16.02.2011 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab ytelser, Kontor inntektssikring ved sykdom og arbeidsledighet

Innledning

Formålet med nasjonal kvalitetsstandard

Formålet med den nasjonale kvalitetsstandarden for uførepensjon er å etablere en felles forståelse for hva som er god kvalitet på uføreområdet.

Standarden skal bidra til en riktig og enhetlig saksbehandling av uføresaker.

I tillegg skal den legge til rette for systematisk oppfølging og evaluering av kvaliteten på saksbehandlingen.

Målsettingen er å sikre at bruker får rett og riktig ytelse til rett tid.

Bruk – Status

God kvalitet i saksbehandling og veiledning på uføreområdet forutsetter god kjennskap til de intensjoner og mål som myndighetene har lagt til grunn ved utvikling og iverksetting av ordningen.

Dette går frem av rettskildene (lovtekst, forarbeider, rettspraksis, rundskriv mv).

Kvalitetsstandarden skal brukes som norm ved saksbehandlingen, og den systematiske kvalitetsoppfølgingen.

God kvalitet foreligger når det legges til grunn en riktig forståelse av intensjoner, mål, regelverk og praksis.

Det er viktig at alle som arbeider med uføresaker gjør seg kjent med innholdet i kvalitetsstandarden.

På grunn av sammenhengen mellom ytelsene i helseaksen er det viktig at kvalitetskravene for uførepensjon også er kjent for alle som jobber med de andre ytelsene i helseaksen.  

Utforming

Kvalitetsstandarden setter kvalitetsmål i forhold til de ulike faser i saksbehandlingen, som alle har fokus på kvalitet i forhold til bruker.

Kvalitetsmålene er:

God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav

God kvalitet ved beregning og iverksetting av ytelse

God kvalitet på veiledning og vedtak i forbindelse med arbeidsforsøk

Hvert kvalitetsmål er delt inn i underliggende kvalitetskrav.

Kvalitetsmål 1 – God kvalitet ved behandling og avgjørelse av krav

Kvalitetskrav 1.1: God veiledning og service

Det følger av forvaltningsloven § 11 at NAV har en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt område, og det er en målsetting (MERK – IKKE EN RETTIGHET) at den enkelte bruker skal oppleve god service og kvalitet i møte med etaten.

NAV loven § 14 a innebærer en lovfestet rett til behovs- og arbeidsevnevurdering for alle NAVs brukere som ønsker eller trenger bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid.

Brukere som har behov for en mer omfattende vurdering av sitt bistandsbehov, har rett til å få en arbeidsevnevurdering. Se nærmere om dette i NAV loven § 14 a.   

Gjennom god veiledning og oppfølging skal NAV bidra til at arbeidstakere kan bli værende i arbeid så lenge som mulig, og at personer som ikke lenger har et arbeidsforhold, kan komme tilbake til arbeidslivet.

I samarbeid med brukere, arbeidsgiver og eksterne samarbeidsparter kan NAV bidra til å unngå uønsket og unødvendig uførepensjonering, og til at krav om uførepensjon fremsettes på riktig tidspunkt.

Følgende kvalitetskrav gjelder:(…)

http://bit.ly/uTwuo3

Uføre bakerst i køen

Publisert 9. november

07.10.2009 – Ingen bedring for uføre

Uføre må vente lengst av alle på svar fra Nav.

Slik må de belage seg på å ha det i over et år til.

Uføre er den gruppen som må vente lengst på svar fra Nav på søknadene om ytelser, og bunken med slike søknader det ikke er fattet vedtak i, er langt høyere for uføreytelser enn andre ytelser (…)

Vi ser på andre måter å løse de lange saksbehandlingstidene på, for vi er ikke fornøyde med dagens situasjon.

Dette er høyt prioritert, og vi har blant annet satt inn ekstra team som ser spesielt på disse sakene, sier direktør for arbeid og aktivitet i Nav, Erik Oftedal.

Men det kommer til å ta tid, og det vi kommer til å ha et krevende arbeid både i år og neste år, konkluderer han (…)

Også professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, kritiserer Navs uttalelse.

Det er ydmykende for de uføre, og det viser en liten evne i Nav til å sette seg inn i disse brukernes vanskelige situasjon, sier Rønning til nrk.no.

Det må oppfattes som en krenkelse for mennesker som er i en sårbar situasjon.

Det synes ikke som om Nav tar disse brukerne på alvor, legger han til.

http://www.nrk.no/nyheter/1.6806532

Norges fibromyalgi forbund:

Rask behandling av uføresøknad.

http://www.fibromyalgi.no/forside/forum/hverdagsprat/rask_behandling_av_ufoeresoeknad

Arbeidsdepartementet

Prop. 130 L (2010 – 2011)

Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

6.3.3 Arbeids- og velferdsetatens behandling av krav om uførepensjon

Det er Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om vilkårene for uførepensjon er oppfylt og som fatter endelig vedtak om uførepensjon.

Saksbehandlingen kan deles inn i to faser:

1. Prosesser og aktiviteter før krav om uførepensjon behandles

2. Behandlingen av krav om uførepensjon – vurdering av om vilkårene er oppfylt (…)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/regpubl/prop/2010-2011/prop-130-l-2010–2011/6/3/3.html?id=644870

Fylkesmannen i Buskerud påpeker utilstrekkelige vurderinger i vedtak som svekker brukernes rettssikkerhet

Publisert 8. november

Rapport fra tilsyn med Sosialtjenesteloven §§ 4-3 og 4-2 a-e. ved Hurum kommune 2011

08.11.2011

Sammendrag

Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene.

Systemrevisjonen omfattet følgende områder:

• Om Hurum kommune gir tjenester til innbyggere som fyller vilkårene i sosialtjenesteloven § 4-3

• Om kommunen yter tjenester etter sosialtjenesteloven § 4-2 a-e som er forsvarlige i utforming og omfang

• Om kommunen iverksetter tjenester i henhold til vedtak

• Om kommunen sørger for at tjenesteytere har nødvendige kunnskaper og ferdigheter for å kunne gi et forsvarlig tjenestetilbud.

Tilsynet ga grunnlag for å gi en merknad:

Hurum kommune bør i det videre arbeid med å forbedre vedtakene bestrebe et høyere presisjonsnivå i vedtakene.

Grunnlaget for vederlagsberegningen bør presiseres i vedtakene.

Dato: 26.10.2011

Wenche Jensen
revisjonsleder

Hege Kylland
revisor

Anne Cathrine Dahl
revisor

5. Funn

Merknad

Hurum kommune bør i det videre arbeid med å forbedre vedtakene bestrebe et høyere presisjonsnivå i vedtakene.

Grunnlaget for vederlagsberegningen bør presiseres i vedtakene.

Merknaden er basert på følgende observasjoner:

• Vedtakene inneholder en orientering om hva bruker skal betale.

• Det er ikke angitt hva som er beregningsgrunnlaget og heller ikke hvilke konkrete tjenester i vedtaket som er betalingspliktige.

• Et generelt informasjonsskriv følger vedtaket.

• Tjenester som ”bistand til personlig hygiene” og ”sosiale aktiviteter” bør presiseres nærmere når kommunen velger og ikke angi kvantitativt hva søker skal få.

• Upresise formuleringer som ”på bakgrunn av en faglig vurdering” og manglende presiseringer kan svekke søkernes rettssikkerhet.

Kommentar:
Forvaltningslovens krav til saksbehandling skal ivareta søkers rettssikkerhet.
Dette innebærer at vedtak må være presise i utforming og innhold.
Fylkesmannen finner at mange av vedtakene som ble fremlagt på tilsynet ikke oppfyller kravene i forvaltningsloven.
Når dette allikevel ikke blir gitt som avvik er det fordi Fylkesmannen er kjent med at kommunen er inne i en prosess med å endre vedtak og sørge for at vedtakene blir mer presise.

Hurum kommune velger å ikke tidfeste praktisk bistand noe som skjerper kravet til presiseringer i vedtakene.

Den enkelte skal kunne vite hvilke tjenester de har rett til i henhold til vedtaket og skal kunne klage dersom tjenestene ikke er tilstrekkelige i forhold til behovet.

Når det gjelder fastsettelse av vederlag er det viktig at søker får vite både grunnlaget for vederlagsberegningen og hvilke tjenester som faktisk er betalingspliktige fordi det er klagerett på begge deler.

Med mer presise vedtak vil også internkontrollen bli mer oversiktlig fordi det blir lettere for den enkelte ansatte å definere avvik.

Fylkesmannen finner imidlertid at kommunens tjenesteytere er svært fleksible og det synes som om det ytes mer tjenester enn vedtak skulle tilsi der den enkelte ansatte mener det er nødvendig.

Regelverk

• Lov av 13.desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester.

• Lov av 10.02.67 nr 45 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

• Forskrift av 4.desember 1992 nr 915 til lov om sosiale tjenester m.v.

• Forskrift av 20. desember 2002, nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

http://www.helsetilsynet.no/no/Tilsyn/Tilsynsrapporter/Buskerud/2011/Hurum-kommune-Sosialtjenesteloven–4-3-4-2-a-e-2011/

“Upresise formuleringer som ”på bakgrunn av en faglig vurdering” og manglende presiseringer kan svekke søkernes rettssikkerhet.”

Dette har jeg ventet på lenge, og viser til bloggposten:

Hvordan står det til på våre sosialkontor?

http://bit.ly/9L4i42

24.06.2010 – Vil ta tre-fem år å få NAV på beina

Departementets ekspert mener vi må vente lenge på et velfungerende NAV.

Gruppa mener at NAV har vokst seg for stort og at den gamle modellen med «én dør» må revurderes.

De foreslår en rekke endringer som de mener vil bedre brukeropplevelsen. Men dette er endringer det eventuelt vil ta tid å gjennomføre.

Det vil ta fra tre til fem år å få på plass de nye it-systemene som vi foreslår, sier Hagen.

I følge ekspertgruppa han leder må NAV-strippes for oppgaver som ligger på siden av kjerneoppgavene trygd, arbeid og sosialytelser.

Gruppa foreslår å gå vekk fra den såkalte «én-dørs modellen» som sto sentralt da NAV ble etablert. 

Han mener at den fysiske døra inn til NAV-kontorene bør gjøres trangere for mange av brukerne.

De med de enkleste sakene, skal loses over på telefoni og internett-tjenester.

«Én-dørs-modellen» var helt ubrukelig., sier Hagen til Dagbladet.

De med saker der det ikke kreves at brukeren er i aktivitet, som for eksempel sykemeldinger og uførhet, skal få sin sak behandlet ved en sentral enhet.

I følge ekspertgruppa utgjør de enkle sakene rundt 70 prosent.

De som må følges opp i forhold til delvis sykemelding og tilbakeføring til arbeidslivet skal fortsatt forholde seg til et ansikt på et kontor.

Bjurstrøm vil ikke si om hun vil ta gruppas anbefalinger til følge.
Dette er noe vi absolutt må vurdere, sier hun.
http://www.dagbladet.no/2010/06/24/nyheter/nav/innenriks/regjeringen/bjurstrom

Klage på service hos NAV?

Publisert 4. november

“At du kan klage på dårlig service hos NAV er ikke veldig kjent.

Men det kan du, selv om NAV ikke opplyser om det på sine nettsider.

Du kan levere en serviceklage.

Utfordringene etter sammenslåingen av de offentlige etatene Aetat, trygdekontor og sosialkontor til NAV har vært store.

I media har det florert med historier om lang ventetid, feilutbetalinger og personer som ikke får hjelp.

Det mange ikke er klar over, er at brukerne hos NAV kan sende inn en serviceklage.

Altså en mulighet for brukerne av NAV til å klage på servicen.

Det som brukere kan gjøre, dersom de er misfornøyde med servicen, er å sende en serviceklage til NAV Fylke – avdeling marked og samfunn, sier rådgiver Anne Cathrine Strekerud Gjøs hos Infotjenester AS.

Et søk på NAV.no viser at etaten selv ikke gjør brukere oppmerksom på at de har muligheten til å klage dersom de mener de er utsatt for dårlig kundebehandling.

For eksempel i form av manglende svar, feil svar, lang saksbehandling eller at NAV har mistet dokumenter til bruk i saksbehandlingen.

Klagen skal beskrive hvilke forhold eller situasjon som klagen gjelder.

Helst skal man navngi de enkelte personer som har hatt noe med saken å gjøre.

Det som da skjer er at fylkesavdelingen må ta stilling til klagen, utrede den ved å kontakte det lokale NAV-kontoret eller NAV-forvaltning.

Deretter vil søkeren få et svar fra NAV Fylke, sier Strekerud Gjøs.

Gjelder også arbeidsgivere

Arbeidsgivere kan også sende serviceklage til NAV.

Det kan være i tilfeller hvor arbeidsgiver ber om hjelp for å kunne følge opp sykemeldte, men ikke får det.

Eller når arbeidsgiver etterspør Dialogmøte II, men NAV ikke avholder dette, opplyser Strekerud Gjøs.

Er det altfor sen saksbehandling, for eksempel på refusjonskrav, kan man også sende en serviceklage.

Disse sakene vil også kunne utløse erstatningskrav, opplyser Strekerud Gjøs.

Erstatningskrav

Dersom et har oppstått et økonomisk tap som en følge av feil saksbehandling, sen saksbehandling eller manglende svar fra NAV, kan det altså fremmes krav om erstatning etter Skadeerstatningsloven § 2-1.

Det økonomiske tapet må da dokumenteres.

Det vil for eksempel kunne gjøres gjeldende et rentetap.

Krav om erstatning sendes i utgangspunktet til NAV forvaltning, sier Strekerud Gjøs.

I den forbindelse er det også viktig å redegjøre for årsakssammenheng mellom tapet og hvordan tapet har oppstått, samt beskrive den aktuelle situasjonen.”

http://www.adekvat.no/default.aspx?CID=28123

Kommunepolitikerne på sidelinjen i NAV-samspillet

Tekst: Mona Tiller
Dato: 26.10.2011 20:27

P4 (Oslo): – “Kommunepolitikerne føler lite eierskap til sine lokale NAV-kontor selv om det er de som er eiere.
Det viser en stor evaluering av NAV-reformen fem år etter at den kom i gang.
Kun drøyt 50 prosent av ordførere og rådmenn sier de har en ansvarsfølelse ovenfor sine NAV-kontor.”

http://www.p4.no/story.aspx?id=435349

Politikerne har abdisert.

Det er rådmennene som utøver kommunenes eierskap til Nav-kontoret!

Men det er det jo heller ikke, iflg. informasjonen i artikkelen over!

26.10.2011 – Tar ikke ansvar for Nav-kontorene

Det fastslo forsker Jacob Aars ved Uni Rokkansenteret, da han i dag, onsdag, la fram nye resultater på en konferanse i Oslo om evalueringen av Nav-reformen.

At politikerne ikke engasjerer seg mer i Nav, forklarer han på denne måten:

Det kan skyldes at lokalpolitikerne ønsker å skyve ansvaret for reformen over på staten.

Men det kan også skyldes at de opplever at de har liten innflytelse og handlingsrom.

At politikerne setter seg på sidelinjen, kan være et tegn på resignasjon (…)

Det er administrasjonen som har drevet prosessen med å etablere Nav-kontor.

Det er også den som har bestemt hvilke tjenester som skal ligge i eller utenfor kontoret, fastslår Aars.

Han understreker at kommunene ikke trekker seg ut av eierskapet til Nav, selv om politikerne overlater det til administrasjonen.

– Men på bakgrunn av argumentasjonen før reformen, er det et tankekors at politikerne setter seg på sidelinjen.

KS la stor tyngde i at kommunene måtte ha eierskap til reformen, nettopp fordi de er politiske institusjoner som foretar prioriteringer og har evne til å tilpasse tjenestene til lokale forhold, sier forskeren.

- Er det så farlig at politikerne overlater til rådmannen å styre Nav-kontoret?

- Jeg vet ikke om det er farlig. Kanskje går Nav-kontoret av seg selv, uten så mye politikk.

Men hvis det smeller i enkeltsaker eller det oppstår konflikter, vil de kanskje ikke ha den beredskapen de trenger for å gå inn i sakene.

Når de sitter på veldig lang avstand, vet de ikke hva som foregår. (???!!!???)

Det må være et poeng at de i alle fall har vært med og lagt premissene for kontoret i etableringsfasen, sier Aars til Kommunal Rapport (…)

http://www.kommunal-rapport.no/artikkel/tar_ikke_ansvar_for_nav

Slik ble Nav-systemet trumfet gjennom. Navn på de ansvarlige:

http://bit.ly/duYhto

Slik fikk Nav bukten og begge ender – Del 1

Publisert 3. november

Sosial- og helsedirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) var i 2002-2008 en norsk statlig etat under Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Som del av en prosess med flytting av oppgaver mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og SHdir i 2008 og 2009, skiftet SHdir navn til Helsedirektoratet 1. april 2008.

Sosial- og helsedirektoratet har som overordnet mål om å sikre “Sosial trygghet og god helse” i Norge.

Direktoratets oppgaver kan deles inn i tre ulike roller:

• Er rådgiver i sosial- og helsespørsmål overfor myndigheter, organisasjoner og befolkningen forøvrig.

• Forvalter (administrerer og fortolker) sosial- og helselovgivingen på vegne av departementene, og utøver myndighet slik det er bestemt i regelverket.

• Sikrer at politiske vedtak på helse- og sosialområdet blir iverksatt.

Direktoratet ble etablert 1. januar 2002 ved å slå sammen ressurser fra Statens helsetilsyn, Statens institutt for folkehelse, Statens helseundersøkelser, Sosial- og helsedepartementet, Statens tobakksskaderåd, Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Rusmiddeldirektoratet, Giftinformasjonssentralen, Etat for rådssekretariater, Sekretariatet for Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling, Sekretariatet for Nasjonalt råd for prioritering og Rikstrygdeverket (…)

Direktoratet har siden opprettelsen vært gjennom flere omorganiseringer, men er i dag organisert med syv divisjoner og 32 avdelinger.

Divisjonene er:

• Folkehelse – levekår

• Helseøkonomi og finansiering

• Spesialisthelsetjenester

• Primærhelsetjenester

• Psykisk helse og rus

• Sosiale tjenester

• Administrasjon

Direktoratet ledes av direktør Bjørn-Inge Larsen, direktør siden opprettelsen og beskikket i juni 2007 som sosial- og helsedirektør for sin andre seksårs åremålsperiode.

I tillegg består ledelsen av assisterende direktør, syv divisjonsdirektører og kommunikasjonsdirektør.

http://no.wikipedia.org/wiki/Sosial-_og_helsedirektoratet

Helsedirektoratets hovedside:

http://www.helsedirektoratet.no/

Helse- og sosialtjenester

Her får du informasjon om hvilke helse- og sosialtjenester kommunene er forpliktet til å tilby sine innbyggere, og hvordan du kan gå frem for å søke om tjenestene.

http://helsenorge.no/Rettigheter/Sider/Helsetjenester-i-kommunen.aspx

Helse- og sosialtjenester

Hovedprinsipper når kommunen skal yte tjenester

Når kommunene skal yte tjenester, skal følgende hovedprinsipper ivaretas:

http://bit.ly/uo29Or

Kontakt

http://www.helsedirektoratet.no/kontakt/Sider/default.aspx

Ansattes e-post: fornavn.etternavn@helsedir.no

http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx

Ansatte/Avd. omsorgstjenester:

http://www.helsedirektoratet.no/Om/organisasjon/ansatte/Sider/default.aspx

Strategisk plan for Helsedirektoratet 2011-2014

http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00326/Strategisk_plan_for_326759a.pdf

Slik fikk Nav bukten og begge ender – Del 2

Publisert 3. november

Det Kongelige Helse- og omsorgsdepartement

Sosial- og helsedirektoratet
Postboks 7000 St. Olavs plass
0130 OSLO

Vår ref

200800415-/RS

29.01.2008

Statsbudsjettet 2008 – kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet – tildeling av
bevilgning

Innledning

(…) I sin oversendelse 10. januar 2008 har Sosial- og helsedirektoratet en oversikt over
oppgaver for 2007 som ikke ble utført i 2007, men som skal utføres i 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet forutsetter at oppgavene gjennomføres i 2008.

Sosial- og helsedirektoratets avviksrapport skal også omfatte disse oppgavene.

Det er forutsatt at Sosial- og helsedirektoratets oppgaver under Arbeids- og
inkluderingsdepartementets ansvarsområder skal overføres til NAVdir tidlig i 2008.

Inntil organisasjonsprosessen er gjennomført er foreløpig oppdragsportefølje fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet innarbeidet i tildelingsbrevet til Sosial- og helsedirektoratet (…)

1.2. Direktoratets ansvar, hovedoppgaver og roller

Direktoratets tre roller

Sosial- og helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet (…)

Direktoratet har en rekke faste forvaltningsoppgaver, jfr. Delegeringsskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder myndighet til å anvende og fortolke lov og regelverk innenfor sosial- og helsesektoren.

I forvaltning ligger det å administrere og fortolke sosial- og helselovgivningen på vegne av departementene.

Forvaltningsrollen innebærer

Informasjon, veiledning og rådgivning
Revisjon og utvikling av regelverk
Tilsynsoppgaver på deler av lovgivningen
Fungere som klageinstans
Behandling av enkeltsaker på noen områder

Spesielle oppdrag:

• Sosial- og helsedirektoratet skal i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet – med forankring i Nasjonal helseplan (2007-2010) – ha ansvaret for arrangementet av en årlig helseplankonferanse.

• Sosial- og helsedirektoratet skal som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helseplan (2007-2010) utarbeide en helhetlig rapport som gir en status og analyse av vesentlige sider av helse- og omsorgsområdet (…)

Direktoratet som forvaltningsorgan

• Sosial- og helsedirektoratet skal arbeide for å effektivisere og forbedre egen
saksbehandling

• Direktoratet skal i samarbeid med departementet arbeide for å utforme tilskuddsordninger slik at disse i større grad bidrar til å oppfylle overordnede prioriteringer og mål

• Direktoratet skal videreutvikle sitt interne styrings- og kontrollsystem

• Direktoratet skal styrke sin rolle som kompetanseorgan innen helse- og
sosiallovgivningen

Sosial- og helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk iverksettes på helse- og sosialområdet.

Målet er at politikken skal realiseres i tråd med de føringer som departementene gir (…)

1.3. Visjon og hovedfokus

Sosial- og helsedirektoratets visjon er: ”Sosial trygghet og god helse for hele befolkningen”.

Direktoratet skal ha følgende hovedfokus i arbeidet:

Bedre kvalitet i sosial- og helsetjenesten

Dette betyr systematisk arbeid for at tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre, involvere brukere og gi dem innflytelse, være samordnet og preget av kontinuitet, utnytte ressursene på en god måte, og ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen.

Riktig prioritering av tjenester, pasienter og brukere er en grunnleggende forutsetning for god samlet helsetjeneste (…)

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig, og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt.

1.4. Overordnede prioriteringer for 2008

Nasjonal helseplan 2007 – 2010

Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere mål og innretning slik det er skissert i den
nasjonale helseplanen.

Gjennom Nasjonal helseplan (2007-2010)er det fastsatt seks bærebjelker eller kjennetegn for hele helsetjenesten framover.

Disse er helhet og samhandling, nærhet og trygghet, styrket brukerrolle, demokrati og legitimitet, faglighet og kvalitet og arbeid og helse.

Nasjonal helseplan trekker opp strategiske hovedlinjer for utviklingsarbeidet på disse områdene og angir også viktige tiltak som skal gjennomføres i planperioden.

Det forutsettes at Sosial- og helsedirektoratet legger dette til grunn i sitt arbeid (…)

Direktoratet som iverksetter av politikk

• Sosial- og helsedirektoratet skal særlig prioritere arbeidet med sosial ulikhet i helse

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeid med sikte på økt bruk og utbytte av individuell plan som verktøy

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med å understøtte implementering av kvalitetsstrategien i helse- og sosialtjenesten

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med implementering og gjennomføring av Omsorgsplan 2015 i helse- og sosialtjenesten

• Sosial- og helsedirektoratet skal styrke samarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å sikre at NAV-reformen og helserefusjonsprosjektet blir en suksess, herunder forberede og klargjøre overføringen av forvaltningsområdet helserefusjon til Sosial- og helsedirektoratet gjennom et mottaksprosjekt.

Direktoratet bør også videreutvikle sin bestiller- og brukerrolle når det gjelder IKT-systemene i Arbeids- og velferdsetaten som benyttes på helserefusjonsområdet

• Sosial- og helsedirektoratet skal prioritere arbeidet med gjennomføring av kvalifiseringsprogrammet for utsatte grupper (…)

Slik fikk Nav bukten og begge ender – Del 3

Publisert 3. november

2.3. Sosiale tjenester

Langsiktig mål og styringsparametere:

M.3.1 Sikre økonomisk og sosial trygghet

• Gjennomførte tiltak for å styrke kompetanse og kvalitet i sosialtjenesten, herunder innenfor områdene boligsosialt arbeid, økonomisk rådgivning ogb innsats overfor barn og unge i risikogrupper.

• Gjennomførte tiltak for å bidra til integrere og utvikle sosialtjenestens kompetanse i de nye NAV-kontorene.

• Utvikle og rapportere på kvalitetsindikatorer for sosialtjenesten.

• Implementering av kvalifiseringsprogram i takt med etableringen av nye NAV- kontorer

Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet

Delta i videre arbeid med å utvikle felles resultatmål og indikatorer for NAV-kontorene.

Departementet vil komme tilbake til saken i eget brev.

Øke kompetansen knyttet til økonomisk rådgivning.

Utrede muligheter for å knytte økonomisk rådgivning sterkere til utdanninger med relevans for NAV- kontorer.

Frist 1.6.2008.

Delta sammen med Husbanken i videre innsats for å forebygge og bekjempe bostedsløshet, herunder bidra i arbeidet med et nytt rundskriv om boligsosialt arbeid og i oppfølgingen av den nye avtalen mellom KS og regjeringen om boligsosialt arbeid (…)

M.9.2 Bedre kvalitet i rehabiliteringstjenestene

Styringsparametere:

• Bidratt til utvikling og omstilling i tjenestene
• Bidratt til evaluering av tiltak
• Bidratt til økt kunnskap og kompetanse

Bidratt til å gjennomføre kravene i forskrift om habilitering/rehabilitering og individuell plan

M.9.3 Bidra til brukermedvirkning i rehabiliteringstjenestene

Styringsparameter:

• Bidratt med kompetansehevende tiltak for brukere

Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet

1. Gjennomgang av de private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjonenes rolle og rammer

2. Lage handlingsplan som oppfølging av ”Strategiplan habilitering av barn”, herunder egne tiltak for ungdom og overgang barn/voksen.

Både kommunen og spesialisthelsetjenesten skal inkluderes.

Likeverdighet i tjenestetilbudet skal stå sentralt.

Utviklingsprosjekter i barnehabiliteringstjenesten som er startet skal ferdigstilles og evalueres og nye vurderes i gangsatt, herunder gi anbefaling om hvordan intensive treningstilbud til barn bør drives i Norge (jf oppfølging av Kunnskapssenterets gjennomgan).

3. Gjennomgang av status for hvordan rettsbestemmelser som har betydning for helse- og sosialtjenestens del av habiliterings- og rehabiliteringsområdet er fulgt opp.

4. Tilrå hvordan tilbudet til synshemmede bør utvikles på bakgrunn av gjennomgang av institusjonene for blinde og svaksynte.

5. Bidra til bedre statistikkgrunnlag for dimensjonering og tilgjengelighet til tjenestene – utvikle kvalitetsindikatorer for habilitering og rehabilitering.

M.9.4 Nasjonal koordinering av raskere tilbake – helsesiden

Styringsparametere:

• Bidra til å følge med på at ordningen Raskere tilbake utvikles og praktiseres i tråd med ordningens formål.

• Sikre forankring av ordningen gjennom dialog med relevante aktører

• Samlet oppfølgingsansvar for rapportering og jevnlige analytiske rapporter om status og utvikling av ordningen

MÅL OG RESULTATKRAV ETTER TVERRGÅENDE OMRÅDER

3.1. Kvalitet og prioritering

Langsiktige mål:

SHdir skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang til sosial- og helsehjelp av god kvalitet.

SHdir skal ha særlig fokus på områder hvor det avdekkes variasjon i sosial- og helsehjelp, og områder hvor det er behov for nasjonal koordinering på tvers av helsetjenestenivå.

SHdir skal bidra til at tjenestene utvikles og forbedres i samsvar med prinsippene som er nedfelt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten.

Spesielle oppdrag for virksomhetsområdet

• Lede Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering.

Følge opp de av rådets anbefalinger som krever en koordinerende aktivitet

• Videreutvikle grunndata og nasjonale indikatorer for hele sosial- og helsetjenesten, med utgangspunkt i de seks kjennetegnene ved god kvalitet som er angitt i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten (og i tråd med overordnede føringer i Nasjonal helseplan) og St. meld nr. 25 Mestring muligheter og mening.

• Ivareta Norges deltakelse i OECDs kvalitetsindikatorprosjekt (…)

M.3.5.2 God tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten

Styringsparametere:

Gjennomførte tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på kvalifisert personell i helse- og sosialtjenesten (…)

Kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet

Post Driftsutgifter

Sosial- og helsedirektoratet tildeles 358 938 000 kroner for 2008.

Det er innarbeidet et krav på 3,4 mill. kroner til effektivisering.

Det er bevilget 1,5 mill. kroner til faglig oppfølging av sykefraværsutvalget, og det er overført 1 mill. kroner til oppfølging av de nasjonale strategiene innenfor miljø- og helseområdet (…)

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sosial- og helsedirektoratet tildeles 44 321 000 kroner.

Det vises til St.prp. nr. 1 og omtale i dette brev under kap. 3.6 Elektronisk samhandling, statistikk og dokumentasjon (…)

http://bit.ly/rVyeVB http://sommer17.wordpress.com/2011/12/30/noen-av-innleggene-i-serien-som-dagsavisen-slettet-del-3/