INNLEGGET ER OPPDATERT, OG KAN LESES HER:
http://sommer17.wordpress.com/2012/01/21/sosialkontorets-projisering-oppdatert/
“Kvalifiseringsprogrammet ble
lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor
(Som om Oslo ikke hadde det)!
Steinhaugen: “Men Jeanine – Vi kan ikkje STYRE Nav Stat.
Stangeland (v/klagenemnda)
opplyser meg om at denne ”redegjørelsen” fra NAV Nordstrand ikke
medførte riktighet. Min sak hadde aldri blitt registrert i Arena verken
da eller etterpå sa hun (…)

http://bit.ly/gXl15l
Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen,
http://bit.ly/wNvMow
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n
Sosialkontorets projisering oppdatert
http://sommer17.wordpress.com/2012/01/21/sosialkontorets-projisering-oppdatert/
Med dette, bevises underslaget av klager på sosialsjefen som hun og hennes leder Bydelsdirektør Per Johannessen står ansvarlige for å ha gått sammen om å stanse, samt flere lov- og pliktbrudd begått mot meg fra sosialtjenesten over flere år - noe som lederen regelrett bagatelliserer og fraskriver seg alt ansvar for.
Tapet telefonsamtale med sosialleder Vildgun Steinhaugen 02.02.2011:
Der spør jeg Steinhaugen om hvorfor hun ikke har svart meg på de spørsmålene jeg stiller i klagen jeg sendte som tilsvar på brevet jeg mottok fra henne og Birgitte Mølstad (Gjengitt her):
Den indre klikken ved sosialkontoret:
http://bit.ly/bUrNEf
Steinhaugen responderer ordrett: “I den siste mailen du sendte til oss – - – ba du om svar på noen spørsmål?!”
Jeg finner frem til mailen som jeg forteller at også er sendt dommer i saken som pågår i Tingretten mellom dem og meg, og siterer:
Mailen til enhetsleder Vildgun Steinhaugen Jacobsen med kopi til avdelingsleder oppfølging Birgitte Mølstad og Bydelsdirektør Per Johannesen – Oslo 07.01.2011
Steinhaugen spør hva det er jeg lurte på i forhold til mailen!
Jeg sier at der står bl.a om de to klagene jeg sendte inn på henne i 2010, og som hun sendte inn til sin sjef – Bydelsdirektør Per Johannessen.
Jeg spør – SOM I MAILEN – om hvorfor de lå arkivert ved hans kontor i hele 10 måneder (før jeg tilfeldigvis oppdaget det) uten at de ble sendt videre, hvilket hun sto ansvarlig for å sende videre til Fylkesmannen?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på tidligere Jeanine Horntvedt.”
Jeg: “Du hadde jo ansvaret for å sende de videre til Fylkesmannen når din sjef ikke tok affære?”
Steinhaugen: “Oppførselsklager sendes ikke til Fylkesmannen!”
Jeg spør om dette betyr at når hennes sjef Per Johannesen heller ikke svarer på klagen jeg har sendt inn på henne og setter foten ned, HVEM er det som da står ansvarlig for å sende klagen HVOR?
Steinhaugen: “Vet du hva Jeanine Horntvedt, at den der diskusjonen tar æ ikkje med dæ!”
Jeg: “Fordi”?
Steinhaugen: “Jeg ser ingen grunn til å ta den diskusjonen”
Jeg: “Men jeg må jo vite, for her går jo jeg rundt og tror at hvis han” …
Steinhaugen: “Du har fått skriftlig svar fra Per Johannessen på de klagene” …
Jeg: “Ja der står det at han har ikke ansvar for å utrede dem!”
Steinhaugen: “Utover det, gir æ ingen tilbakemeldinger til dæ. Du har fått skriftlig svar fra ham, og det må du forholde deg til”!
Jeg sier at hvis vi tar problemstillingen helt hypotetisk: “Det blir sendt inn en klage på en sosialsjef til hennes sjef – Bydelsdirektøren. Han sier: Jeg har ikke noe med dette her å gjøre! HVOR er det da vedkommende som er avhengig av sosiale tjenester er ment å henvende seg da? Dette må jo du vite, for det angår – holdt jeg på å si “rangordningen“ i Forvaltningen”.
Steinhaugen: “Æ tar ikkje den diskusjonen me dæ, sier æ! Du har fått svar fra Bydelsdirektør på de klagene du har som omhandler meg, og det”…
Jeg svarer at jeg ikke godtar at han setter foten ned, og at jeg må kunne få vite av henne som sosialsjef hvor en personalklage skal sendes hvis ikke hennes sjef – Bydelsdirektøren bryr seg om det – hvor man da skal sende klagen videre når ingen tar tak i det.
Jeg sier at dette er et rent kurant spørsmål som jeg burde få svar på som bruker av sosiale tjenester, og at hun i alle fall har en plikt til å svare meg på – rent generelt – ikke spesielt i denne saken når hun synes veldig uvillig til det.
Men hva angår et generelt spørsmål på et generelt grunnlag gjentar jeg, så burde hun ha kjennskap til hvor en henvender seg da.
Steinhaugen: “Det må du i så fall ta med Gunnes”.
Jeg gir opp å forfølge temaet, og går over på det faktum at jeg uten min viten ble holdt på galt Team ved sosialkontoret i over to år, og spør om de ikke har noen plikt til å nedtegne når brukere blir flyttet mellom team og begrunnelse for dette.
Steinhaugen svarer at det ikke er sånn at det ene eller andre Teamet er riktig eller galt å være i, at jeg tidligere hadde vært i arbeid (Nei!?) og at dette endret seg til behandling. Det ene utelukket ikke det andre.
Jeg spør om de da ikke var pålagt å skrive en redegjørelse for hva det var som gjorde at jeg kom over fra det ene Teamet – “Arbeidsavklaringsteamet” til det andre – Behandlings- og rehabiliteringsteamet?
Eksisterte ingen oppføring på dette? Noen forklaring?
Steinhaugen gjentar mer eller mindre det hun har sagt.
(I forbindelse med overnevnte neglekt som her følges opp av sosiallederen, viser jeg til):
Helse- og omsorgsdepartementet: NOU 2004: 18
Helhet og plan i sosial- og helsetjenestene
9 Kartlegging, medvirkning, dokumentasjon, samtykke og informasjon
(...) Sosialtjenesteloven har ingen direkte korresponderende bestemmelse om plikt til å dokumentere den løpende tjenesteytelse.
Det må imidlertid forutsettes at den løpende saksbehandling i sosialtjenesten er i samsvar med god forvaltningsskikk, og derfor i utgangspunktet skriftlig.
Ordinær kommunal saksbehandling etter Forvaltningsloven og samsvar med god forvaltningsskikk for øvrig, forutsetter skriftlighet og rutiner som i stor grad er samsvarende med det å føre journal (...)
I Forvaltningsloven § 11 andre avsnitt er det fastsatt at hvis det ved muntlige forhandlinger, konferanser eller telefonsamtaler blir gitt nye opplysninger eller anførsler av betydning for avgjørelsen av saken av en part, skal de så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres (...)
Retten til informasjon er en grunnleggende rettighet, og det skal det mye til for å unnta informasjon fra tjenestemottakers kunnskap. Tjenestemottakeren skal som alminnelig utgangspunkt få informasjonen automatisk og uten å be om det.
http://bit.ly/mYOl5e(Forts): Jeg understreker at når de faktisk har holdt meg på galt team i hele to år, (altså under “Arbeidsteamet”) hvorfor ble jeg da heller aldri tilbudt å komme under Kvalifiseringsprogrammet?!
Steinhaugen responderer med at Kvalifiseringsprogrammet trådte i kraft 01.01.2010
Jeg spør om det ikke var noe Kvalifiseringsprogram før 2010.
Steinhaugen: “Nei”!
(Jeg tilføyer: Les om kvalifiseringsprogrammet som startet opp allerede i 2007 her):
Kommunal- og Regionaldepartementet
Meld. St. 7 (2009 – 2010)
“Kvalifiseringsprogrammet ble
lovfestet fra 1. november 2007 som et tilbud i kommuner med NAV-kontor
(Som om Oslo ikke hadde det)!
Programmet vil derfor først være landsdekkende fra 2010.”
http://bit.ly/foPuPZ
Jeg spør igjen hvorfor jeg ikke ble tilbudt et slikt opplegg (da jeg uten min viten var på Arbeidsteamet og slett ikke Rehabiliteringsteamet i disse to årene)
Steinhaugen: “Kvalifiseringsprogrammet – - – at du skulle ha blitt tilbudt det 01.01.2010?” … ?
Jeg svarer at det ville være naturlig for dem som visste at jeg hadde vært langtidsmottaker av sosialhjelp i to år – å se på om jeg kunne komme inn der, fordi det er ganske unaturlig at en universitetsutdannet person mottar sosialhjelp i over to år.
Steihaugen forsøker å vri seg unna ved å påstå at “spørsmålet i min sak hele veien har vært at “hvordan er situasjonen din nå”?
Er du arbeidsfør og i tilfelle – i hvilken grad.
Det er ikke noe sosialkontoret alene kan ta stilling til, det må skje i samarbeid med deg”!
Jeg: “HVORDAN har dere “samarbeidet med meg” – Fortell meg det”!
Steinhaugen svarer at det jo er dette som har vært “utfordringa” og det er jo nettopp det vi ikke har klart å få til, men det kan ikke tilskrives sosialsenteret alene, Jeanine…
Jeg svarer at det kan det!
Jeg spør Steihaugen om hun var den som var John-Arne Kolstø sin sjef – svarte han for deg i juli 2009?
Steinhaugen svarer at det ikke var hun som var hans nærmeste leder, men at hun på toppen var lederen – ja!
Jeg spør hvem som var hans nærmeste leder.
Steinhaugen: “NÅR DA”?!
Jeg gjentar…
Steinhaugen: “Marit Gunnes var hans nærmeste leder da”!
Jeg spør hvorfor møtereferatet med Kolstø ble makulert og underslått, etter at jeg hadde sittet i møte med ham i nær en time.
Steinhaugen: “Ja men her er det ingenting som er makulert og underslått”!
Jeg: “Han satt og – man hører det på opptaket at han satt og skrev notater i hele møtet om min helsetilstand, og hva han lover meg å få i stand av samarbeid med Nav og lege og i det hele tatt – i nesten EN TIME.
Etterpå forklarer flere personer meg ved deres kontor, at det IKKE er skrevet noe referat fra den timen!
(Møtereferatet fra timen med Kolstø):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 5
http://bit.ly/cdYGKF
Steinhaugen: “Nei men om det er “glemt” å referatføre noe her, så betyr ikke det at vi har makulert og underslått det”.
Jeg svarer neivel, og spør om de i så fall kan spa frem referatet og oppfølgingen som ble lovet meg men som de forklarer meg at er “blitt borte” – kan de fremskaffe møtereferatet og lovnadene på en eller annen måte – fra arkivet?
Steinhaugen: “Men det at oppfølgingen som ble lovet deg eller oppfølgingen som du ble tilbudt Jeanine Horntvedt, må nødvendigvis skje i samarbeide med deg” (?!!!?)
Jeg: “Jeg møtte med John-Arne Kolstø for å få til et samarbeidsmøte om det, vi satt i nesten en time, det var veldig belastende for meg, jeg hadde nettopp kommet fra øyelege og fått vite at jeg hadde grå stær og har flere funksjonshemminger ellers, det krever veldig mye av meg, han noterer… du er jo ikke DUM - du skjønner hva jeg sier til deg!
Etterpå så har det møtereferatet og all oppfølging blitt underslått ved dette kontoret!”
Steinhaugen: ”Du har på en måte tidligere vært klar på at du ikke ønsker et samarbeide med Nav”
Jeg svarer at nei, jeg forsto jo at et samarbeide med Nav måtte komme i stand og at jeg sommeren 2008 hadde forelagt for de to jentene som innkalte meg til møte på sosialkontoret – min saksbehandler Amundsen (Trude Sørheim) og Larsen (Malin Karina) hele den forferdelige situasjonen jeg sto i med Nav (Arbeid).
To ganger hadde jeg møte med dem!
(Les møterefetratene nederst i denne posten):
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
Del 6
http://bit.ly/9V1i2P
Jeg ba dem hjelpe meg – HVA KAN GJØRES? At det måtte for dem gå an å kontakte Nav for å få til et samarbeid, og at jeg ikke lenger kunne leve i den situasjon jeg beskrev for dem!
Hva har da blitt gjort angående det?
Ingenting!
Steinhaugen: “Nei. Men det skyldes ikke sosialkontoret alene, der har du faktisk et ansvar, og det har ikke vært lett å få til et samarbeid rundt deg. Nettopp fordi at du har vært veldig tydelig på at du ikke ønsket at vi skulle snakke med Nav“…
Jeg svarer at i møtet med Kolstø så kom det jo klinkende klart frem at han skulle få i stand et samarbeidsmøte med Nav, og da forteller jeg ham om alt maktmisbruk jeg har blitt møtt med fra derfra, og ber ham om å skaffe andre personer i samarbeidsmøtet enn de som har deltatt i dette, bl.a Tom Pettersen og de andre personene som satt og motarbeidet meg i det møtet som jeg hadde med dem 29.…
Steinhaugen: “Men Jeanine – Vi kan ikkje STYRE Nav Stat.
Den makta har vi faktisk ikkje! Og æ kan
LOVE dæ at det er INGENTING æ mere ønske – både for din del og vår del,
enn at det skulle komme til en løsning i din situasjon“…
Jeg: “Ja men det er fullstendig P*SSPRAT! Nå er dere redde fordi jeg har gått til rettssak og stevnet dere.
Men før det, så har ikke dere gjort en DR*TT, jeg har blitt jævlet med på alle mulige måter – Marit Gunnes sendte meg over til et postkontor for å heve en sjekk som ikke har kunnet bli hevet på Posten siden 1999!
(Les mer om dette her):
Nav Sosial – Herske- og utmattelsesteknikker kontra etiske regler for Oslo Kommune og vanlig anstendighet.
http://bit.ly/yYtQtG
Jeg har opptak av samtlige samtaler med deres medarbeidere der, og Gud hjelpe dere!”
Steinhaugen svarer at det er hun klar over at jeg er, og gjentar – “men det er hvertfall ingenting æ mer ønske, enn at vi ska komme til en løsning“… og jeg svarer at dette sier hun fordi hun vet at samtalen blir tapet.
Steinhaugen sier at hun har vært klar på – og hatt et ØNSKE “for MIN DEL” om at det skulle komme til en løsning, men at du som sagt har vært avgjørende i samarbeidet, “og det har vært utfordrende”!
Jeg: “Å gudameg – Du eier ikke skam i livet – men det vet jeg jo!
I møtet med Kolstø sier jeg jo tydelig at jeg vil at et samarbeidsmøte med Nav skal komme i stand, men da med helt andre personer enn de som har trakassert meg.
Dermed så sier han at det kan ikke han ta stilling til, det må han diskutere med sine overordnede her på dette kontoret.
Og da forstår jeg at det er Marit Gunnes og DU som har stanset videre samhandling med Nav, for det kom tydelig frem at nå må vi ta et møte med Nav angående spørsmål om uføretrygd."
Steinhaugen; “Men vi kan ikke bestemme hva Nav Stat ska” …
Jeg: “Men hvorfor forsvinner møtereferatet og lovnadene som han satt og nedtegnet“…
Steinhaugen: “Men vi kan ikke legge sånne premisser, Jeanine Horntvedt.
Det er det faktisk Nav Stat sjøl som har regien på!
Sånn e det bare.
Vi kan ikke bestemme hvilke persona som ska være med i samarbeidet rundt deg“…
(Se for sammenlikning utdraget fra Helsedirektoratet litt lenger nede i denne posten hvorfra jeg trekker ut følgende sitat):
"Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse."
http://bit.ly/9FlVCV
Således vil det kunne være rimelig å slutte at den "skjulte" agendaen for aktørenes konsekvente underslag av orientering til meg om mine rettigheter - ikke minst deres veloverveide unnlatelse av å iverksette et samarbeid med deres gode innklagede kolleger ved Nav Arbeid ved hjelp av å samarbeide med meg om Individuell Plan og på bakgrunn av deres viten om min fastlåste sak med Nav Arbeid, vil dreie seg om beskyttelse av egne interesser innenfor et kameraderi som hegner om sin interne selvoppnevnte "justis" overfor en varsler som har gått ut med fullt navn på deres kolleger og skrevet blogg- og avisinnlegg om aktørenes nøye koordinerte myndighetsmisbruk.
Herunder siterer jeg fra posten (del 6 som jeg tidligere har linket til) der jeg har et møte med to ansatte ved sosialtjenesten i Bydel Nordstrand rett etter at tre av Nav Arbeids innklagede aktører hadde satt sine underskrifter på den falske rapporten som tok fra meg Yrkesrettet Attføring og sendte meg rett over på sosialen (noe som kan leses litt om bl.a her:
Falsk forklaring (ordrett gjengitt) og grovt misbruk av stillingsposisjon, bidrar til og stanse Yrkesrettet Attføring:
http://bit.ly/btWVJt
Jeg forteller dem utførlig om de overgrep jeg har erfart fra Nav Arbeid, og oppgir at to av de innklagede aktørene er Ingrid Raab og Eirin Bjerke.
Jentenes ordrette respons:
"Javel. Så det er "Ingrid" og "Eirin" som har vært dine saksbehandlere"....
De får en mail fra meg rett etter hvor de kan lese møtereferatene jeg hadde gjengitt på Aftenposten Debatt, for at de raskere skulle kunne sette seg inn i den forferdelige situasjonen jeg befant meg i, og bistå meg med nødvendig tett oppfølging. Debattcentralen er stengt, men referatene er de samme (noe mer info er dog lagt til etterpå) som er satt inn på blogg:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
Tapet møtereferat av 12.06.2008 hos OPT – ekstern samarbeidspartner av Nav, der grove represalier tok plass
http://bit.ly/dls5B3
Tapet møtereferat av 02.07.2008 der innklaget aktør bruker mine funksjonshemminger mot meg
http://bit.ly/a0wCb1
Jentenes overordnede er Marit Gunnes, som svarer for sosialsjef Vildgun Steinhaugen.
Deretter stanses all videre samhandling og oppfølging før den en gang har begynt.
Forsvarlig og tilstrekkelig livsopphold er ikke en gang et tema, møtereferater og lovet oppfølging makuleres og ignoreres, falske opplysninger blir gitt, klager blir arkivert uten behandling, essensiell informasjonsplikt utelatt, provosering og raljering bedrives, nødhjelp blir enten avslått eller utposjonert fra mitt eget fremtidige livsopphod slik at dette minsker tilsvarende, samt at flere uker med livsopphold underslås (dette kan dokumenteres med sosialkontorets egen regnskapsutskrift som jeg har fått - hvilken jeg forholdte meg til da jeg sendte klage på dette til sosiallederen - noe som forøvrig prellet av som vann på gåsa).
Da jeg konfronterte henne med underslaget i telefonsamtale like etter, er hennes ordrette respons (tapet):
"Jeg kan forstå at du kan OPPLEVE det slik, og jeg tviler ikke på at du OPPLEVER det sånn som du beskriv det.
“Men VIRKELIGHETEN er IKKE SÅNN SOM DU BESKRIVER DEN!”
Fra bloggposten
Rapport: Nav-saksbehandlere – Nav Nordstrand sosial:
http://bit.ly/bMLPNv
(Telefonsamtalen forts): Jeg: “Hvorfor får ikke jeg noen som helst tilbakemelding etter møtet jeg har med Kolstø annet enn møtereferatet “er ikke der” – det “eksisterer ikke“?
Hvorfor får jeg kun den meldingen?!
Da må jo dere kunne inngå kommunikasjon med meg etter det, og skrive til meg i det oppfølgingsansvaret dere har – og vise at jeg kan ha tillit til dere, at vi beklager, vi har forsøkt å snakket med Nav, vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøve sånn og sånn – men det har ikke gått – hva gjør vi nå!”
Steinhaugen: “Vi kan ikke si at vi har prøvd å få vekk Tom Pettersen, vi har prøvd sånn og sånn – før det ligg faktisk langt utafor vår myndighet!”
Jeg: “Men hvorfor får jeg ikke noe som helst kontrabeskjed om dette her – Hva blir iverksatt nå? Du vil ikke ha Tom Pettersen – hva gjør vi nå!
Altså – Det var jo INGENTING som gikk derfra i noe videre samarbeid.”
(Her legger jeg til følgende viktige orientering for hvorfor jeg valgte å fremheve akkurat Pettersen):
Tom Pettersen var den innklagede aktør som i samarbeid med (også innklagede) Eirin Bjerke ved Nav Arbeid skulle klargjøre dokumentene i min varslersak på dem, og som hadde ansvaret for å sende disse til Nav Klage- og Anke Sør som videre skulle ta en sekundær gjennomgang før saken ble oversendt Trygderetten.
Men de innklagede aktørene underslo dokumentasjonen i hele 8 måneder uten min viten, og Tom Pettersens enhetsleder Anne Mette Bakke dekket ryggen hans ved å gi meg falske opplysninger der hun la hele skylden over på Klagenemnda for dette.
Hele bakgrunnen står å lese i følgende post:
NAV Nordstrand Arbeid underslår min klage til Trygderetten i hele 8 måneder – og lyver til meg om det!
(Utdrag):
Når jeg ringer Bakke første gang 04.08.2009 er hun ikke klar over hva saken gjelder, enda jeg forklarte denne omstendelig for fungerende avdelingsleder Kjersti Smørvik i telefonsamtale 30.07.2009 da Bakke enda var på ferie.
Jeg orienterte henne derfor blant annet om det følgende;
Grovt maktmisbruk samt utskriving av meg fra tiltaket jeg var i på bakgrunn av falsk forklaring fra de aktører jeg hadde innklaget, og Tom Pettersens unnlatelse i flere måneder av å sende min endelige klage til Trygderetten.
Bakke sier at hun ”skal ta og prate med “Tom” om hva som kan ha skjedd”, og ringe meg opp igjen.
Hun ringer meg tilbake 05.08.2009 og ”orienterer” meg om at min klage ved en feiltagelse var blitt arkivert hos NAV Klage- og Anke, slik at det har skjedd en ”feilarkivering”!
Hun forteller at Tom Pettersen hadde sendt klagen fra seg på riktig måte, men at NAV Klage- og Anke hadde arkivert den (…)
Stangeland (v/klagenemnda)
opplyser meg om at denne ”redegjørelsen” fra NAV Nordstrand ikke
medførte riktighet. Min sak hadde aldri blitt registrert i Arena verken
da eller etterpå sa hun (…)
Jeg spurte henne også om det ikke bare hadde vært for dem å hente frem min sak fra arkivet hvis Stangeland hadde arkivert denne, og hun responderte med akkurat det samme som Hauge hadde forklart meg i går, at det er nettopp her problemet ligger;
”NAV Klage- og Anke hadde aldri mottatt sakens dokumenter fra NAV Nordstrand, så disse kunne derfor umulig ha blitt hentet opp fra arkivet da de ikke var lagret der!:
De hadde ingen dokumenter å lagre”! (…)
(Sitat slutt).
http://bit.ly/aSnrTJ
Det viste seg etterhvert at Pettersen og Bjerke aldri hadde sendt dokumentene i saken fra seg slik de var pålagt å gjøre i slutten av januar 2009 – selv etter at de mottok flere purringer fra Nav Klage- og Anke Sør med etterlysning av disse.
De presterte sågar å gi Klagenemnda falske skriftlige tilbakemeldinger om at “NÅ var de oversendt” (dette ble opplyst meg av ansatte i klagenemnda i tapet telefonsamtale)!
Som om ikke det var ille nok, kommer jeg her til hovedpoenget:
Anne Mette Bakke var altså Tom Pettersens enhetsleder!
OG:
Avbildede Anne Mette Bakke ( t/h i art. under) viser seg til alt overmål å være i jobbrelatert partnerskap med ingen ringere enn sosialsjef Vildgun Steinhaugen (i midten). Steinhaugens sjef - Bydelsdirektør Per Johannessen t/v:
14.12.2010: NAV Nordstrand offisielt åpnet
21.10.2010: “Som siste bydel i Oslo og nest sist i hele landet får Bydel Nordstrand en felles dør til hjelp“
Det nye kontoret blir ledet av Anne-Mette Bakke og Vildgun Steinhaugen, de er såkalt ledere i partnerskap (…)
http://bit.ly/gGuYXNTom Pettersen og Eirin Bjerke var også to sentrale aktører i møtet jeg ble innkalt til med etatens panel av 29.04.2008, som truet meg med å ta fra meg hele Attføringen hvis jeg
1. ikke gikk tilbake til de aktøren hos deres samarbeidspartner OPT som jeg hadde innklaget for sjikane (og hennes sjef som ignorerte varslingen, som etterpå viste seg at skulle være tilstede – de to mot meg i fortsettelsen på “tilretteleggingstiltaket”
2. Underkastet meg en omfattende psykologisk utredning.
Les alt her:
Tapet møtereferat av 29.04.2008 med Nav Nordstrand Trygd
http://bit.ly/d0Ms37
(Det
siste som har tatt plass per 21.01.2012, er at jeg i går sendte
Navdirektør Joakim Lystad orientering/klage på bl.a at hans ansatte har
blåst instruksene han har gitt dem en lang marsj hva angår hans pålegg
om at jeg måtte bli orientert om hvem det ville være som skulle stå
ansvarlig for å behandle min søknad om uførepensjon - et svar han raskt
sendte meg etter at jeg hadde sendt ham kopi av hele søknaden over mail.
Der ba jeg ham om bistand overfor kameraderiet i Bydel Nordstrand, og om
at han personlig måtte besørge at ingen av de innklagede aktører eller
“klikken” rundt disse måtte ha noe å gjøre med søknaden.
For
to dager siden fikk jeg tilfeldigvis vite av en resepsjonist ved Nav
Nordstrand at Anne Mette Bakke fadderullan meg var overordnet “den ukjente
saksbehandleren” som ingen aktører ved Nav Nordstrand Sosial har ønsket å
gi meg navnet på.
Bakke er altså en av de mange aktører som er innklaget i min sak, men på det nåværende tidspunkt skal vel ikke dette komme som noen bombe!
Selv etter inngående oppfordring fra meg om å motta navnet på saksbehandler, formidlet til resepsjonist som skulle bringe dette videre til Bakke for to dager siden da Bakke ikke var til stede, gir Bakke meg ikke navnet på denne i mailen jeg mottar fra henne i går!
Hun påstår derimot at jeg ikke har levert inn papirer med underskrift som de har bedt om for lenge siden.
Men det har jeg! – Udiskutabelt og i tide!
Med dette, håper jeg at de bakenforliggende motivene for sosialkontorets konsekvente unnlatelser av adekvat bistand overfor meg, underslag av møtereferater og nekt av sårt tiltrengt hjelp til å ta tak i lovbruddene som var begått av aktører ved Nav Arbeid i form av dialog mellom dem, meg og etatene imellom hva angikk prosessen med min søknad om uføretrygd - hvilket er dem lovpålagt blant annet under forskriftene i Individuell Plan, vil stå som rimelig klare for leseren.
Herunder fremhever jeg enda en gang, relevant utdrag fra Helsedirektoratet i tilknytning til overnevnte:
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan (...)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk (...)
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
http://bit.ly/9FlVCV
(Telefonsamtalen forts):
Steinhaugen: “Hvis det e slik at du på en måte e arbeidsufør – ikke kan være i jobb. Medisinsk lege i samarbeid med deg, som skal på en måte utrede mulighetene for en trygd.
Det e faktisk ikke sosialkontoret det overordnede ansvaret hviler på!”
Jeg: “Nei, men dere har jo et ansvar for å koordinere samarbeid med andre etater for å få til et best mulig samhandling med meg, skrive en personlig plan – individuell plan – det har aldri blitt gjort!
(Jeg viser herunder til Kompetanse i NAV-kontoret Overordnede prinsipper og føringer
20.12.2007 revidert etter drøfting med Arbeids- og velferdsforvaltningens hovedorganisasjoner
UTDRAG:
"Den kompetansen og de ressursene som står til disposisjon for den enkelte bruker, skal ikke være avhengig av organiseringen av det enkelte kontoret.
I tilfeller hvor et NAV-kontor selv ikke har tilstrekkelig med kompetanse til å kunne ivareta en brukers behov, må NAV-kontoret sørge for å hente inn kompetanse, og koordinere tjenesten til brukeren"(...)
5.4 Lokalt nivå.
KOMMUNEN (…) Har eget ansvar å sørge for at de kommunalt ansatte i NAV-kontoret har tilstrekkelig kompetanse til å kunne utføre sitt arbeid på en faglig forsvarlig måte.
Dette er regulert i Lov om sosiale tjenester § 2-3 (…)
http://bit.ly/cZwOu7
Jeg vil i denne forbindelse sterkt understreke at sosiallederen via min saksbehandler var krystallklar over min dramatiske livssituasjon som gikk ut på at jeg i lange perioder med alvorlige sykdommer hadde stått fullstendig uten fastlege eller legehjelp på grunn av at første legen ikke ville ha meg som pasient fordi han var "venn med min forrige fastlege" (JA, DET BLE TAPET) og påfølgende lege nektet å ta meg i mot da jeg etterhvert fikk utestående regninger på grunn av dårlig økonomi, samt nektet å bistå meg i saken med Nav.
Dette orienterte jeg mine saksbehandlere om - bl.a Trude Amundsen Sørheim allerede i 2009, hvilket kan leses mer om i Del 6.
Min tredje fastlege sluttet plutselig.
Da Steinhaugen ble opplyst om at jeg hadde utestående beløp hos lege og jeg søkte om å få dette dekket, trenerte hun utbetalingen som omsider ble innvilget meg i unødvendig lang periode før denne var legen i hende.
Utdrag fra Del 6 og en av de tapede samtalene jeg har med Amundsen i en periode da jeg var så syk at jeg omtrent ikke klarte å ta vare på meg selv: "
"Ja men nå står jeg oppe i en såpass vanskelig situasjon, jeg trenger koordinert hjelp fra lege og fra sosialkontor og at du gjør jobben din og følger opp når det er såpass krise.
Jeg får ikke medisinsk hjelp" ...
I Del 6 viser jeg også til at Amundsen og Larsen "de to jentene" får meg til å skrive under på fullmakt for at sosialkontoret skal kunne innhente hele min legejournal - hvilket jeg gjør. Året er 2008.
Møtet er tapet.
Journalen ble aldri innhentet.
Da jeg ved et tilfelle nektes nødhjelp, får vite at jeg skal leve på 500 kr i hele 9 dager og klager på dette til Ombudet som ikke hjelper meg, gir Ombudet meg i sitt svadatilsvar bl.a følgende opplysning 06.08.2010: "Sosialkontoret har informert Ombudet om at man savner dokumentasjon fra lege på Deres sykdommer"!
Les hele saksgangen her:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9
Jeg sendte til alt overmål sosialsjefen orientering over mail, innholdet i samtlige poster jeg publiserte på "Wordpress" - så også serien i 6 deler:
Listen over alle bloggposter:
http://bit.ly/hwKs7V
Steinhaugen har dermed gjennom flere år vært svært godt oppdatert på alt av lov- og regelbrudd samt det totale fravær av anstendighet og forsvarlig yrkesutøvelse som kontinuerlig har tatt og tar plass overfor meg, selv om jeg husker at hun et sted i samtalen vi har presterer enda en monumental ansvarsfraskrivelse - det å svare meg at hun ikke hadde full oversikt over alt det hennes underordnede bedrev (ikke oppført i referatet her enda - og jeg orker ikke lete meg frem til stedet i opptaket dette kommer frem).
Men jeg var såpass opprørt at jeg på det tidspunkt ikke erindret dette sentrale aspektet.
(Forts): Steinhaugen kjører på med dødsforakt” Du har SELV et ansvar også!
Du kan ikkje legge det hele og fulle ansvaret over på sosialkontoret“…
Jeg har på dette tidspunkt fått nok av at alle grove unnlatelser og klare lovbrudd begått av sosialtjenesten over flere år forsøkes projisert over på meg – uten unntak – at det i bunn og grunn vil være jeg selv som angivelig må stå som hovedansvarlig for dette, og roper:
“Du VÅGER ikke å ta den tonen til meg! Du VÅGER IKKE!!
Jeg: “Du behøver ikke dra den attityden der, du vet UTMERKET GODT hva dere har bedrevet overfor meg!
Og hvorfor har det ikke blitt skrevet noen individuell plan til meg på to og et halvt år?”
Steinhaugen: “Det har ikkje vært vurdert, at du e på en måte i målgruppa for Individuell Plan!
Æ kan heller ikkje registrere noen steder at du har meldt ditt behov for en koordinator på en Individuell Plan!”
(Jeg legger til det følgende for ytterligere å synliggjøre dette ufattelige lovbruddet begått av øverste leder ved sosialkontoret da hun her - bevisst og med forsett, tar og villeder meg for å dreie min oppmerksomhet vekk fra realitetene.
I stedet projiserer hun snedig den grove tjenesteunnlatelsen som taktisk har pågått over flere år, over på meg):
HELSEDIREKTORATET
Individuell plan. Justert og oppdatert mot endringer i gjeldende lovverk, forskrifter og rundskriv pr 01.01.2010:
(…) I tillegg til at tjenestene har plikt til å gi generell informasjon om sin virksomhet, har tjenesteyterne plikt til å informere aktuelle tjenestemottakere og pårørende de kommer i kontakt med om mulig rett til individuell plan.
Plikten omfatter også å gi nødvendig konkret veiledning og bistand til at tjenestemottakeren og/eller pårørende kan ivareta sine rettigheter.
Dette kan for eksempel innebære å gi hjelp til å komme i kontakt med den instansen som kan gi ytterligere informasjon og eventuelt igangsette planarbeidet, jfr kap 1.4 ovenfor om systemansvaret.
Veiledningsplikten følger både av forvaltningsloven og av særlovgivningen.
5.2 Koordinatorens arbeidsoppgave
Koordinatorens arbeidsoppgave er å sikre oppfølgingen av tjenestemottakeren og en god framdrift i planprosessen (...)
Det er viktig at tjenestemottakeren blir trygg på at tjenesteapparatet arbeider til beste for henne eller han (...)
9. Samarbeidsparter
Det er ofte nødvendig å samarbeide med etater utenfor helse- og sosialtjenestene for å kunne utarbeide et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, samlet i en individuell plan.
I forskriftens § 6 understrekes at «Har tjenestemottakeren behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, skal kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket samarbeide med disse.
Denne type samarbeid står blant annet sentralt i forskrift om habilitering og rehabilitering.
Ordningen med individuell plan består av:
• en tjenesteyter som har hovedansvaret for oppfølgingen av tjenestemottakeren, i praksis kalt koordinator
• en kartlegging
• utarbeiding av et plandokument i et samarbeid mellom tjenestemottaker og relevante sektorer, etater og nivåer (…)
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet
om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne
fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er
tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21,1998-99) (…)
Verken kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven gir en bestemt instans noen sterkere plikt enn en annen.
Ansvaret innen spesialisthelsetjenesten er entydig plassert hos helseforetaket, og ansvaret innen psykisk helsevern er tillagt den enkelte institusjon.
Dette innebærer at den instans som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at en slik plan blir utarbeidet.
Det er viktig å presisere at tjenestemottaker som har rett til individuell plan etter denne forskriften også ofte vil ha behov for tjenester fra andre tjenesteytere eller etater, f. eks Arbeids- og velferdsetaten og skoleetaten.
Etter bestemmelsen første ledd annet punktum har kommunens helse- og sosialtjeneste og helseforetaket en plikt til å samarbeide med disse.
1.4 Ansvar for at det utarbeides individuell plan
1.4.1 Den enkelte tjenesteyters ansvar
Flere instanser er pålagt å utarbeide en individuell plan etter sosial- og helselovgivningen,
se punkt 1.1 (…)
Forskrift om individuell plan inneholder en presisering om at den delen av kommunens helse- og sosialtjenester eller helseforetaket som tjenestemottakeren henvender seg til, har en selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes.
Dette gjelder uavhengig av om tjenestemottaker mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet (forskriftens § 6 første ledd) (…)
3. Felles ansvar – ulike roller
3.1 Ansvar og rollefordeling
Ansvar for utarbeidelse av individuell plan er som nevnt forankret i flere lovverk.
Dermed er ansvaret definert likelydende for mange ulike tjenester.
Prinsippet om felles ansvar er begrunnet i at tjenesteyterne ikke skal kunne fraskrive seg ansvar før rollefordeling og ansvar for oppfølging er tydelig forankret og avtalt (St.meld nr 21, 1998-99)3.
http://bit.ly/9FlVCV
Mer informasjon i bloggpostene:
Individuell plan – Ansvar – Utarbeidelsen av planen skal skje gjennom et samarbeid mellom ulike tjenesteytere og etater:
http://bit.ly/9RSuFsSosialtjenesten – Om å holde orden i eget hus. Hvordan blir brukeren møtt?
http://bit.ly/9mRaTO(Forts): Jeg: “Du tror du virkelig har alt på ditt tørre, du. Det her blir litt for mye for meg”!
Og hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling når dere SER – og med skriv fra LEGE at dette må jeg få tilbake – jeg er alvorlig syk.
Jeg har skrevet til deg – også i mail at jeg ikke lenger klarer å holde på maten.
Jeg trenger også en dyr undersøkelse, hvilket Mølstad (Birgitte – den ene Teamlederen ved kontoret) avslo.
Hvorfor får jeg ikke tilbake min månedlige utbetaling”?
Steinhaugen: “Det har du fått svar på”
Jeg; “Fra hvem da”?
Steinhaugen: ”Har du ikke sett de tidligere tilbakemeldingene”?
Jeg: “Ikke annet enn det at Fylkesmannen satte gal dato og årstall og harvet gjennom klagen fra meg (på sosialkontoret og oppdeling av livsopphold) med lav ljå” og sa at han ikke kunne se at det var begått feil her.
Men det er det!
Jeg forklarer at jeg har blitt sykere og sykere av denne behandlingen, at blodtrykket mitt har steget til 180 over 110, noe som er spesielt farlig for en diabetiker.
Dette på grunn av dårlig kosthold grunnet minste sosialhjelps norm i over to og et halvt år.
Jeg har også hatt tre akuttinnleggelser ved Ullevål.
Enda velger dere å opprettholder delingen uansett, enda jeg sendte mail til dere om at det er direkte uforsvarlig å fortsette å gjøre det dere bedriver nå.
Jeg vil ha tilbake min månedlige skjerv.”
Steinhaugen:”Men du får ikke tilbake din månedlige skjerv her. Det gjør du ikke!”
Jeg: ” Dere vet jo om en aldeles uholdbar helsetilstand”?
Steinhaugen: “Har du vært i kontakt med Nav vedrørende kostnader – mat for diabetes og slikt”?
Jeg svarer at det har jeg, men de har svart meg at det er ikke slikt opplegg lenger.
Man må skrive av noe utgifter av på skatten, og de har ikke noe med det å gjøre.
Steinhaugen: “Du har ikke fått grunnstønad for diabetes heller”?
Jeg svarer at nei, ikke får jeg det ifølge samtalen jeg hadde med det kontoret, “og du vet jeg taper alt (opptak)”!
Jeg gjentar at jeg må få tilbake mitt månedlige livsopphold, og ikke oppdelt 1300 kroner i uka da jeg er svært syk – “Det går ikke i den livs og helsesituasjonen jeg er i! Hvordan forsvarer du det, det skulle jeg like å vite”?!
Steinhaugen: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du får i porsjon”!
Jeg klarer ikke å fatte svaret jeg mottar, og roper “HVA”?!?!
Steinhaugen gjentar like uinteressert: “Du får ukentlige utbetalinger av ditt livsopphold, som du henter her”!
Jeg: “Men du sikrer meg ikke FORSVARLIG LIVSOPPHOLD hvilket jeg har redegjort for i veldig mange mail til dere?
Jeg har lenge vært i en prekær akutt livssituasjon hvor helsen min har blitt verre og verre. Jeg klarer ikke å områ meg.
Hvordan kan dere opprettholde denne j*velskapen med å gi meg så lite hver uke!?”
Steinhaugen: “Det handler ikke om j*velskap. Det handler om å sikre at du gjennom fire uker får et FORSVARLIG LIVSOPPHOLD.
Jeg: “Det er jo IKKE FORSVARLIG! Jeg har jo blitt mye sykere av dette her”!
Steinhaugen: ”Har du sykdommer så må du søke Grunnstønad, æ vil gjerne se det avslaget”!
Det e faktisk slik, at man med diabetes kan få Grunnstønad og det må du søke, og så må vi se om det kommer et avslag til legen din.
Det e jo heller ikke slik, at diabetes nødvendigvis fører til fordyret kosthold!” …
Jeg: “Da må jeg bare legge på røret! Takk! Hei!”
SAMTALEN AVSLUTTES
Les ytterligere historie som ligger til grunn for misbruket av myndighet her:
Forbrytelser i den Offentlige Tjeneste (Del 1).
http://bit.ly/wNvMow
Mailen/klagen til Lystad som inneholder link til denne posten som jeg ba om at måtte bli lest, er sendt med kopi til Byråd og Helsetilsyn.
Les mer i disse postene som jeg også skrev at måtte leses:
NAV Nordstrand Sosial: Informasjon om grovt maktmisbruk – fortsettelse av serien i 6 deler.
http://bit.ly/aD9pT9‘
Nordstrand Sosialsenter – Marit Gunnes, Trude Amundsen Sørheim, Anette Jørve og Vildgun Steinhaugen. Slik behandler de brukere som leverer klager på tjenestene:
http://bit.ly/bHqUv7
På Nav med balltre – Del 2
http://bit.ly/x0cn7n Når den menneskelige lovgivning avviker fra fornuften blir den ond. Den mister sin karakter av lov og blir snarere en form for vold.
http://bit.ly/ejaH4
Del to og tre i serien jeg laget i 6 deler om kameraderiet i Bydel Nordstrand:
Når utbredt ukultur og kameraderi utgjør selve limet og de overordnede føringene i Forvaltningen.
dreier seg om annen person "X" som tilkjennega overfor sin Fagforening i Bydelen at hun kom til å sende inn en klage på sosialleder Vildgun Steinhaugen.
Deretter - i et møte hun ble innkalt til av Attføringsutvalget i Bydelen, ble hun overfalt med sanksjoner av et format som ville knuse henne psykisk fysisk og økonomisk, og bunnlinjen var at hvis hun ikke droppet klagen på sosiallederen så ville de aldri mer skaffe henne arbeidstreningsplass!
Snedig nok hadde de ikke innkalt Steinhaugen til møtet, men baserte seg i stedet bevisst på å sjikanere, manipulere og synse rundt hva som egentlig hadde tatt plass hva angikk klagen som sto på trappene – konsentrert mot Xs versjon av saken alene.
Overnevnte utelatelse av den andre part i møtet, samt at møteagendaen skulle dreie seg om verbale overfall og grovt misbruk av myndighet i stedet for “Veien videre mot arbeid” som det ble opplyst i møteinnkallelsen X hadde mottatt, er bevis nok for det oppsiktsvekkende kameraderiet som pågår i Bydelen – alle navngitte aktører i mellom.
Den ene representanten fra Fagforeningen deltok implisitt i sjikanen ved å unnlate påkrevde innvendinger mens sjikanen pågikk, og når hun endelig åpnet munnen var dette kun for å bidra til panelets sanksjoner og villedning overfor medlemmet.
Med sine uttalelser, tydeliggjorde Wenche Dahl at hun tok overgripernes påstander for absolutter!
(Dette, etter å ha sittet og forsvart sosialsjefen overfor X klagepunkter i foregående møte som vi hadde kun med henne og en person til i Bydelen, noe som Del 2 starter med.)
Etter møtet som jeg var med på og tapet, geleidet jeg personen (X) til nærmeste restaurant der hun holdt på å kollapse.
Hun gikk også ut på toalettet og kastet opp.
X ble såpass dårlig av behandlingen at hun en tid etter måtte trappe opp til dobbel dose blodtrykksmedisiner.
Les hele de tapede referatene her:
Del 2
http://bit.ly/d23aa8
-
Del 3
Unnskyld at jeg ler høyt men jeg har nettopp gitt opp en sak mot NAV selv etter at de rota bort en jobbkontrakt og 3 år senere krevde 70 000 tilbakebetalt for feil utbetalt ytelse.
SvarSlettjeg har hatt alt for mange slike samtaler selv. desverre var jeg ikke like smatr som du og tok dem ikke opp...
Å nei, det høres jo helt forferdelig ut! Er det hele uavklart enda? Jeg håper det løser seg. Vel - opptak løser fint lite, i alle fall i min sak. Underlig nok. Nå har jeg nettopp sendt relevante lydopptak sammen med dette referatet til Navdirektør Lystad, Byråden og Helsetilsynet. Så får vi se hva som skjer...
SvarSlett